Fagstoff

Velgere på vandring

Publisert: 03.06.2010, Oppdatert: 09.08.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Oppslutning ved de 5 siste stortingsvalg. Tabell.

I de første tiårene etter andre verdenskrig var velgerne trofaste mot partiene sine. Færre enn 20 prosent av velgerne skiftet parti. Siden midten av 1980-årene har norsk politikk vært preget av velgere på vandring mellom partiene.

De fleste velgerovergangene går nå mellom partier som ligger politisk og ideologisk nær hverandre. Samtidig er det stadig færre som oppgir at de identifiserer seg med et bestemt politisk parti. Hele 33 prosent av dem som stemte ved stortingsvalget i 2009, skiftet parti i 2013. Tar vi med vandringer ut og inn av hjemmesittergruppen, skiftet hele 39 prosent parti fra 2009 til 2013. En tredjedel av velgerne bestemte seg enten like før valget eller på valgdagen.

Vandringen mellom partiene kan ha flere mulige årsaker. Mye skyldes nok endringer i velgermassen. Eksempler på dette kan være:

  • Eldre generasjoner av velgere, som har vært mer trofaste mot «sine» partier, tynnes ut. De nye som kommer til, er mer tilbøyelige til å skifte parti.
  • Folk flytter mer på seg enn før, både geografisk og sosialt. Når man tar utdanning, skifter arbeid eller flytter til et annet sted, kan også de politiske synspunktene endre seg.
  • Vi får mer og flere typer informasjon fortere enn før. Hva som er aktuelt i nyhetsbildet akkurat nå, eller hvilke artikler som er mest delt i facebookfeeden vår, kan påvirke hva vi tenker om politikk.
  • Klare politiske ideologier spiller mindre rolle, og færre knytter identiteten sin til dem. Mange, også i partiene, synes ikke det er så viktig om man kaller seg sosialist, liberalist, sosialdemokrat eller konservativ.

Hvor vandrer velgerne?

Undersøkelser etter stortingsvalget i 2005 viser at de fleste velgerovergangene foregikk mellom partier som ligger politisk og ideologisk nær hverandre. Det vil si at velgere vandret mellom for eksempel Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet, men i liten grad mellom Sosialistisk Venstreparti og Høyre. Ved stortingsvalget i 2013 var det derimot flere tilfeller av velgerovergang fra partier som ligger langt politisk og ideologisk fra hverandre, for eksempel fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre til Fremskrittspartiet.

Konsekvensen av dette er at valgkampene er blitt viktigere. Og de varer lenger. Partiene blir nødt til å kjempe hardere for å vinne og holde på velgerne. Meningsmålingene svinger sterkt, og innsatsen som gjøres gjennom valgkampen, blir avgjørende for hvordan valget til slutt ender. To av tre av dem som stemte ved valget i 2005, vurderte nemlig å stemme på et annet parti.

Relatert innhold

Faglig

Generelt