I pressens etiske regler står det blant annet at journalisten skal «opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen». Du kan lese mer under overskrift 3 i Vær Varsom-plakaten.
Bruk av kilder
Journalister bruker vanligvis flere vitner til en hendelse fordi førstehåndskilden kan huske feil, ha glemt noe, eller kan ha egeninteresse i å framstille det som hendte, på en spesiell måte. En sak skal ideelt sett være objektivt framstilt.
Journalister bruker også mye tid på å finne ikke-profesjonelle førstehåndskilder som kan stille som case i sakene deres. Kildenes funksjon blir da å representere holdningene eller erfaringene til folk flest.
Personer som ikke nødvendigvis er klar over virkningen av sine uttalelser, må journalisten ikke utnytte. Dette gjelder for eksempel mennesker i sjokk eller sorg. De vil være mye mer sårbare enn en medievant politiker.
Vurdering av informasjon fra muntlige kilder
Har kilden et politisk eller økonomisk motiv for å stille opp som kilde, må du vurdere spesielt kritisk opplysningene kilden kommer med. Det hender at profesjonelle informasjonskilder framstiller seg som nøytrale, uten egentlig å være det. Du kan sjekke bakgrunnen til vedkommende og finne ut av hva kilden har uttalt seg om tidligere. Du kan også undersøke med andre kilder om opplysningene stemmer.
Greit å vite om bruk av sitater:
- Journalister har ikke rett til å trekke sitater ut av sin sammenheng.
- Journalister kan skrive om sitater så lenge det de skriver, uttrykker samme mening.
- En kilde kan ikke kreve å få trekke tilbake sitater og endre mening etter at intervjuet har funnet sted.
- En kilde kan ikke få endret på journalistens titler, ingress, bildetekster og egne betraktninger.
- Kilden må få mulighet til å rette opp faktiske feil.