Fagstoff

Det norske system i senit 1960–1980

Publisert: 16.03.2011, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Mediehistorie  

Huskelappen

Fjernsynet ble det femte store massemediet i Norge.

 

Fjernsynet hadde stor tiltrekningskraft og påvirket både oppslutningen om og innholdet i de andre mediene.

 

Fjernsynet overtok etter hvert avisenes rolle som den viktigste arenaen for politisk debatt.

 

Myndighetene innførte støtteordninger for å sikre mangfoldet i media.

 

Harry Westerheim intervjuer Ida gulbrandsen i programmet Reiseradioen i 1965Harry Westerheim intervjuer Ida Gulbrandsen i programmet Reiseradioen i 1965. 

I konkurransen med fjernsynet utnyttet radioen sin fordel som et raskt og intimt medium.

Reiseradioen ble et populært program. Programlederne intervjuet vanlige folk om hverdagslige forhold.

 

Reiseradioen med Harry Westerheim 1965 

Norske aviser etter folkeavstemmingen om EEC i 1972.Norske aviser dagen etter folkeavstemmingen  i 1972.

Folkeavstemmingen om norsk medlemskap i EEC i 1972 viste at folkeopinionen ikke uten videre lot seg lede av media i viktige politiske spørsmål.

Mediehistoriker Henrik Bastiansen forteller om NRKs stilling i 1960-åra

Fjernsynet blir allemannseie

Fjernsynet ble det femte store massemediet i Norge. Den offisielle åpningen av fjernsynet skjedde i 1960. I løpet av 1960-årene hadde de fleste husholdninger skaffet seg fjernsyn, og mediet spredde seg raskere enn noe annet medium hadde gjort tidligere.

Fjernsynet ble raskt et populært nyhetsmedium, men fikk også en sentral plass som kulturformidler og underholdningsmedium. NRK hadde nå monopol på utsending av både radio og fjernsyn, og flere var bekymret over de tette båndene mellom statskringkastingen og de politiske myndighetene i landet.

De andre massemediene ble i stor grad påvirket av fjernsynet og ble nødt til å tilpasse seg den nye situasjonen. Innføringen av fjernsynet endret derfor hele mediebildet i Norge.

Den politiske debatten endrer karakter

Avisene fikk nå en konkurrent i dekningen av nyheter og som politisk debattarena. Fjernsynet hadde stor tiltrekningskraft og stor gjennomslagskraft og ble snart en viktig arena for politikerne. Fjernsynet fanget opp dynamikken fra de politiske folkemøtene der politiske motstandere måtte se hverandre i hvitøyet.

Med fjernsynet kom også "revolverjournalistikken", slik blant annet journalisten Kjell Arnljot Wiig praktiserte den i programmet Åpen post. Her måtte ledende politikere svare for seg, stilt overfor til dels nokså ubehagelige spørsmål.

Radioen i omstilling

Radioen måtte omstille seg fullstendig, ettersom publikum begynte å velge fjernsyn om kveldene. Sendingene ble derfor rustet opp på andre tider av døgnet. Radioen utnyttet sin fordel som et raskt nyhetsmedium. Fjernsynsproduksjon var fremdeles en nokså omstendelig prosses, mens radioen kunne levere oppdaterte nyhetssendinger flere ganger i døgnet.

Nedgangstid for underholdningsmediene

I fjernsynets første år tapte kinoen halvparten av sitt publikum til det nye mediet. Ukebladene opplevde også en krise inntil de skjønte at de kunne benytte fjernsynet som kilde til stoff, for eksempel i omtale av fjernsynsprogrammer og nye TV-kjendiser.

Staten så behovet for å sikre mediemangfoldet og innførte ulike støtteordninger. Blant annet ble bokbransjen støttet gjennom innkjøpsordningen, og avisene fikk pressestøtte.

Det medievridde samfunnet

På 60- og 70-tallet raste debatten om norske medier var høgre- eller venstrevridde. De politiske frontene mellom venstre- og høgresida i norsk politikk hardnet til i denne perioden. Mediene, og særlig fjernsynet, hadde uten tvil en mobiliserende kraft i denne perioden.

Medieviteren Gudmund Hernes lanserte på 70-tallet begrepet det medievridde samfunnet. Han var opptatt av hvordan folk i større og større grad levde i en medieskapt virkelighet, og hvordan det satte sitt preg på det norske samfunnet.

Oppgaver

Teoretisk stoff for

Generelt

Relatert innhold

Fordypningsstoff for