Fagstoff

Over til personlige medier 2000–2020

Publisert: 16.03.2011, Oppdatert: 20.11.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Intervju med den unge bloggeren Voe 

Etter år 2000 har sosiale medier visket ut skillet mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle avsendere. Tradisjonelle medier nærmer seg hverandre og smelter sammen. Tilgangen til informasjon er enorm, men avanserte algoritmer tilpasser informasjonen til spesielle brukergrupper.

Personlige medier endrer medievirkeligheten

Etter tusenårsskiftet er fremdeles de fem store massemediene viktige aktører i samfunnet vårt. Men det som først og fremst preger det første tiåret på 2000-tallet, er framveksen av nye, personlige medier. Selv om både Internett og mobiltelefon kom i 1990-årene, er det først nå disse mediene slår igjennom for fullt. På Internett har alle muligheter til å opptre som sendere. Rollen er ikke lenger forbeholdt de profesjonelle medieprodusentene.

Nettsamfunn som Facebook, diskusjonsfora og blogger har fått en viktig rolle. Nå snakker alle om toveiskommunikasjon. De etablerte mediene må forholde seg til dette og endre den tradisjonelle måten å kommunisere med sine mottakere på.

Mediene smelter sammen

Utviklingen går i retning av mediekonvergens. Mediene nærmer seg hverandre og smelter sammen. Det betyr at mediehusene må tenke nytt, både når det gjelder eierforhold og måten driften organiseres på.

På mange måter kan vi si at mediehistorien kan oppsummeres i en moderne smarttelefon: Vi har nå et allmedium der vi kan snakke i telefon, men også lese avisen, ta opp eller laste ned video eller bilder, se fjernsyn, høre radio og musikk og mye, mye mer.

Filterbobler og ekkokammereffekter

Internett gir tilgang til overflod av informasjon. Men avanserte algoritmer gjør det nå mulig å skreddersy denne informasjonen slik at den tilpasses ulike brukergrupper. Internett viser oss det de tror vi ønsker å se, men ikke nødvendigvis det vi trenger å se.  Det gjelder både kommersielle tjenester, nyhetstjenester og søketjenester. Selv om tilgangen til informasjon er enorm, lever mange likevel i et begrenset informasjonsunivers, en filterboble.

Forhåndssiling av informasjon og meninger påvirker samfunnsdebatten. Begrepet ekkokammer blir brukt om en situasjon hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon innenfor en avgrenset gruppe. Offentligheten på 2000-tallet er mer fragmentert og individualisert enn tidligere.

En effekt av dette kan være en sterkere polarisering mellom ulike samfunnsgrupper. Det gir også en mulighet for aktører som har interesse av å spre usann informasjon. I forbindelse med demokratiske valg eller viktige beslutninger blir falske nyheter spredt med tanke på å påvirke opinionen. Slike nyheter forsterkes ved at de blir spredt ukritisk i ekkokamre i sosiale medier.

 

Oppgaver

Teoretisk stoff for

Generelt

Relatert innhold

Tverrfaglig

Fordypningsstoff for

Generelt