Fagstoff

Design og duodji

Publisert: 31.08.2010, Oppdatert: 03.03.2017

Duodji er tradisjonelt samisk håndverk som omfatter tilvirking av redskaper og brukskunst (atnuduodji) i mindre håndverksbedrifter. En duodjar lager redskaper, klær og ulike bruks- og pyntegjenstander i forskjellige teknikker og materialer. Røttene til samisk fangstkultur går tilbake til 6.000 – 8.000 år f.Kr., og gravfunn og helleristninger viser at duodji har vært en viktig del av samisk tradisjon og levesett.

Samisk treskjæring, har med tre kopper Duodji i masseproduksjon

 

Samiske smykker og håndverk.foto.Duodjiprodukter 

 

Duodjaren kan benytte mange forskjellige materialer i arbeidet sitt: tekstiler, skinn, tinntråd, perler, horn og bein, tre, never og tæger og glimmerstein blant annet. Design av duodjiprodukter med tradisjonelle materialer i kombinasjon med andre materialer gir mange muligheter til å skape nye produkter. For å gjøre det, må duodjaren utvikle kunstneriske ferdigheter og ha god innsikt i materialenes egenskaper og bruksområder og ferdigheter i bruk av ulike verktøy. Skal du arbeide med duodji, bør du kunne tegne idéskisser og arbeidstegninger av de produktene du skal lage. Ved søm av klær er det nødvendig å kunne mønsterkonstruksjon.

I duodjifaget arbeides det både med myke og harde materialer. Det jobbes med plantefarging av stoffer og garn, veving av stoffer og bånd til samiske klesdrakter, strikking av luer, votter og sokker og søm av kofter. Reinskinn brukes til å lage vesker, klær og skotøy. Av tre og horn lages kopper, boller og knivskaft. Av metall lages kniver, bjeller og smykker. Duodjaren må kjenne godt til samisk kultur og tradisjon, og siden produktene kan ha lokale særtrekk, må duodjaren også ha kunnskaper om duodjiprodukter fra flere regioner.

Besøk hos duodjaren Karen Inga Nilsdatter Buljo Oskal

Vi dro høsten 2011 til Kautokeino. Der, i et av kjerneområdene for utøving av duodji, traff vi Karen Inga Nilsdatter Buljo Oskal. I en alder av 42 år har hun nylig fått fagbrev som duodji-utøver. Hun har imidlertid drevet med samisk håndverk siden hun var lita jente. Det meste har hun lært av mora, Anne Grethe Kemi Buljo. For å få fagbrevet har hun måttet følge et dokumentert opplæringsprogram og avlevere svenneprøver. Hun er glad for å ha sluppet å ta de skriftlige prøvene en må avlegge i skolesituasjonen.

I videoen nedenfor forteller hun om arbeidet sitt. Den første kvelden var vi hjemme hos henne og så hvordan hun og moren jobbet sammen med å lage skaller. Hun klapper på symaskinen i hjørnet av arbeidsrommet og sier at det er hennes beste venn. Råmaterialer er det ikke vanskelig å skaffe seg. Hele familien driver med reinsdyr. Dagen etter møter vi henne på Duodjeinstituhtta, der hun har bedre plass til å vise oss de ulike produktene hun lager. Til slutt tar hun oss med til forretningen Činát, der Berit Anne Hætta Eira fra et rom i sitt eget hjem selger noen av de produktene Karen Inga lager. Vil du se en lengre video fra besøket hos Karen Inga, finner du den i høyremargen.

Duodji (lang)
Leverandør: NRK

Siden vi likevel var i Kautokeino, oppsøkte vi Guovdageainnu Gilišillju, eller Kautokeino bygdetun, som museet heter på norsk. Der viste Bjørg Monsen Vars oss rundt i den delen av museet som presenterte de ulike samedraktene fra Kautokeino. Hun startet med to av de eldste hodeplaggene: Čoarvegahpir (1), eller hornlua, var et vanlig kvinneplagg til midten av 1800-tallet, da prestene i Kautokeino hevdet at djevelen kunne ta bolig i den topp som pekte framover som et horn. Skupmot (2) er ei ytterlue for kvinner som ble brukt utenpå den vanlige lua i kaldt vær.

Deretter viste Bjørg oss ei konfirmantkofte fra 1936 (10). Og så et typisk arbeidsantrekk for en mann på 1950-tallet. Herrekofte med lærbelte, dievddogàkti (14), skinnbukse av garvet skinn, sisttehat (15) og selskinnskomager med overdel av reinskinn, njuorijohat (16). Deretter så vi en hvit staspesk for damer, gabbabeaska (28) med tilhørende lue av reinkalvskinn, miesenáht-gahpir (26). Til slutt festkofte for mann og kvinne fra 1980-åra, dievddogàkti (38) og nissongákti (39).

Samlingen omfattet også typiske gjenstander i hard-duodji, både tre og jern: ei trebøtte med lokk, eappir (95), et trau, gàvgil (96), en garnpinne til å gre garn med, fierbmesàggi (99) og tønne til å salte og oppbevare fisk i, guollelihtti (100). Videre presenterte hun oss for et anheng til å henge gryter og kjeler over ildstedet på, riggi (92), ei jerngryte, ruovdebàhti (93), ei gryte med øse, veaikegievdni ja guksi (82) og et trefat til mat, gàrri (83).

Som naturlig er ble utstillingen overvåket av et utstoppet reinsdyr. Og i taket hang det et kunstverk av en båt i skinn laget av kunsthåndverkeren Jon Ole Andersen.

Sett inn video med Bjørg Monsen Vars i Kautokeino bygdetun. Her har også Hermann tatt en rekke stills som bør inn i teksten.

Digitale verktøy er viktige for duodjaren. I planlegging og design av nye produkter, for å holde seg orientert om utviklingen i faget og for å dokumentere og vise egne produkter. Duodjaren selger ofte sine egne produkter direkte til publikum. Det gjør kundebehandling til en vesentlig del av det daglige arbeid. Kunnskap om salg og markedsføring er også viktig i denne forbindelse.

Duodjibedrift, NRK

Etter Design og håndverk Vg1 kan du ta utdanning i Design og duodji på skole Vg2, og deretter spesialisering i Horn-, bein- og metallduodjifaget; Skinn- og pelsduodjifaget; Tekstilduodjifaget, Treduodjifaget eller Veve- og strikkeduodjifaget to år i bedrift. Alternativt kan du i et tredje studieår ta påbygging til generell studiekompetanse.

Duodji
Leverandør: NRK
 

Oppgaver

Aktuelt stoff

Relatert innhold