Oppgave: Forsøk

Infusoriekultur

Publisert: 11.04.2012, Oppdatert: 25.04.2018

I en infusoriekultur observerer vi hvordan bakterier, flimmerdyr og andre mikroorganismer vokser og utvikler seg i et lite, lukket miljø over tid. Du får innblikk i en spennende mikroverden og ser hvordan bakterier bryter ned organisk materiale og blir næringsgrunnlag for mange andre organismer.

I denne kulturen dukket det plutselig opp børstemarker som var flere millimeter lange.

Hva er en infusoriekultur?

”Infusorier” er et fellesnavn på flimmerdyr (ciliater) som lever i vann. En ”infusoriekultur” er et medium rikt på næring og bakterier der infusoriene kan leve og formere seg. I en infusoriekultur vil det også dukke opp mange andre grupper organismer enn flimmerdyr, for eksempel flagellater, øyealger, marker og hjuldyr.

Utstyr

  • Mikroskopbilde.Livet i en infusoriekultur.to glassbeholdere (volum ca. 2 liter)
  • lysmikroskop og mikroskoperingsutstyr
  • videomikroskop (hvis mulig)
  • mobiltelefon med kamera
  • digitalt kamera på mikroskop (hvis mulig)
  • pipetter
  • ferskvann fra dam, pytt eller tjern
  • vissent gress
  • potet eller eple
  • lyskilde med tidsur

Oppstart av kulturene

To store glasskar, et med lyst og et med brunt innhold.To forskjellige infusoriekulturer, kultur A til venstre, kultur B til høyre.For å kunne sammenligne utviklingen av mikrolivet i ulike miljøer er det lurt å starte to kulturer parallelt (men det er fullt mulig bare å bruke én kultur). La de to kulturene stå i lyset fra et vindu eller fra en lampe som gir lys på kulturen halve døgnet styrt av tidsur. Ved å plassere kulturene i avtrekksskap kan du unngå ubehagelig lukt.

Kultur A

Fyll en av beholderne cirka ¾ full med springvann. Tilsett en halv potet (ca. 50 gram) uten skall, oppskåret i terninger.

Kultur B

Mikroorganismer. Foto.AmøberFyll en av beholderne cirka halvfull med springvann. Tilsett cirka 500 ml vann fra en dam eller et tjern og en bunt med vissent gress. Vannet vil etter hvert fordampe, etterfyll da med springvann. Pass på at kulturene ikke røres om eller flyttes. Vanligvis kan man holde liv i en infusoriekultur i et par måneder før den må nystartes.

Observasjoner og loggføring

Observer kulturene med jevne mellomrom, for eksempel en gang hver eller annenhver uke:

  • Legg merke til hvordan miljøet i kulturene ser ut, og hvordan kulturene lukter.
  • Ta prøver fra kulturene med pipetter, lag preparater med objekt- og dekkglass, og se på disse i mikroskop, aller best ser du gjennom videomikroskop. Ofte finner du mest liv i prøver som tas ved overflaten.
  • Planteplankton, avlang og grønn. Foto.KieselalgeVær nøyaktig og renslig, og pass på at du ikke blander pipettene og annet utstyr slik at du overfører vann fra den ene kulturen til den andre.
  • Før en nøyaktig logg over observasjonene der du tar med dato, antall dager siden oppstart, hva slags organismer du observerte i kulturene, hvilke organismer som dominerer, og hva som har endret seg siden forrige gang du observerte.
  • Ta bilder med mobilkamera gjennom mikroskopet eller tegn skisser. Loggen, tegningene og bildene får du bruk for når du skal skrive rapporten fra forsøket.

Hva kan du forvente å se i kulturene?

To elever bruker mikroskop til observasjoner.Elever studerer livet i en infusoriekultur ved hjelp av mikroskop. Det er fascinerende å observere hvor mangfoldig livet i en infusoriekultur blir, og hvordan livsformene i kulturen forandrer seg over tid. Bakterier vil formere seg nærmest uhemmet i starten. Dyr som lever av bakterier, får nå gode vekstvilkår, og snart vil du kunne se ulike flimmerdyr svirre rundt i preparatene dine. Tøffeldyr fra slekten Paramecium pleier å være spesielt tallrike, og du kan normalt studere hvordan disse deler seg. Av og til kan du også finne amøber. Ørsmå flagellater pleier også å være tallrike, og er du heldig, kan du observere den spesielle øyealgen (Euglena sp.).

Hjuldyr og små flimmerdyr spiser bakterier. Et tøffeldyr kommer svømmende, og hvis du følger nøye med, kan du se en øyealge.

Etter hvert vil høyerestående dyr dukke opp, som flatmark, leddmark og hjuldyr. Ta en kikk på filmene og bildene som følger denne siden, for å få et inntrykk av det mangfoldige livet i infusoriekulturer.

Rapport fra forsøket

Mikroorganismer. Foto.TøffeldyrRapporten fra dette forsøket må basere seg på loggen du skrev da du observerte kulturene. Du må også beskrive hvordan du startet kulturene, og hvordan kulturene utviklet seg. Her er det viktig å drøfte forskjeller på de to kulturene og komme inn på årsaker til hvordan livet i kulturene forandret seg over tid. Du kan bruke tidslinje, tabell eller grafisk framstilling til å vise når de ulike organismene (artene) dukket opp og forsvant i de to kulturene.

Beskriv noen av de mange mikroorganismene du observerte, med tekst og bilder. Kanskje du kan lage et enkelt næringsnett for kulturene? Vedlagt finner du et eksempel på en rapport fra denne øvelsen. Bruk kameraet på mobiltelefonen til å dokumentere det du ser i mikroskopet.

Infusoriekultur – Væskebalanse hos tøffeldyr. Tøffeldyr har store næringsvakuoler som er med på å opprettholde dyrets væskebalanse.

Problemstillinger til drøfting

  1. Mikroorganismer. Foto.Flimmerdyr fra slekten DileptusDe to kulturene startes svært forskjellig. Hva tror du dette har å si for utviklingen av livet i henholdsvis kultur A og B?
  2. I kultur A vil du se at potetbitene først synker, men etter noen dager flyter de opp for så å synke til bunns igjen etter enda noen dager. Hvorfor er det slik?
  3. Når kulturene er unge, lukter de lite, men etter hvert blir lukten kraftig (mange synes det lukter kloakk). Etter ytterligere noen dager eller uker avtar lukten igjen. Hva er det som skaper lukt, og hvorfor forandrer luktintensiteten seg?
  4. Du synes sikkert det er litt underlig at så mange former for mikroliv kan dukke opp i kulturer som bare inneholder noen få liter vann. Hvor kommer alle mikroorganismene fra, og hvilke faktorer kan fremme eller begrense livet i kulturene? Hvorfor dukker det opp høyerestående organismer, slik som flatmark og hjuldyr, i kulturene, og hvorfor vil disse ofte forsvinne like plutselig som de kom?
  5. I alle økosystemer, også i kulturene våre, vil det være flyt av energi. Noen organismer spiser andre organismer. Kan du klare å lage et enkelt næringsnett ut fra observasjonene dine fra en av de to kulturene der pilene i nettet går fra den som spiser, til den som blir spist?
  6. Når du ser på bildene som følger denne siden, ser du at noen har en skala som angir størrelse. Hvordan kan du beregne størrelsen på organismer i kulturene?