Hopp til innhold

Fagstoff

Distribusjon

Distribusjon beskriver den informasjons- og vareflyten som skjer gjennom verdikjeden. Vi vil komme nærmere inn på ulike sider ved distribusjon, som for eksempel lager, transport og godshåndtering. Men først skal vi forklare noen sentrale begreper, og vi vil vise tre ulike måter å drive distribusjon på.
Lastebil fra Tine. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Hva er distribusjon?

Distribusjon defineres ofte som «alle aktiviteter og tiltak en bedrift setter i verk for å organisere og påvirke varestrømmen fra produsent til sluttbruker». Det betyr at distribusjonsbegrepet blant annet omfatter transport, lagring, overføring av informasjon og betaling ved overføring av eiendomsrett.

Digital distribusjon

Du har kanskje allerede lest og arbeidet med temaene trafikksikkerhet og samferdsel? I tilfelle kjenner du allerede godt til de fire transportsystemene vei, luft, bane og sjø. Om man skulle skrevet alle lærebøkene om logistikk på nytt, ville man nok sagt at det ikke er fire transportsystemer, men fem.

Den digitale informasjonsflyten, spesielt via Internett og mobilnettene, har utviklet seg til å bli en svært viktig distributør av både informasjon og tjenester. Kanskje er den digitale informasjonsflyten i dag like viktig som de fire tradisjonelle transportsystemene til sammen?

Distribusjonskjeder

Det sentrale ved distribusjon er at spesielt fysiske varer krever fysisk transport i alle ledd. De aller færreste varer blir produsert av én enkelt bedrift som er uavhengig av andre. Når flere bedrifter er involvert i arbeidet med å bringe varen fram til sluttbruker, har vi en distribusjonskjede. La oss bruke tre eksempler fra frokostbordet som viser hvordan distribusjonskjeder kan fungere i praksis:

TINE

Melk lagret i kjølerom

Melk har lenge vært en viktig del av norsk kosthold. Samtidig er det slik at fornøyde kyr og bønder utgjør den økonomiske ryggraden i en rekke norske bygdesamfunn. Slik blir det ekstra viktig å ha et distribusjonssystem som dekker hele landet – 365 dager i året.

Én av disse bøndene er Eva. Gården hennes har 42 melkekyr og ligger i Lom kommune, og Eva leverer melk til Lom og Skjåk meieri. Tre dager i uken henter tankbilsjåfør Ådne melk hos Eva. Han har en daglig kjørerute på om lag 60 kilometer og er vanligvis innom rundt 30 ulike gårder. Ådne er ansatt hos transportfirmaet Lesja Bilruter, som har flere tankbiler av samme type.

Meieriet er spesialisert på å produsere helmelk og Gudbrandsdalsost. Det betyr at produkter som lages av blant annet melk fra gården til Eva, både blir brukt lokalt og blir spredt over hele landet.

Grupo Fischer

Bildet viser appelsiner

Det brasilianske konsernet Grupo Fischer er en av verdens største produsenter av appelsinjuice. Her er distribusjonskanalen svært forskjellig fra melk. Appelsinene blir høstet, presset til juice og tilsatt konserveringsmiddel. De største volumene fraktes så med spesialbygde tankskip til havneanlegg i Japan, USA og Belgia, hvor juicen pumpes rett inn i produksjonsanleggene til konsernets tapperier. Foretrekker du juice med fruktkjøtt, er den juicen du drikker, temmelig lik den du ville fått om du tok en smaksprøve om bord på juicetankeren «Carlos Fischer».

Dagen blir ikke helt den samme …
Bildet viser en forside av VG

Mange liker å lese avisen mens de spiser frokost. Enten du leser lokalavisen eller en riksdekkende avis, er det et produkt med svært begrenset holdbarhet. Nesten uten unntak blir avisene solgt og lest samme dag som de kommer ut. Når vi tenker på at avisen skal dekke begivenheter til langt utpå kvelden dagen før utgivelse, blir kravene til rask og effektiv distribusjon veldig høye.

I papirutgaven av VG setter man vanligvis strek for det redaksjonelle arbeidet klokken 22.00. Det er altså fristen journalistene har for å levere ferdig stoff til desken, som setter rykende ferske artikler og reportasjer sammen med annet innhold. Klokken 23.30 skal deskarbeidet være ferdig, og klokken 24.00 trykkes den første avisen. VG har trykkerier på seks forskjellige steder, og distribusjonen fra de ulike trykkeriene skal sikre at alle steder i Norge får avisen neste dag. Om lag 80 % av befolkningen har avisen tilgjengelig før klokken 09.00.

En slik distribusjon hadde ikke vært mulig uten det vi i innledningen kalte den femte transportformen. Ved å overføre avisen digitalt til trykkerier utenfor Oslo og Norge, kan VG nå alle de stedene der det er nordmenn nok som ønsker å kjøpe avisen.

Ikke alle avisene blir solgt, og gjenvinningssystemet er nesten like viktig som den delen av distribusjonen som sender avisene ut til utsalgsstedene.

Relatert innhold

Dere skal nå finne ut hvordan ulike varer distribueres i en butikk.

CC BY-SASkrevet av Morten Gunnar Plassen.
Sist faglig oppdatert 05.12.2017

Læringsressurser

Vareflyt