Fagstoff

Produksjon av mening og semiotisk analyse

Publisert: 28.09.2011, Oppdatert: 06.01.2016
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Kommunikasjon

Kommunikasjon er en sosial hendelse som involverer to eller flere personer. Disse bruker tegn når de kommuniserer med hverandre. De tilskriver tegnene, eller meldingene, mening – de produserer mening. Avsenderen mister betydning i denne modellen. Fokuset rettes mot meldingen eller ytringen og hvordan disse blir «lest» eller forstått. Her skal vi se litt på semiotikk og analyse.

Semiotikk

Vi har allerede innført semiotikken som analysemodell i KK1. (Repeter!) Semiotikk er læren om tegn. Et tegn er noe som står for noe annet enn seg selv. Et tegn kan være ord, gester, miner, skrift, handlinger og mye annet. Også i kulturfiltermodellen innførte vi tegn. Vi kommuniserer ved hjelp av tegn.

Semiotisk analyse

I en semiotisk analysemodell skifter fokus fra kommunikasjonsprosessen til selve meldingen, det som sendes. Meldingen kan oppfattes som tegn, eller som vi har definert det i KK1, som en sekvens av tegn. Når vi setter sammen flere tegn, som vi gjør når vi skriver, kan vi kalle det en melding. Også når vi snakker, setter vi flere lyder (ord) sammen til en ytring. I motsetning til budskap behøver ikke en melding å være tilskrevet mening.

Mening

trafikklysTrafikklys

Hvordan meningen blir til står sentralt i semiotikken. I den semiotiske analysemodellen er fokus ikke på prosessen hvordan meldingene blir sendt, men hvordan meningene blir produsert. Rødt lys gir oss meningen «stopp» fordi vi er blitt enige om det. Det er ingen naturlov som sier at rødt betyr stopp.

Når fortolkeren eller «leseren», som han/hun ofte kalles i semiotikken, leser ytringen (meldingen), betyr det at han/hun tilskriver mening til ytringen. Det skjer ved at han/hun bruker tidligere erfaring knyttet til referenten (objektet) eller til tegnet (meldingen). Meningen er et resultat av «forhandling» i fellesskapet med andre mennesker. En gruppe mennesker er blitt «enige» om hva tegnet eller meldingen skal bety. Det har blitt en konvensjon.

Eksempel
La oss ta ordet «programfag». Dette ordet er ikke uten videre entydig for de fleste mennesker i Norge. I Wikipedia er ordet forklart: «Fra høsten 2006 er dette den nye betegnelsen på ‘studieretningsfag’ i den videregående skolen. Hvert utdanningsprogram er bygd opp av en del grunnleggende fellesfag, og programområder med egne ‘programfag’ som gir spesialisering og fordypning innenfor det enkelte utdanningsprogrammet» (Wikipedia). For å forstå ordet «programfag», og for den saks skyld «studieretningsfag» må man forholde seg til det en gruppe mennesker i Utdanningsdirektoratet er blitt enige om.

Kontekst

Men også konteksten er viktig for å gi meldingen en mening. Hva er situasjonen? I hvilken sammenheng er det fortolkningen av tegnet foregår?

Semiotisk analysemodellSemiotisk analysemodell

Hvordan leseren (fortolkeren) produserer mening ut fra innspill fra referent, (objekt) eller melding (tekst, tegn) i en kontekst og i samspill med tidligere erfaring og andre mennesker som deler fortolkningen av meldingen.1 

Leseren (fortolkeren)

I den semiotiske analysemodellen som vi har gjengitt i figuren ovenfor, kan du finne igjen Ogden og Richards trekant oppe til høyre (se Språk og mening Referenten er i nederste høyre hjørne, tegnet i øverste høyre hjørnet og tanken eller meningen finner du midt i denne trekanten. Det nye i denne modellen er at vi har trukket med leseren eller fortolkeren i produksjonen av mening. Dette er viktig fordi meningene ikke oppstår i løse luften, men i leserens tanke.

Men leseren er ikke uavhengig av sine omgivelser. Oppvekst, erfaring og påvirkning fra andre mennesker er vesentlig for at leseren skal knytte en tanke til referent eller tegn. Det er denne tanken som er kalt mening midt i den nye trekanten. Mange har pekt på at meningen ikke bare er en tanke, men ligger like mye lagret i kroppslige rutiner som er innarbeidet i løpet av livet. Slike synspunkter ligger bak såkalt praksisteori.

Ulik tolkning

Siden fokuset her ikke er på selve kommunikasjonsprosessen, men på produksjonen av mening, vil en semiotiker ikke si at kommunikasjonen er brutt sammen når ulike deltakere i en kommunikasjon tilskriver ulike meninger til samme hendelsen.

Tvert imot, sett fra semiotikkens ståsted, vil man hevde at noe annet er ikke å vente, siden ulike kommunikatorer vanligvis har ulike referanserammer, ulike sosiale erfaringer og ulike tanker om hva tegnene skal bety.

Ulike forståelser av en hendelse kan til og med være svært fruktbart, fordi det da kan oppstå «gylne øyeblikk». Når du forstår at du ikke forstår, kan du stille spørsmål. Det kan føre til diskusjon og «meningsutveksling» som kan bringe inn nye synspunkter2

Når man er oppmerksom på at man tolker – leser – på forskjellig måte, kan forvirring, manglende forståelse og enda til misforståelser ses på som startpunktet for nye spørsmål, ny utveksling av tegn og meldinger, nye forhandlinger og nye innsikter.

En semiotisk tilnærming fanger opp viktige sider ved interkulturell kommunikasjon som ikke er i fokus i prosessanalysen. Men den er veldig individualistisk orientert. Det er «leserens» fortolkning som er i sentrum. Den sosiale omgivelsen – andre mennesker – er ofte ikke med i de semiotiske modellene. Men i denne modellen har vi tatt med betydningen av tidligere erfaring og forholdet til andre mennesker34 .

Oppgaver

Oppgaver om mening og semiotikk