Hopp til innhold

Fagstoff

Analysemodellen

Her skal vi gå litt grundigere inn på Georg Kamfjords analysemodell for det helhetlige reiselivsproduktet.
Illustrasjon som viser en modell av det helhetlige reiselivsproduktet. Sentralt i modellen står gjesten. De ulike    tilbud og aktører som til sammen utgjør reiselivsproduktet, er plassert i sirkler rundt gjesten.

Indre lag – primærfaktorene

I det innerste laget av sirkelen finner vi disse fire primærfaktorene:

  • Transport via veg, bane, luft eller sjø er en viktig del av en reise. Transporttid, transportkostnad og tilgjengelighet kan bestemme hvor vi har anledning til å reise. På samme tid kan selve reisen være en sentral del av opplevelsen.
  • Overnatting kan skje på ulike vis, såframt vi ikke nøyer oss med en dagsreise. Også denne delen er ofte en sentral del av reiseopplevelsen.
  • Attraksjon kan spenne fra historiske og religiøse steder og bygg via unike naturfenomen til moderne opplevelsesparker. Uansett om attraksjonen er natur- eller menneskeskapt, er den med på å gi reiseopplevelsen et definert innhold, og i mange tilfeller bygger den en sterkere identitet hos den reisende. Sterke inntrykk fra en rockekonsert på Roskildefestivalen eller fra et verdensarvsted som Stonehenge kan følge oss i mange år og påvirke våre interesser.
  • Mat er kanskje den faktoren som har endret seg mest de siste årene. For relativt få år siden var det få nordmenn som planla en reise ut fra hva og hvordan de kunne spise. I dag er det en rekke spisesteder som opplever at gjestene deres har lagt opp reisen for å oppleve nettopp deres unike mat, miljø og kvalitet.

Ytre lag – rammefaktorene

I det ytterste laget av sirkelen finner vi fire hovedgrupper av rammefaktorer:

  • Natur- og kulturlandskap er grunnlaget for mange norske reiselivsbedrifter. Ikke minst for internasjonale gjester er vakre natur- og kulturlandskap svært attraktive rammer for reiselivsopplevelser.
    Naturlandskap er som navnet sier skapt av naturen selv. Her er utfordringen ofte å hindre menneskelige inngrep som veger, industri, høgspentmaster eller vindmøller.
    Kulturlandskap er gjerne større områder der det er et nært samspill mellom menneske og natur. De fleste kulturlandskapene i Norge er basert på primærnæringene jordbruk og fiske, men det finnes også eksempler på kulturlandskap som er preget av by- eller industrisamfunn. Gruvebyen Røros er et slikt eksempel.
  • Andre næringer og sektorer kan være viktige leverandører av varer og tjenester uten å tilhøre reiselivsnæringen. Eksempler er dagligvarehandel, taxi, buss, byggenæringen og landbruket.
  • Infrastruktur er blant annet samferdsel (bredbånd, mobilnett, veg, bane, tog og fly) og strøm- og vannforsyning.
  • Fellesgoder omfatter blant annet badestrender, rasteplasser, turløyper og andre tilbud som er med på å styrke opplevelsen uten at det skaper direkte inntekter for en enkelt aktør.
CC BY-SASkrevet av Kyrre Romuld. Rettighetshavere: NKI Forlaget og Amendor AS
Sist faglig oppdatert 01.02.2019

Læringsressurser

Det helhetlige reiselivsproduktet