Fagstoff

Internett endrer mediebildet

Publisert: 27.06.2012, Oppdatert: 25.09.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Hallvard Moe om Internett og demokrati. Hallvard Moe. Han er førsteamanuensis på Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Han forsker på hvilken betydning mediene har for medvirkning og demokrati.   

Internett og sosiale medier gir vanlige mennesker anledning til å ytre seg og kritisere dem som har makten i samfunnet. Men tradisjonelle medier setter likevel ofte dagsorden for debatten.

Internett – et demokratisk medium?

I dag er det ikke lenger bare profesjonelle journalister som lager mediestoff og bestemmer hvem som får delta i offentlig debatt. Digitale medier har endret denne situasjonen. Nå har hvem som helst adgang til å publisere, og mange bruker den.

De profesjonelle var suverene

Tidligere gikk mediekommunikasjon stort sett bare én vei, nemlig fra de profesjonelle medieprodusentene til mediebrukerne. Det var journalister, filmskapere, TV-produsenter og andre mediefolk som kunne lage medietekster og distribuere dem til store skarer av mottakere. Og disse hadde liten eller ingen mulighet til å “svare på tiltale”. De kunne sende et leserbrev til avisen og håpe å få det publisert. Ellers var det så å si ingen muligheter for kommentarer og feedback. Det var de profesjonelle medieprodusentene som “eide” det offentlige rommet der nyheter ble formidlet, og der offentlige diskusjoner fant sted.

Amatørene kommer til orde

Når de profesjonelle i praksis hadde monopol, var det fordi medieproduksjon krevde dyrt utstyr, og fordi distribusjon var forbeholdt dem som hadde lisens (radio og TV), og dem som hadde penger til distribusjon (til trykking og utsending av aviser og blader). I dag er svært mye annerledes fordi produksjonsutstyret er billig og innen rekkevidde for de aller fleste i rike land som Norge. Hvem som helst kan lage tekster, bilder, film eller lydfiler ved hjelp av datamaskinen eller mobiltelefonen. Og har du nettforbindelse, kan du publisere til hele verden.

Denne nye situasjonen endrer mediebildet – både gradvis og i rykk og napp. En kjent skribent og foredragsholder som stadig analyserer denne prosessen, er professor Clay Shirky. Han viser hvordan mediebrukere ikke lenger bare er passive konsumenter på “hver sin tue”. Mediebrukere finner sammen på nettet, og de lager medieinnhold selv.

Portrett av Clay Shirky. Foto.Professor Clay Shirky er opptatt av medieutvikling og samfunnsendringer. 

Trosser makten

Borgerjournalistikk er betegnelsen som brukes når vanlige folk opererer på journalistenes domene. Shirky understreker hvordan dette fenomenet får store politiske følger og forskyver makt. Som et eksempel viser han til den nyhetsformidlingen som foregikk da et stort jordskjelv rammet Kina i 2008. Øyenvitner fotograferte og filmet, og de publiserte på nettet. Via sosiale medier nådde bildene ut til hele verden fortere enn kinesiske myndigheter klarte å sensurere det. 

Det gjorde også kritikken som kom. Flere skolebygninger hadde rast sammen, og mange mistet barna sine. Foreldrene anklaget lokale myndigheter for å ha latt seg bestikke av byggherrer som bygget billig og brøt sikkerhetsforskrifter. Alt dette ble formidlet til omverdenen til tross for Kinas strenge mediesensur. Kinesiske myndigheter hadde ikke vært klar over hvilken kraft som kunne ligge i de få sosiale mediene de hadde tillatt.

Men Shirky er også opptatt av de negative sidene ved uredigerte ytringer i sosiale medier:

Clay Shirky om hvordan vi bør møte ekstreme meninger på nett  

Den norske virkeligheten

Det er ingen tvil om at de digitale mediene har endret forholdene for offentlig debatt. Men vi ser at gamle mønstre henger igjen. Tradisjonelle medier setter ofte dagsorden for den offentlige debatten i sosiale medier, og de som har status offline, har status online. Vi ser altså en rekke gamle mekanismer som ikke blir opphevet av nye medier. Selv om alle kan komme til orde på nettet, er det ikke alle som blir hørt.

 

Oppgaver