Skolefritidsordningen – SFO

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Stein J. Bjørge

I stortingsmeldingen blir det også understreket at skolefritidsordningen skal bidra til helhet og sammenheng for barna ved at man samarbeider med skole, hjem samt kultur- og fritidstiltak i lokalmiljøet.

For barn som har vanskelige levekår, bør SFO inngå i det forebyggende arbeidet ved å ha et sosialpedagogisk perspektiv på innhold og organisering.

SFO skal være en arena for lek og fysisk aktivitet og samtidig være en aktiv kulturformidler, lære barna gode matvaner, initiere samarbeid og samvær mellom barna innenfor ordningen og eldre elever og skal dessuten bidra til å inkludere barn med annen kulturbakgrunn og barn med særlige behov.

Intensjonene og målene for hva SFO skal være og bidra til, er dermed relativt omfattende. I stortingsmeldingen «Om skolefritidsordningen» vegrer man seg fra statlig hold for å sette vilkår for innholdet utover målsettingen og de føringene som er gitt i den tidligere nevnte stortingsmeldingen. Det blir for eksempel ikke stilt krav til kompetanse og bemanningsnorm – selv om det understrekes at lederens kompetanse er av stor betydning for kvaliteten på tilbudet.

Det åpnes for en stor lokal frihet for utforming av SFO, og dermed er det ofte også stor variasjon i kvaliteten på det tilbudet som gis. Dette kan man se på som positivt ved at mindre styring fra statlig hold gir større lokal frihet i utforming av innholdet.

Fra statlig hold er det ikke stilt formelle krav for ansettelse i SFO, men et ønske om variert bakgrunn og erfaring hos de ansatte: Pensjonister, snekkere, kunstnere og andre interesserte voksne har en annen rolle og en annerledes form for kompetanse som kan berike barnas hverdag. Det nevnes imidlertid at leder av SFO gjerne kan ha formell kompetanse. Dette gjør SFO unik sammenlignet med skole og barnehage, hvor kravene til formalkompetanse er tydelig formulert.