Fagstoff

Libya og de andre opprørene i den arabiske verden

Publisert: 27.10.2011, Oppdatert: 04.03.2017
Muammar al-Gaddafi

Den 20. oktober 2011 ble Libyas tidligere diktator Muammar al-Gaddafi pågrepet og drept. Gaddafis død markerer den foreløpige slutten på opprøret i Libya. Både Libya og flere andre arabiske land har vært preget av folkelig opprør og revolusjon helt siden januar 2011.

Sirte i LibyaGaddafis fødeby, Sirte i Libya, etter at opprørssoldater har satt fyr på bygninger
Fotograf: THAIER AL-SUDANI
  

 

demonstrasjon i JemenDemonstrasjon mot president Ali Abdullah Saleh i Sana, Jemen, fredag 21. oktober 2011
Fotograf: STR

 

valg i TunisiaEn kvinne stemmer ved det første frie valget i Tunisia, 23. oktober 2011
Fotograf: ZOHRA BENSEMRA
 

Flyforbudssone

 

I en flyforbudssone er alle flygninger over landet forbudt. Eneste unntak er fly med humanitær hjelp eller fly som skal evakuere utenlandske statsborgere

Libya

Den libyske borgerkrigen startet som et opprør mot diktatoren Muammar al-Gaddafi i januar og februar 2011. Opprøret var inspirert av liknende hendinger i andre arabiske land denne vinteren, spesielt i nabolandene Tunisia og Egypt. Mot slutten av februar utviklet opprøret seg raskt til borgerkrig med kamper mellom opprørerne, med hovedsete i byen Benghazi, og Gaddafis styrker.1 

Libyas frigjøringsdagFeiring av Libyas frigjøring, 23. oktober 2011
Fotograf: Abdel Magid al-Fergany

FN-vedtak for å beskytte sivilbefolkningen

Den 17. mars 2011 gikk FNs sikkerhetsråd inn for å godta militære aksjoner og for å opprette en flyforbudssone over Libya. Hensikt- en med FN-resolusjonen var "med alle midler å beskytte sivil-befolkningen."2 Gaddafis styrker hadde da slått hardt tilbake mot opprørerne og nærmet seg Benghazi, opprørernes hovedsete.

Flyforbudet skulle hindre Gaddafi i å bombe sin egen befolkning. I tillegg gav vedtaket FN-landene muligheten til å gripe inn for å sikre at forbudet ble overholdt. Blant annet kunne de angripe Gaddafis flystyrker og antiluftskyts.3 

NATOs rolle

På bakgrunn av FNs vedtak bestemte NATO seg for å gripe inn militært i Libya for å beskytte de sivile. Norge var raskt på banen og og sendte norske F16-fly nedover. De norske flyene var med på en rekke bombetokt mot militære mål i månedene som fulgte.

Gaddafis død

I løpet av våren og sommeren tok opprørerne gradvis over flere og flere sentrale byer, før de i august også erobret hovedstaden Tripoli. Gaddafi og familien hans skal på dette tids- punktet ha vært på flukt. Etter kamper i Gaddafis fødeby, Sirte, opplyste Det nasjonale overgangsrådet 20. oktober at Gaddafi var pågrepet og alvorlig skadet. Like etterpå kom det meldinger om at eks-diktatoren var død. Amatørvideoer av pågripelsen som ble publisert utover ettermiddagen samme dag, viser scener som stemmer dårlig med den offisielle versjonen av hva som hendte.4

Søndag 23. oktober erklærte Det nasjonale overgangsrådet at Libya var frigjort etter 44 år med diktatur og vanstyre. Frigjøringen ble feiret av titusener av mennesker flere steder i landet.

Jemen

I Jemen begynte menneskerettighetsaktivisten og journalisten Tawakkul Karman allerede i 2007 å organisere ukentlige sitt-ned-aksjoner for å sette søkelyset på mangelen på ytrings-frihet og demokratiske rettigheter i landet. Da de folkelige opprørene startet i Tunisia og Egypt i 2011, økte motstanden mot Jemens president Ali Abduallah Saleh ytterligere, og Tawakkul Karman begynte nå å organisere studentdemonstrasjoner, som snart ble møtt med vold fra myndighetenes side.

Saleh, som hadde sittet som president i 33 år, forlot først landet i juni etter at han ble skadet i et angrep. Men etter medisinsk behandling i Saudi-Arabia returnerte han, til store protester fra befolkningen. Hovedstaden Sana er i dag delt mellom motstandere og støttespillere av regimet.

Man regner med at ca. 1500 demonstranter har blitt drept siden demonstrasjonene startet i januar 2011. FN har fordømt regimets voldsbruk mot demonstrantene, og Sikkerhetsrådet har vedtatt en resolusjon om at Saleh må gå av. Presidenten nekter imidlertid dette. Arresta-sjonen og drapet på Gaddafi i Libya den 20. oktober skapte ny giv for innbyggerne i Jemen, som fredag 21. oktober på nytt begynte å demonstrere. Flere personer fra begge sider skal være drept, og mange såret.5

Tawakul Karman er for øvrig blitt tildelt Nobels fredspris for 2011.6 

Tunisia

Tunisia var det første arabiske landet der befolkningen viste motstand mot makthaverne. Opprøret startet med at en ung grønnsakshandler satte fyr på seg selv i desember 2010, som en protest mot arbeidsledighet og dårlige levekår. Demonstrasjonene som fulgte, utviklet seg til en revolusjon. Allerede den 14. januar 2011 flyktet presidenten gjennom 23 år, Zine El Abidine Ben Ali. Revolusjonen i Tunisia ble kronet med det første frie valget, som ble avholdt søndag 23. oktober.7 

Les mer

Libya, Jemen og Tunisia er ikke de eneste landene i den arabiske verden som har blitt berørt av denne opprørsbølgen som har blitt kalt Den arabiske våren. For å lære mer kan du se vår eForelesning "Makt i konflikter", som handler om Midtøsten 2011. Verdt en titt er også The Guardians interaktive tidslinje "Arab spring". Disse to og flere lenker finner du under Relasjoner i høyremenyen.

Oppgaver:

 

Relatert innhold