Hopp til innhold

Fagstoff

Laktoseredusert kost

Det er mange som mener at de ikke tåler melk, men bare et fåtall av disse er faktisk allergiske eller intolerante for melk. Og i de fleste tilfeller er det da laktoseintoleranse det er snakk om.
To små jenter drikker melk fra hvert sitt glass. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Mangel på laktase

De som har laktoseintoleranse, har for lite laktase i tynntarmen. Resultatet er at melkesukkeret ikke blir klippet opp, og at det dermed ikke kan bli sugd opp i tynntarmen. Siden melkesukkeret ikke blir sugd opp i tynntarmen, passerer det videre til tykktarmen. Tykktarmen kan ikke suge opp laktose, og melkesukkeret vil derfor føre til irritasjon og diaré. De fleste laktoseintolerante vil også være plaget av magesmerter og luft i magen, siden melkesukkeret blir brutt ned til gasser av bakterier som finnes i tykktarmen.

Forbigående laktoseintoleranse

En stor del av verdens befolkning mangler laktase og har derfor laktoseintoleranse. Det er også viktig å være klar over at personer som ellers ikke har laktoseintoleranse, kan ha en forbigående intoleranse for laktose i forbindelse med, eller i etterkant av, diaré. Laktase er nemlig et enzym som sitter ytterst på tarmtottene, og ved diaré, cøliaki eller andre skader på tynntarmen vil det ikke bli produsert nok laktase, noe som vil føre til en forbigående laktoseintoleranse. Dette er grunnen til at personer med ubehandlet cøliaki ikke tåler laktose før etter at de har gått på glutenfri kost i en periode, slik at tynntarmen er leget.

Ulik toleranse

Mens de som har melkeallergi, må holde seg helt borte fra melkeprodukter, er det ikke nødvendigvis slik for de som har laktoseintoleranse. To laktoseintolerante personer kan nemlig ha svært forskjellig toleranse for laktose. Mens noen laktoseintolerante tåler en del melkesukker, finnes det andre som reagerer på selv den minste mengde. Kostholdet ved laktoseintoleranse må derfor tilpasses den enkeltes toleranse for melkesukker.

Prinsipper i kosten

Selv om toleransen for laktose er individuell, tåler de fleste 2–5 gram laktose per måltid uten å få symptomer. Mange tåler betydelig større mengder.

Grovt rundstykke med gulost. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Matvarer som inneholder mye laktose

Bør unngås av de fleste:

  • melk
  • tørrmelk
  • fløte
  • is
  • brunost
  • prim
  • sjokolade
  • grøt og andre retter som inneholder mye melk
28 ulike norskproduserte melkevarianter med redusert laktoseinnhold. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Laktosefrie matvarer

Kan spises fritt:

  • alle faste hvite oster som edamer, gouda, Norvegia, ridderost og Jarlsberg
  • smørbare smelteoster
  • soyais
  • soyayoghurt
  • rismelk
  • havremelk, bokhvetemelk, sesammelk, mandelmelk
  • egg
  • margarin uten melk
  • matoljer
  • rene fileter av fisk
  • rene fileter av kjøtt
  • frukt, bær
  • grønnsaker, belgfrukter
  • nøtter, frø
  • gryn, mel, frokostblandinger
  • ris, pasta
  • syltetøy, sukker, sirup, honning
Råvarene kjøtt, fisk og grønnsaker. Foto.

Matvarer med litt laktose

De fleste kan spise litt av dette:

  • smør
  • margarin
  • brød/bakervarer tilsatt melk
  • laktoseredusert lettmelk
  • leverpostei
  • cottage cheese
  • magre smøreoster
  • fiskekaker og fiskeboller
  • pølser

Husk

Ved melkeallergi er det selve proteinet i melken man ikke tåler. Ved laktoseintoleranse er det melkens innhold av laktose (melkesukker) kroppen ikke tolererer i for store mengder.

Melkesukker finnes bare i melk, melkeprodukter og matvarer som inneholder melk.

Tips

På apoteket får man kjøpt følgende:

Enzymdråper som spalter laktose. Dersom man tilsetter slike dråper i melk og fløte, vil 70–95 % av laktosen bli spaltet.

Enzymtabletter som kan brukes i situasjoner der man vet at man kommer til å spise laktoseholdig mat.

CC BY-SASkrevet av Unni Kulhuset Granheim, Cathrine Borchsenius og Kjøkkenskriveren.
Sist faglig oppdatert 17.06.2019

Læringsressurser

Laktoseredusert kost