Fagstoff

Verdensbildet som kontekst

Publisert: 20.07.2010, Oppdatert: 05.09.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Briller

Verden kan oppfattes på mange måter. Kulturfilteret er de brillene vi ser verden i gjennom, og vi har drøftet hvor vanskelig det er å ta av seg disse brillene og analysere det vi ser rundt oss. Ved å komme i nærkontakt med andre kulturer, kan vi bli mer bevisste på våre egne holdninger og verdier, og kanskje innse at vår verdensanskuelse ikke er den eneste - eller riktigste - måten å se verden på.

  

Verdensbildet er «et sett av mer eller mindre systematiserte trosforestillinger og verdier som en gruppe mennesker bruker for å vurdere og å gi mening til sine omgivelser,» ifølge antropologen Charles Kraft1. Verdensbildet brukes til å forme verdier og normer og til å forklare livets hensikt og menneskets rolle – i forhold til universet, i forhold til overnaturlige makter og i forhold til andre mennesker.

Norsk fjellandskap. Foto.Hvor mye tror du landskapet påvirker vårt verdensbilde? 

illustrasjon av barn og språkBarn og språk 

Gambisk barnedåp

De fleste av oss tar oftest vårt eget verdensbilde for gitt. Det er ofte slik at det er først når vi møter andres verdensbilde at vi blir klar over at vi har et selv. I møte med annerledes troende begynner kristne å stille spørsmål ved det kristne verdensbildet. I møte med kristne og ateister blir også en muslim oppmerksom på sitt verdensbilde. Verdensbilde og religion henger også nøye sammen, som vi skal se.

NRK "Oh my God! Hindu møter pinsevenn" 

Ingen er født med et særskilt verdensbilde. Vi tilegner oss verdensbildet fra våre omgivelser, fra foreldre og søsken og gjennom omgang med andre. Vi lærer å tolke virkeligheten ut fra de referanserammer som finnes.

fire produkter fra Meksiko som skal hjelpe mot diverse plager som fiender og diabetes.Fotografen har tatt bilde av meksikanske produkter som skal hjelpe mot følgende (fra venstre): Te mot diabetes, såpe for kjærlighet, lys som beskytter mot fiender, pudder for rikdom/penger). 

Human-Etisk Forbund

For en som ser på sykdom som et resultat av trolldom og onde ånders inngrep, vil det være naturlig å forstå sykdom på denne måten. For en som er vokst opp i Norge der vi legger stor vekt på vestlig medisin, er det mer naturlig å tenke seg at sykdommen skyldes bakterier, virus, kreftsvulster eller et annet fysisk påviselig fenomen.

Behandlingen, og forklaringen av en helbredelse, vil også bestemmes ut fra det gjeldende verdensbildet. Når antibiotika virker, vil vi i Vesten gi en forklaring ut fra vestlig skolemedisin. En som har et animistisk (Animisme) verdensbilde der åndene har en stor plass, vil kunne mene at antibiotika har en magisk kraft, eller hevde at det står sterke ånder bak virkningen.

Selv om en utenforstående kan hevde at den ene oppfatningen er gal og den andre er riktig, vil oppfatningen av sykdom og sunnhet bestemmes ut fra det verdensbildet som den enkelte opplever som det riktige og beste.

Verdensbildet som religion

Verdensbildet er ofte preget av religiøse oppfatninger, og mange ganger kan de to ikke skilles fra hverandre. Religion kan forstås som et system av trosforestillinger som gir retning og innhold til individenes tenkning, vurderingsmåte og handlemåte.

Religionen forbinder det vi ser og har rundt oss med det som ikke kan ses eller erfares direkte. Den gir tolkningsrammer som mennesket bruker for å orientere seg i tilværelsen. Religionen sier ikke bare hvordan tingene er (beskrivende), men også hvordan de bør være (normativt). Derfor er etikken - levereglene - ofte knyttet til religiøse oppfatninger.

Muslimsk kvinne. Foto. Symboliserer hijab kun ett bestemt verdensbilde? 
Nordmann?Nordmann? 

Mange religioner er preget av et totalsyn på menneskelivet. De kan omslutte hele den menneskelige erfaring og i tillegg referere til det som ikke kan sanses. På denne måten kan religionene få en absolutt autoritet som kan gjennomsyre alle andre deler av menneskelivet.

En slik oppfatning kan være vanskelig å forstå for oss nordmenn med bakgrunn i vår skandinaviske kristendomsform. I vårt verdensbilde regner vi oftest med delsystemer med hvert sitt kompetanseområde. Religionen er ett av dem.

