Fagstoff

Pressens ytringsfrihet

Publisert: 30.08.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Norske intelligenzedler

I denne artikkelen skal vi se på forholdet mellom pressen og ytringsfrihet slik det har artet seg i landet vårt gjennom de siste hundreårene.

Arnulf ØverlandArnulf Øverland og blasfemiparagrafen  Brenning av flaggBrenning av norsk flagg i Lahore, januar 2010 i forbindelse med karikaturtegningene  PFUMøte i Pressens faglige utvalg

Les mer

Pressens faglige utvalg (PFU) 

Hvis du vil sette deg mer inn i debatten om karikaturtegningene, bør du lese denne artikkelen Det nasjonale og det globale 

Ressurser

Hva er blasfemi? 

Hva er satire?

 

 

De første avisene oppstod i Holland, Tyskland og England på 1600-tallet. Det som satte fart i utbredelsen var opprettelsen av faste postruter mellom de viktigste byene. Dette var starten på oppbyggingen av det som siden er blitt globale nettverk. I Norge kom den første avisen, Norske Intelligenz-Seddeler, i 1763. Det som skilte avisene fra tidligere nyhetsblader var at de kom ut mer regelmessig1.

Avisene ble tradisjonelt lest av mange mennesker og kunne påvirke leserne. Derfor ble både bøker og aviser utsatt for sensur av konge og kirke, helt fram til vi fikk Grunnloven i 1814.

Med Grunnloven av 1814 ble den frie meningsutvekslingen knesatt som prinsipp – frimodige ytringer var tillatt for enhver.

Imidlertid har Norge inntil i dag hatt en lov mot gudsbespottelse – blasfemi, straffelovens § 142. Den siste som ble offentlig tiltalt for blasfemi i Norge, var forfatteren Arnulf Øverland i 1933, etter å ha holdt foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» i Studentersamfundet. Han ble frikjent samme år, og denne paragrafen har siden vært «sovende».

Men ytringsfrihet og blasfemi er til debatt den dag i dag som Dagbladets trykking av karikaturtegninger av profeten Mohammed i 2010 viste. Debatten rundt trykking av tegningene oppstod da danske Jyllandsposten for første gang trykket dem i 2005. Anslaget mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo i januar 2015 blåste på nytt liv i debatten om blasfemiparagrafen.

 

Eksempel
I 2010 satte Dagbladet inn en tegning av profeten Mohammed tegnet som en gris, et urent dyr for muslimer, under dekke av ytringsfrihet. 3000 muslimer demonstrerte på Universitetsplasssen i Oslo i protest. Denne motdemonstrasjonen var i seg selv et uttrykk for ytringsfrihet.

En av de som talte til demonstrantene var Mohyeldeen Mohammad. Han anbefalte steining av homofile og antydet at det ved krenkelser av muslimer kunne bli iverksatt terroraksjoner i Norge. Da han senere kom hjem, ventet to av Dagbladets journalister på ham i en bil. Han truet dem med at de ville bli skutt. De fant det best å politianmelde ham. Da han selv kom for å politianmelde de som hadde sendt ekle e-poster til ham, ble han arrestert og satt i avhør.

Tenk over

  • Hva er blasfemi?
  • Hva er gudsbespottelse? 
  • Finn ut hva de omtalte sakene har til felles (prosessen mot Øverland og tegningene av profeten).

Eksemplene reiser spørsmålet om hvor grensene for ytringsfrihet  for pressen går i dag. PFU, Pressens Faglige Utvalg, har som formål å vokte de etiske grensene. Retningslinjer for dette er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Pressen finner det stadig vanskeligere å kontrollere nettkommentarer i forbindelse med saker som oppstår. Du finner lenker til artikler om PFU i lenkesamlingen.

Én ting er forholdet presse og ytringsfrihet, en annen er ytringsfriheten i forholdet til internett og sosiale medier. Her utfordres grensene ytterligere, slik vi eksempelvis har sett det i forbindelse med Anders Behring Breivik og hans meningsfeller. PFU vokter pressen, men hvem skal vokte verdensveven?

Oppgaver

Drøft

  1. Hvor går grensen for ytringsfrihet i dagens presse?
  2. Les mediekommentator Svein Egil Omdals innlegg  i Stavanger Aftenblad 20.02.2010. Les gjerne også andre innlegg i saken på Internett og ta en debatt i klassen.
  3. Er det riktig å publisere tegninger av profeten Muhammed, noe som oppleves krenkende for mange norske muslimer?
  4. Artikkelen setter også søkelys på det fenomen at alle muslimer blir gjort ansvarlige for det en liten minoritet sier og gjør. Hvorfor er det så lett å generalisere når det gjelder muslimer, men ikke den andre veien, når det gjelder kristne?

Til refleksjon og diskusjon

I forbindelse med filmen "The Innocence of Muslims" har Afnan Ahmed (17) et innlegg i Si;D i Aftenposten (19. september 2012) under overskriften "Min kjære profet hånes". Her er første del av innlegget:

For hver gang de håner Muhammed (fred være med ham), blir min kjærlighet og respekt sterkere. For til og med i hans tid ble han hånet og behandlet dårlig. Hver gang dette skjer, hver gang karikaturer oppstår, så har man et ord å forsvare seg med: ytringsfrihet. Jeg begynner å lure, har friheten til å ytre seg blitt sterkere enn respekt? Har denne friheten retten til å trå over andre verdier? Er ytringsfriheten blitt sterkere enn toleranse og respekt?

 

Her kan du lese resten av innlegget: "Min kjære profet hånes - Innlegg av Afnan Ahmed" 

Drøft dette i lys av Per Edgar Kokkvolds uttalelser om ytringsfrihet i dette klippet.Debatt om karikaturtegninger og ytringsfrihet
Leverandør: NRK
Både i Afnan Ahmeds og Per Edgard Kokkvolds innlegg omtales kulturelle verdier.

  • Hva er egentlig kulturelle verdier, og hvordan skiller de seg fra meninger og holdninger?
  • Synes du det kan se ut som den vestlige verden har gitt ytringsfriheten en overordnet verdi, mens man i Midtøsten har forbeholdt det guddommelige den plassen?
  • Hva kan i så fall dette komme av?
  • Når føler DU deg krenket? Kan du si noe generelt om det?
  • Har det eller har det hatt noe med kulturelle verdier å gjøre?
  • Som redaktør, ville du ha trykt tegningene i avisen din, eller lagt ut et youtube-klipp av filmen på nettsidene, dersom du visste at de hadde blasfemisk innhold?