Bane

Jernbanen er en av de tryggeste måtene å reise eller frakte gods på, men det er likevel viktig å forbedre infrastrukturen (se faktarute) for at trafikksikkerheten på bane ikke skal bli dårligere. I 2009 ble tre mennesker drept og ni alvorlig skadd, mens 1778 dyr ble påkjørt. Den ulykkestypen som dominerer ved banetransport, er ulovlig opphold og ferdsel i sporet. Disse ulykkene utgjør omtrent 70 % av alle dødsulykker som kan knyttes til banetransport.
(Kilde: SSB)

Dyrepåkjørsler er et problem. Det samme gjelder tog som kjører inn i et ras. Når et tog kjører på noe, blir det rått parti, og konsekvensene av påkjørselen er dramatiske. Det viste seg blant annet da et løpsk vognsett rullet ukontrollert ut fra terminalområdet på Alnabru i Oslo. Statens havarikommisjon for transport (SHT) gransker blant annet ulykker med jernbanen, og du finner rapporter om dette på hjemmesidene deres.

Mange av dødsulykkene er det vi kaller viljeshandlinger. Det vil si at noen mennesker ønsker å avslutte livet sitt ved hjelp av jernbanen. Andre oppholder seg i sporet og blir av den grunn påkjørt. Dette er ulykker som det er vanskelig å forebygge med trafikksikkerhetstiltak.

Videoovervåking av strekninger og steder med stor risiko for selvmord eller opphold i sporet er under vurdering.

Planoverganger er ulykkesutsatte steder. En planovergang er et sted der togtrafikk krysser annen trafikk i samme plan. Noen av disse planovergangene har dårlig sikt, og da iverksettes det tiltak for å bedre sikten, eller overgangen sikres med bom og/eller lyssignal. Noen ganger hender det at biler stopper oppå planovergangen eller blir stående mellom bommene som er gått ned. Dette er uhell som i de fleste tilfeller skyldes feil gjort av bilføreren, og det resulterer ofte i påkjørsel.

På sikt vil Jernbaneverket fjerne alle planoverganger som innebærer stor risiko, og bygge planfrie løsninger med bro eller undergang.

Været i Norge er skiftende, og store nedbørsmengder kan føre til ras som sperrer og ødelegger sporet. Det hender også at flomvann tar med seg grunnen under sporet, slik at selve jernbanelinja blir hengende i løse lufta. Det sier seg selv at dette er en sikkerhetsrisiko for jernbanetrafikken. Et sikkerhetstiltak innenfor jernbanetransporten er derfor å kartlegge rasfarlige områder og prøve å sikre dem på best mulig måte. Selve fundamenteringen av sporet og tilstrekkelige dimensjoner på rør som ligger under sporet, er også viktige trafikksikkerhetstiltak. Er strekningen ekstra utsatt, kan et tiltak være å bygge inn sporet i en tunnel.

Tenk deg et byområde der arbeidsreisene stort sett foregår med bane. Banen har enkeltspor med en del krysningsspor. All trafikk på denne banestrekningen vil da foregå på ett spor, og det krever god planlegging. Plutselig en dag oppstår en feil som gjør at to tog møtes på det samme sporet. En katastrofe vil skje, slik den gjorde på Åsta i Østerdalen 4. januar 2000, der 19 mennesker omkom. Derfor er dobbeltspor et viktig trafikksikkerhetstiltak på bane. I tillegg vil dobbeltspor øke kapasiteten. Den verste togulykken i verden skjedde på Sri Lanka 26. desember 2004, da et tog ble tatt av tsunamien som fulgte etter jordskjelvet i Sørøst-Asia.

Jernbanen har signallys på samme måte som veitrafikken. Signalanleggene kan svikte, eller menneskene som styrer trafikken, kan overse de signalene som gis. Signalene har derfor en barrierestyrke som skal hindre at noen handler mot signalet, for eksempel kjører på rødt lys. Det arbeides nå med å øke barrierestyrken til signalene, slik at toget stopper automatisk eller føreren blir varslet med lydsignal. Det arbeides også med et felles europeisk signalsystem for bane.

Vi har styringssentraler også for jernbanen. Her sitter det mennesker som skal overvåke at to tog på vei mot hverandre ikke møtes andre steder enn der det er krysningsspor. For bare noen år siden var kontakten mellom styringssentralen og toget basert på mobiltelefon. Nå er det installert togradio og automatisk togstopp («automatic train control», ATC).

Arbeidet med trafikksikkerheten innenfor jernbanetransport er et arbeid som aldri vil bli avsluttet. Det er alltid noe som kan forbedres, for eksempel at sporet kan legges om, at signalanlegg kan fornyes, eller at nye systemer kan bli montert i selve togene.