Innenfor luthersk kristendom skilles «det åndelige» fra «det verdslige regimentet». Kirken har etter dette ikke kompetanse når det gjelder politiske løsninger, tekniske konstruksjoner og jordbruk. Likevel har kirken et moralsk ansvar for det som skjer innenfor «det verdslige regimentet» og kan uttale seg om samfunnsspørsmål som for eksempel atomvåpen, menneskerettigheter og naturvern.

Fra Dagsrevyen (NRK 2007). Biskop Odd Bondevik har foreslått innstramninger på strømforbruket til kirker. Programvert er Ingvild Bryn, reporter er Kristi Marie Skrede. 
I mange andre religioner regner man ikke med slike delsystemer. Alt som finnes er integrert i en totalpakke. Det er utenkelig at noen sektor skal ha sin egen autonomi, sin egen selvstendige begrunnelse. Slik er det innenfor flere retninger innen islam. En troende muslim i en slik tradisjon vil anse Koranens beskrivelse av verden, samfunnet og mennesket som naturlig, objektiv, absolutt og ikke gjenstand for spørsmål.

Innenfor et slikt verdensbilde blir alt fra styresett til moral dermed udiskutabelt. Ortodoks (rettroende) islam er derfor ikke bare en annen religion, men en bestemt måte å se på verden og sine omgivelser på. Hvordan man skal kle seg, hvordan man kan spise og hva man kan drikke, bestemmes ut fra religionen. Derfor var det å tråkke i «den kulturelle salaten» da et norsk eksportfirma sendte en kasse whisky som «takk for hjelpen» til sin forretningsforbindelse i Saudi Arabia. Alkohol er forbudt for troende muslimer!

Alle de store verdensreligionene, som buddhisme, hinduisme, islam, naturreligioner og kristendom, har en sterk innflytelse på verdensbildet i de kulturkretsene de finnes, og dermed også på kulturelle ytringsformer.

Selv om vårt eget samfunn er blitt temmelig verdsliggjort (sekularisert), spiller likevel de religiøse tradisjonene fra flere hundreårs luthersk kristendom en viktig rolle i språkbruk, forestillinger og vurderinger. (Om vi ikke ser det selv, kan vi spørre en innvandrer fra en iransk eller indisk minoritet. De kan ofte se det vi selv ikke ser).

Nordmenn er derfor, på en måte, mer religiøse enn de selv er klar over. En norsk ateist - en som ikke tror på Gud - er vokst opp i en kulturtradisjon som på mange måter er preget av kristne oppfatninger. Og selv om ateister ikke bekjenner seg til noen religion, vil de likevel bære med seg et verdensbilde som er preget av den.

På samme måten vil en kristen som er vokst opp i vårt verdsliggjorte (sekulariserte) samfunn, ikke la religionen gjennomsyre alle deler av sitt liv, slik som en rettroende muslim ville gjøre.

Dersom vi skal forsøke å forstå tankegang og forestillinger hos mennesker i en annen kulturell kontekst, vil det være nødvendig å sette oss inn i verdensbildet generelt og i religionen spesielt. Det gjelder ikke bare misjonærer, men også ingeniører, helsepersonell og forretningsfolk. Verdensbildet, enten mennesket kaller seg religiøst eller ikke, vil være en del av konteksten for kommunikasjonen.

Verdensbildet som tolkningsnøkkel

Fra programmet "Brobyggernes gjestebud" (NRK 2001). Medvirkende er Anne Sender, jøde; Eli Nielsen Karagøz, statskirke/kristen; Carina Grelland, pinsevenn; Cato Schiøtz, antroposof; Håvard Hvidsten, ateist, og Kamran Mohammed, muslim.Programleder er Kjell Erik Moen. 

Verdensbildet kan brukes som en nøkkel til å forstå fenomener rundt oss. I vårt samfunn er vi vant til å mene at våre naturlige omgivelser er forutsigbare og forståelige slik at de kan beskrives av vitenskapen. Vi forsøker derfor å forstå og beskrive årsakene til - eller i det minste de viktigste faktorene bak - fenomener som stormer, oversvømmelser, sykdom og helse, lykke og ulykke (2).

Når noe skjer, forsøker vi å finne ut hvordan det skjedde, selv om vi ikke alltid kan svare på hvorfor det skjedde. Ønsket om å analysere, forstå og forklare er naturlig for oss, vi læres opp til det fra vi er små. Det gir oss også muligheter til å gripe inn og forsøke å beherske maktene eller naturkreftene.

Mennesker som har med seg andre verdensbilder, kan ha andre oppfatninger om universet og livet rundt seg. Deres logikk og tenkeevne kan være like god (eller dårlig) som vår, men fordi utgangspunktet er annerledes, kommer de frem til helt andre resultater enn oss, stilt overfor samme fenomen.

