Oppgave: Felt

Eksponert fjære

Publisert: 01.02.2011, Oppdatert: 04.03.2017
Eksponert fjære fra Hidra i Vest-Agder.

"Eksponert fjære" er et vidt begrep fordi vår lange kyst har et utall av habitater som kan passe inn i definisjonen av uttrykket. Med ”eksponert fjære” mener vi oftest den ytterste delen av fjæra som ligger nærmest åpent hav, og som er utsatt for varierende påvirkninger fra havet omkring.

Fingertare vokser i eksponert fjæreFingertare vokser i eksponert fjære. 
Fingertare (Laminaria digitata) er vanlig langs hele norskekysten og er en av de store brunalgene som danner tareskoger fra øverst i fjæra og ned til 10–15 meters dyp.
SvartbakSvartbak. 
Svartbak (Larus marinus) er vår største måkeart. Den hekker langs hele kysten og får vanligvis to til tre unger i mai/juni. Svartbaken kjennes igjen på svarte vinger, kjøttfargede bein og en rød flekk ytterst på nebbet.

 

 

Organismer som lever øverst i den eksponerte fjæraLivet øverst i den eksponerte fjæra. 


Organismer som lever i den eksponerte fjæra, utsettes for kraftige bølgeslag og må kunne stå imot havets krefter. På bildet over ser du albuesnegler, noen få fjærerurer, små blåskjell og tang og tare som klorer seg fast øverst i en eksponert fjære.

 

 

Bilde av tre elever på svaberget.Ekskursjon til eksponert fjære. Tre elever undersøker fjæra med håv en stille sommerdag. 

 

Fredningsskilt.Mange steder støter du på fredningsområder og grensepåler slik som her på fugløya Runde i Møre og Romsdal. Ta alltid hensyn til fredningsbestemmelsene! 

 

Ei jente som bruker en orange vannkikkert.Bruk av vannkikkert på ekskursjon til eksponert fjære. 
Vi anbefaler å bruke den digitale karttjenesten Kart i skolen til for- og etterarbeidet. Denne karttjenesten er gratis og gir tilgang til mange nyttige ressurser.
Bruk av digitale kart i feltarbeid.   

Av og til er det storm, av og til stille. Kraftige bølgeslag vil skape sterk vannbevegelse som i ekstreme tilfeller kan kaste store steiner fra bunnen og opp på land. I tillegg til at isen i siste istid polerte svabergene, har tusenvis av år med bølgeslag og avrenning vært med på å gjøre svabergene glattskurte. Noen steder stuper berget rett i sjøen, mens andre steder strekker flate svaberg seg ut i havet.

Rullesteinstrand ved Brusand på Jæren.Rullesteinsfjære ved Brusand på Jæren. 

Store variasjoner

På Jæren danner rullesteinsstranda eller sandstranda grensen mellom land og storhav, mens i Trøndelag og mange andre steder er kysten oversådd av tusenvis av holmer og skjær som luner og beskytter. Tidevannforskjellen er metervis i nord, mens det i sør omtrent ikke finnes tidevannsforskjeller. Årstidsvariasjonene er store, og det samme er de geografiske forskjellene. En høstdag ved Stad oppleves annerledes enn den tilsvarende dagen ved Oslofjorden.

Tre elever har matpause i regn og storm.På ekskursjon til eksponert fjære ved Tele i Vest-Agder en stormfull høstdag.  

Tilpasninger til tøffe forhold

Organismene som lever i den eksponerte fjæra, må være tilpasset tøffe forhold. Tang og tare må kunne holde seg fast selv under de kraftigste stormene, og dyr som ikke kan flykte til dypere vann, må finne beskyttelse. Et av de viktigste målene med å dra på ekskursjon til ”eksponert fjære” er nettopp å observere og lære om hvilke tilpasninger organismene som lever her, har fått til det å leve i eksponerte miljøer. Fjæra er levestedet for svært mange organismer. Det biologiske mangfoldet i fjæresonen er stort, og en ekskursjon hit gir deg muligheten til å se mangfoldet på nært hold og identifisere mange forskjellige systematiske grupper.

Tang og tare vokser på en stein helt ytters i fjæra ved Hidra i Vest-Agder.Her vokser Fingertare og Krusflik en stein helt ytterst i fjæra. 

For- og etterarbeid

Et annet hovedmål er at du som student skal lære litt om hvordan fjæra ser ut der du bor, hvilke arter som lever hos deg og hvordan du kan bruke praktiske oppgaver for å undersøke dette økosystemet.

To godt kamuflerte måkeunger.Når man ferdes i fjæra, må man trø varsomt. Her ligger to unger av fiskemåke godt kamuflert mellom steiner. Pass på! I mange lokalsamfunn langs kysten vår har menneskene utnyttet fjæra og ressursene som finnes her. I mange områder er deler av fjæresonen vernet av ulike årsaker, for eksempel som fuglefrednings-område i hekketiden. Det er viktig å være oppmerksom på dette når man drar på ekskursjon, og ikke minst se hvordan fjæra brukes og vernes i dag.

En ekskursjon krever både for- og etterarbeid. På disse sidene finner du forslag til ekskursjonsoppgaver og tips til hva de enkelte oppgavene kan inneholde. Det er selvsagt nødvendig at du tilpasser feltoppgavene til de lokale forholdene du møter i fjæra der du bor.

Fjære med store steiner. Sjøspruten står opp.Eksponert fjære på Hidra i Vest-Agder.  Det er også svært viktig at du tenker sikkerhet når du skal oppholde deg i eksponert fjære. Svabergene er ofte svært glatte, og bølgene kan være store. Havner du i sjøen, kan du være ille ute!  Pass på at dere er godt forberedt når det gjelder bekledning og sikkerhetsutstyr, og vær alltid minst to eller flere elever sammen om en oppgave.

Du finner også forslag til hva ekskursjonsrapporten kan inneholde. Gjennom en god ekskursjonsrapport vil du lære mye om livet i den eksponerte fjæra og som klasse kan dere fortelle andre hva dere fant ut og opplevde gjennom ekskursjonen. Ta deg tid til og bruk krefter på etterarbeidet, da blir læringen den beste.

Relatert innhold