Hopp til innhold

Fagstoff

Bakterier og andre mikroorganismer

Mikroorganismer, som også kalles mikrober, finnes overalt. Som organismer er de veldig forskjellige både av utseende og levesett. Det eneste de har felles, er at de er små.
Forsker med avansert mikroskop. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Mikroorganismer har viktige og nyttige funksjoner i naturen. På og i kroppen finnes det mikroorganismer som holder oss friske og sunne. Men mange mikroorganismer gjør oss syke.

En mikroorganismes evne til å gjøre oss syke kalles virulens.

Bakterier

E-colibakterier sett i mikroskop. Foto.

Bakterier er levende, encellede organismer. Noen eksempler på bakterier er som følger:

E. coli: Kolibakterier finnes i tykktarmen både hos mennesket og hos andre pattedyr. Normalt er de ikke farlige, tvert imot nyttige fordi de produserer K-vitaminer, som kroppen tar opp.

Melkesyrebakterier: Det finnes mange typer melkesyrebakterier, og de bidrar selvsagt til at melk bli sur. Når vi produserer sure melkeprodukter, benytter vi oss av utvalgte bakterier som gir oss kulturmelk og yoghurt.

Forråtnelsesbakterier: Disse bakteriene er viktige for kretsløpene i naturen. De bryter ned døde dyre- og planterester til luft, jord og vann. Dette benytter vi oss av når vi håndterer matavfallet vårt, for eksempel gjennom kompostering.

Salmonella: Salmonella er en sykdomsfremkallende bakterie som vi kan få i oss gjennom mat. En salmonellainfeksjon kan være farlig, særlig for mennesker med svekket allmenntilstand.

Anthrax: Dette er bakterier som forårsaker miltbrann – en sykdom som er svært farlig for både mennesker og dyr.

Streptokokker: Dette er en samlebetegnelse på bakterier som forårsaker blant annet lungebetennelse og hjernehinnebetennelse.

Dette bør du vite om bakterier:

  • Bakterier er enkle encellede organsimer. De er små og kan ikke ses med det blotte øye. Vi kan se bakterier i et mikroskop.
  • Bakterier er levende og tar til seg næring og formerer seg.
  • Bakterier formerer seg ved å dele seg i to. De to "nye" bakteriene er identiske.
  • Bakterier har ett kromosom, men kan ha ekstra arvestoffbiter som kalles plasmider.
  • Bakterier har cellevegg, og de kan kapsle seg inn, slik at de tåler både tørke, varme og angrep fra andre celler.
  • Temperaturen bestemmer hvor raskt bakterier deler seg. Hvis forholdene er gunstige, kan en bakterie dele seg hvert 20. minutt. Kan du regne ut hvor mange vi får etter et døgn?
  • De fleste bakterier er nyttige for oss, men noen er patogene, det vil si sykdomsfremkallende.
  • Noen bakterier produserer giftstoffer.
  • Bakterier har ulikt utseende. Noen er runde som kuler, noen er stavformede, og noen er spiralformede. Noen har en flagell som gjør at de kan bevege seg. Utseendet på en bakterie kan hjelpe oss med å finne ut hvilken type bakterie vi har med å gjøre.
  • Vi deler bakterier inn i to grupper: Gram-positive og Gram-negative. Disse gruppene får ulik farge dersom vi tilsetter et bestemt fargestoff. Denne egenskapen brukes også til å bestemme hvilken type bakterier vi har med å gjøre.
  • Siden bakterier er levende, kan vi bruke antibiotika for å bekjempe dem. Noen ganger blir bakterier motstandsdyktige mot visse typer antibiotika. Vi sier at de er resistente.
Indre og ytre struktur hos bakterie. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Virus

virus.illustrasjon.

Virus nevnes ofte i sammenheng med mikroorganismer, selv om virus i seg selv ikke er levende. Virus er en liten pakke med arvestoff, DNA, som er pakket inn i proteiner. Likevel kan virus gjøre oss syke ved at de trenger inn i cellene i kroppen og bruker cellens organeller til å formere seg.

Dette bør du vite om virus:

  • Virus er ikke levende organismer.
  • De kan verken ta til seg næring eller forplante seg på egen hånd.
  • Et virus er arvestoff som er pakket inn i proteiner.
  • For at et virus skal kunne forplante seg, må det trenge inn i en levende celle.
  • Når viruset har kommet inn i en celle, tar virusarvestoffet over kontrollen i cellen og begynner å produsere kopier av viruset.
  • Det finnes mange typer virus. Noen er årsak til sykdom hos mennesker. Andre fører til sykdom hos dyr og planter.
  • Vanlige sykdommer som forkjølelse og influensa kommer av virus. Siden virus ikke er levende, kan vi ikke bruke antibiotika for å behandle sykdommer de forårsaker.
  • Det finnes medisiner som er effektive mot virusinfeksjoner. Virus kan være resistente mot disse.

Huskelappen

  • Mikroorganismer er levende organismer som er så små at vi trenger lupe eller mikroskop for å se dem.
  • De mikroorganismene vi oftest hører om, er bakteriene. En bakterie består av bare én celle, men noen mikroorganismer er flercellede.

Relatert innhold

Smittekjeden er en beskrivelse av hvordan smitte overføres. Å hindre smitte vil si å bryte smittekjeden.

CC BY-NC-SASkrevet av Guri Bente Hårberg og Trine Merethe Paulsen.
Sist faglig oppdatert 30.01.2018

Læringsressurser

Bakterier og mikroorganismer