Det kan for eksempel være mye mellom himmel og jord som vi ikke kan forklare med vår vitenskap, men på grunn av vår tillit til vitenskap og forskning, velger mange ofte å anse fenomenene som foreløpige «huller» i kunnskapen, noe som nok etter hvert vil kunne forklares. Vi velger dermed å overse det uforklarlige, eller bortforklare det. Ofte er vi så opptatt av å beskrive hvordan tingene hendte, at vi lar spørsmålet om hvorfor det skjedde bli liggende ubesvart.

Eksempel:
Mange steder er menneskene mer opptatt av hvorfor ting skjer enn hvordan. En nuer fra Sudan spør ikke bare om hvordan en person ble bitt av en slange da han passerte et tre. Han vil vite hvorfor akkurat denne personen ble bitt av akkurat denne slangen på akkurat dette tidspunktet. Mens vi med vår vestlige kulturbakgrunn ville si: «Det var en tilfeldighet,» eller: «Slangen ble skremt opp», kan nuer-medisinmannen gi en helt annen forklaring: «Denne personen har en fiende i landsbyen. Fienden har forhekset slangen slik at den hugg til ham akkurat denne dagen.»

I synet på helse, sykdom og helbredelse blir verdensbildet viktig. Sykdomsforklaringer som går på teorier om balanse mellom kulde og varme, og mellom ulike kroppsvæsker er svært utbredt. Ifølge unanimedisinen, som er særlig utbredt blant muslimer, er det fire kroppsvæsker: svart galle, slim, blod og gul galle. Disse er knyttet til naturelementer som jord, vann, luft og ild, og til organer som milt, hjerne, hjerte og lever. (3)

Også kostholdet er viktig for å opprettholde balansen og sunnheten. For mange muslimer omfatter «kald» mat f.eks. enkelte grønnsaker, poteter, sitrusfrukt, ris, yoghurt og melk. «Varm» mat er blant annet alle typer kjøtt og fisk, gulrøtter, smør, olje, sukker og honning. Ved slutten av en graviditet er en kvinne i en «varm» tilstand. Etter fødselen, derimot, er hun «kald». Derfor er varm mat påbudt og kald mat forbudt for å gjenopprette balansen i kroppen.

Det onde øyet er en forklaringsmåte for sykdom og uhell. Oppfatninger om det onde øyet finnes over store deler av verden. Det onde øyet er en skadelig kraft i mennesker som virker gjennom blikk, ofte kvinners blikk. Misunnelse er ofte den bakenforliggende årsak.

Eksempel:
Muslimske kvinner i Oslo har fortalt at de gjennom svangerskapet og i barseltiden frykter det onde øyet fra kvinner som ikke kan få barn eller kvinner som har abortert ufrivillig. Derfor forsøker de å begrense kontakten med andre mennesker i denne tiden og beskytter seg med amuletter og forskjellige ritualer. Mange liker ikke at helsesøster eller andre roser de nyfødte barna deres, da det kan føre til at noen vil kaste det onde øyet på dem.

I tradisjonell kinesisk tankegang holder de universelle kreftene yin og yang hverandre i balanse slik som fremstilt i det kjente symbolet i figuren nedenfor. Yin står for det kvinnelige, mørke og jordiske. Yang står for det mannlige, lyse og himmelske.

Yin YangYin Yang 
Alle motsetninger, også yin og yang, går opp i en høyere enhet: Tao - et gåtefullt ord som ofte oversettes med «veien» eller «prinsippet».

"Det Tao som kan defineres, er ikke det evige Tao. Det navn som nevnes, er ikke det evige navn. Navnløst er opphavet til himmel og jord, nevnt ved sitt navn er det alle tings mor. Er man bestandig fri for begjær, - derved kan man skue dets under; er man bestandig underkastet begjær, - derved skuer man bare dets utkant. Disse to er i sitt opphav ett og det samme, bare navnene er forskjellige. Under ett kaller man dem det dunkle. Det dunkles stadig dypere dunkelhet - alle mysteriers port. "(4)

 

Sitatet skulle være tilstrekkelig til å vise at det ikke er lett å forstå Østens tenkning og oversette den til vestlige språk. Selv om en kan finne tilnærmet tilsvarende begreper innen vestlig religion og filosofi, er meningsinnholdet bak begrepene så forskjellig at en lett får helt andre assosiasjoner enn det som ligger i begrepene på originalspråket.

 

Les mer

Human-Etisk Forbund 

Muslimer i Norge 

Buddhistforbundet

Hinduisme i Norge

Unge sikher i Norge 

Oppgaver

Religion og kommunikasjon 

Oppgaver

Generelt