Fagstoff

Dreiningen mot det visuelle 1950–1960

Publisert: 16.03.2011, Oppdatert: 13.11.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Forsiden til fire norske ukeblad. Foto.Ukeblad i perioden 1950-60 

1950-åra er preget av dreining mot det visuelle. Ukebladene ble det fjerde store massemediet i Norge. Pressefoto ble viktige innholdselementer på avisforsidene og i avisreportasjene. Underholdningsmedier som kino, ukeblad og tegneserier økte kraftig.

Fra ord til bilde

På 1950-tallet hadde fire store massemedier fått fotfeste i Norge: aviser, ukeblad, kino og radio. Felles for utviklingen i de fire massemediene er at bildene fikk større plass. En av grunnene til at mediene utviklet en visuell stil, var den sterke konkurransen dem imellom. Publikums etterspørsel etter bilder på 1950-tallet peker fram mot lanseringen av fjernsynet i 1960.

Pressefoto som visuelle blikkfang

Pressefoto ble brukt i avisene så tidlig som i 1920-årene, men på 50-tallet ble bildene viktige blikkfang på avisenes forsider sammen med overskrifter og ingresser. Ny teknologi gjorde det mulig å overføre rykende ferske bilder via telefon, og mer avansert trykketeknikk gjenga bildene med bedre kvalitet enn tidligere.

Publikum strømmer til kinoene

I frigjøringsdagene strømmet folk til Filmavisen, som ble vist på Palassteateret i Oslo. Filmavisen  var 50-tallets dagsrevy. Med det som i våre dager oppleves som en smule overdreven framtidsoptimisme og nasjonalpatriotisme, spilte Filmavisen en viktig rolle i gjenreisningstida etter 2. verdenskrig.

Tallet på norske spillefilmer økte kraftig. Mange filmer fortalte historier fra krigen og spilte en viktig rolle for hvordan denne perioden i norsk historie ble forstått av etterkrigsgenerasjonen. Innføring av ordningen med bygdekinoer førte til at filmen fikk fotfeste også på landsbygda.

Ukebladene – det fjerde store massemediet

Ukebladene var i distribusjon fra 1920-årene, men det er først i denne epoken at mediet vokser fram til å bli det fjerde store massemediet. De store familiebladene Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad dominerte markedet. Innholdsmessig rettet ukebladene seg mot privatsfæren. Dameblader som Kvinner og klær og Alle kvinner videreformidlet 50-talles kvinnelige rollemodell – den perfekte, hjemmeværende husmoren.

 

Tegneserieheftene fikk også et stort publikum. I 1953 ble mellom 200 000 og 300 000 tegneserieblader solgt i Norge hver uke. Overgang til firefargestrykk gjorde tegneserieheftene mer innbydende. Underholdningsmedienes store suksess på 50-tallet hang sammen med generell velstandsvekst og økt fritid.

Bilder best på radio?

Også radioen begynte å lage lydbilder for å fange publikums interesse. Reportasjeinnslag og studiosendinger ble krydret med ulike former for lyd som skapte indre bilder hos lytterne. På lørdagskvelden samlet det norske folket seg rundt radioen for å lytte til studioshow og hørespill.

 

 

Oppgaver

Teoretisk stoff for

Generelt

Relatert innhold

Tverrfaglig

Fordypningsstoff for