Fagstoff

Aktuelle diskursbegreper

Publisert: 21.09.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Kultur og konflikt 12

Noen tekster vil utpeke seg som forankringspunkter for diskursen. Disse tekstene kalles monumenter. Grunnloven kan oppfattes som et monument i norsk rettspraksis.

Det er ikke sikkert at alle de nedenstående begrepene er like aktuelle i enhver analyse. Analytikeren må velge hva han/hun vil fokusere på ut fra det tema som skal analyseres.

17.mai og flagg
Leverandør: NRK

For å forstå hva begrepene innebærer, har vi laget en ti-trinns-modell for en diskursanalyse. Temaet vi har valgt for å illustrere analysen er den offentlige diskursen om bruk av utenlandske flagg i 17. mai-tog i 2008. Hvert trinn i modellen er forklart og utdypet i eksemplet.

TrinnAktuelle diskurs- begreperForklaringEksempel på tema for diskursanalyse (lesning av samfunnet som tekst)
1ProblemstillingFinne ut hva man ønsker å undersøkeEr det rett eller galt å akseptere utenlandske flagg i 17.-mai-tog?
2AvgrensingAvgrense tema til noe som kan gjennomføres på den tiden man har til rådighet. Både tema, tidsperiode, sted eller område må avgrensesTema: 17.-mai-flagg i barnetog.
Tidsrom: Våren 2008.
Sted: Oslo.
3KilderPresse, medier, internettAftenposten debatt og tilsvarende sider og blogger
4Representa-sjoner

Finne ut hvordan fenomenene representeres for oss gjennom språk, kategorier, slagord, sosial praksis.Konkurrerende virkeligheter presenteres

Foreta innholdsanalyse: hvilke meninger ligger under?   

Noen argumenter som presenteres:•    Norge for nordmenn!
•    17. mai er Norges nasjonaldag, da vil det være urimelig å bruke andre lands flagg.
•    Norge er et land som står for ytringsfrihet og demokrati. Når vi feirer frihetens dag er det fritt frem også for andre å vise sin identitet.
•    Ingen skal tvinges til å bære det ene eller det andre flagg: fritt valg.
•    I Wergelands ånd: La barna flagge slik de vil selv!
•    17. mai er festdag, ikke forbudsdag!
•    Det er riktig at minoritetene får markere sin bakgrunn og kultur.
•    Kun det samiske flagg kan godtas.    •    De fra «Sharia-land» bør lage seg sitt eget tog og ikke bruke det korsmerkede norske flagget.

5PosisjonerInstitusjonalisering Religionskonflikt
•    Bystyrets posisjon.
•    Muslimsk Råd uttaler seg.
•    Hva dominerer diskursen? Hva er regulariteter – sosial praksis som opprettholder diskursen?
6MonumenterForankringspunkter for diskursen

Lokalisere konflikttemaene
•    Norskhet.
•    Minoriteter.
•    Ytringsfrihet.
•    Grunnloven.
Kritisk drøfting av tekstene.
7Identitetdentitet som relasjonellHvem er «vi»? «Oss» og «Dem». 
Vår identitet blir til i møte med andre.
Multippel identitet, gruppeidentitet.
8MaktHvem har definisjonsmakt?
Hegemoni
Kommune/bystyret. 17. mai-komiteen.
Juridiske maktmidler: Lovverk.
Kulturelle maktmidler: Tradisjoner.
9TidVarighet:
Når?
Hvor lenge?
Og etterpå?

Foranledningen: Hvorfor kom debatten opp?

Virkelighetsoppfatning oppstår, utvikler seg over tid, sprer seg, blir brennaktuell, endres, og etter en tid er problemstillingen uaktuell
10Sosial konstruksjonEndring

Helhetsperspektiv
Hva fører til endringer?
Handlingsbetingelser er i stadig fluks – forandring, bevegelse, omkalfatring


Ti-trinns-modell for en diskursanalyse med eksempel.

Valg av analyseredskaper vil avhenge av hva slags diskurser som skal studeres. Denne modellen kan i hvert fall sette oss på sporet av viktige begreper ved bruk av diskursanalyse.

 

 

Fordypningsoppgaver

Bruk nedenstående oppgaver der dere kan bruke stoffet som er presentert oi dette kapitlet. Kan utføres som individuelle oppgaver eller som gruppeoppgaver.

 

 

 

 


Litteraturliste

Berkaak, Odd Are and Ivar Frønes. 2005. Tegn, tekst og samfunn. Oslo: Abstrakt forl.
Dahl, Øyvind. 2001. Møter mellom mennesker: interkulturell kommunikasjon. Oslo: Gyldendal akademisk.
Dahl, Øyvind. 2008. The dynamics of communication. In The intercultural perspective in a multicultural world: 11th NIC-conference
ed. Eilef J. Gard and Birte Simonsen:s. 27-46. Kristiansand: Universitetet i Agder.
Dahl, Øyvind, Iben Jensen, and Peter Nynäs, eds. 2006. Bridges of Understanding : perspectives on intercultural communication

Oslo: Unipub forl./Oslo Academic Press.
Fiske, John. 1990. Introduction to communication studies. London: Routledge.
Foucault, Michel. 1972. The archaeology of knowledge. London: Tavistock Publications.
Foucault, Michel. 1990. The history of sexuality. New York: Vintage Books.
Føllesdal, Dagfinn, Lars Walløe, and Jon Elster. 1996. Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforl.
Gergen, Kenneth J. 1994. Realities and relationships: soundings in social construction. Cambridge, Mass.: Harvard University Press.
Heradstveit, Daniel and Tore Bjørgo. 1992. Politisk kommunikasjon: introduksjon til semiotikk og retorikk. Oslo: Tano.
Jensen, Iben. 2005. Grundbog i kulturforståelse. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforl.
Neumann, Iver B. 2001. Mening, materialitet, makt: en innføring i diskursanalyse. Bergen: Fagbokforl.
Svennevig, Jan. 2009. Språklig samhandling: innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Oslo: Cappelen akademisk forlag.