Fagstoff

Inntektskilder og støtteordninger

Publisert: 21.06.2011, Oppdatert: 25.10.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Norske aviser, kronestykker og den norske løve. Kollasje.   

I Norge har vi offentlige støtteordninger som sikrer mediemangfold. Noen medier får betydelige inntekter gjennom å distribuere reklame. Men analoge og digitale medieprodukter er noe vi som forbrukere også må være villige til å betale for.

Inntektskilder

Inntekter fra abonnement og løssalg

For papiravisene er salg av aviser (opplag) en viktig inntektskilde, enten via abonnement eller løssalg. Det gjelder spesielt for riksdekkende aviser som Aftenposten, VG og Dagbladet. Mange nettaviser har betalingsmurer som gjør at bare abonnenter får tilgang til å lese innholdet i de sakene som publiseres. Andre nettaviser tar kun betalt for artikler som de tror er svært attraktive for leserne.

Inntekter fra produktsalg og ikke-journalistiske tjenester

Kommersielle TV-kanaler tjener penger på salg av produkter. Det gjelder hovedsakelig salg av kanalpakker (f.eks. fotballpakker) og ulike strømmetjenester.

Noen mediehus tjener også penger på ikke-journalistiske tjenester. For eksempel tjener mediehuset Schibsted svært godt på Finn.no, en norsk markedsplass på nett som formidler ulike typer annonser og tjenester for privatpersoner og bedrifter. VG får gode inntekter fra tjenester som Vektklubben.

Reklameinntekter

For både lokale og nasjonale kommersielle kringkastere er reklame den viktigste inntektskilden. Fram til 2015 var reklame også den viktigste inntektskilden for avisene. De siste tallene fra Medietilsynet viser imidlertid at både i nærradioene, papiraviser og nettaviser går inntektene fra reklame nedover.

Tap av reklameinntekter, sammen med mangel på gode betalingsløsninger på nettavisene, er noe av grunnen til at det har vært økonomisk vanskelige tider i avisbransjen de siste årene. Dette har særlig rammet journalistikken. Mange avisjournalister har mistet jobben som en følge av at eierne må spare penger. 

Noe av grunnen til at medienes reklameinntekter synker, skyldes at avisene ikke er like attraktive annonsesteder som de en gang var. I dag har store digitale aktører som Facebook og Google tatt over mye av markedet. Grunnen er at disse blant annet har muligheter for å sikre at annonsen når riktig målgruppe, i langt større grad enn det avisene noen gang har kunnet love.

På jakt etter nye inntektskilder

I en økonomisk nedgangstid er mange mediehus opptatt av å finne nye måter å tjene penger på. Dette er eksempler på forslag:

  • innholdsmarkedsføring
  • betalingsmurer for nettaviser
  • kjøp av enkeltartikler i stedet for abonnement på hele avisa
  • ikke-journalistiske tjenester (f.eks. Finn.no, Vektklubben.no osv.)
  • mer fokus på kvalitetsinnhold som folk er villig til å betale for

Lisens

NRK er i særstilling når det gjelder inntjening, og har lisens som den viktigste inntektskilden. Lisens er en lovpålagt offentlig avgift som i utgangspunktet alle eiere av fjernsynsmottakere er pliktig å betale. I dag velger mange å se NRKs fjernsynsprogrammer på nett. Mange brukere av NRKs tjenester har ikke en egen fjernsynsmottaker. Det er derfor aktuelt å legge om ordningen, for eksempel ved å innkreve lisensen via skatteseddelen.

Statlige støtteordninger

Statens overordnede ansvar på medieområdet er å fremme ytringsfrihet og demokrati ved å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale, i tråd med § 100 i Grunnloven. På slutten av sekstitallet ble det innført statlig pressestøtte i Norge. Dette var en tid med mye avisdød, og hensikten var å redde mindre aviser som ellers ville gått dukken i konkurranse med store og pengesterke konkurrenter. Tiltakene var momsfritak og direkte pengeoverføringer, og målet var å opprettholde mediemangfold.

Den opprinnelige pressestøtteordningen var tilpasset en mediesituasjon der papiravisene spilte en svært viktig rolle. Men mediebildet har endrer seg. Flere radio- og TV-kanaler og nye, digitale medier gjør at støtteordningene er endret.

Statlige støtteordninger I 2017:

  • momsfritak for papiraviser
  • produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier
  • tilskudd til ukeaviser
  • tilskudd til samiske aviser
  • tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner
  • tilskudd til lokalkringkasting