Fagstoff

Sykdommer, arv og miljø

Publisert: 07.06.2010, Oppdatert: 02.10.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Kromosomsett

Sykdom kan skyldes både arv og miljø. Uheldige genkombinasjoner kan gi en høyere risiko for enkelte sykdommer. Allikevel kan det være miljøpåvirkning som er den utløsende faktoren når sykdom bryter ut.

Dame snyter seg. Foto. Forkjølelse eller allergi?  
Tverrsnitt av blodåre. Illustrasjon. Trang blodåre.  
Sengeliggende eldre kvinne. Foto.Miljø og livsstil påvirker hvor raskt vi eldes.     
46 kromosomer stilt opp i par. Illustrasjon. Kart over menneskets kromosomer.

Sykdom

Det er mye som tyder på at nedarvede egenskaper påvirker utviklingen av en rekke sykdommer.
Blant en gruppe mennesker som har vært utsatt for de samme skadelige miljøpåvirkningene, er det store variasjoner i virkningen på helsen deres. Dette kan skyldes ulik genetisk utrustning, men også et samvirke av bakgrunnsfaktorer som livsstil, kosthold, røyking, alkoholvaner, alder og kjønn.

To kropper med DNA-koder. Illustrasjon. Mennesker med DNA-koder. 

Skadelige stoffer i miljøet rundt oss spiller en viktig rolle ved utviklingen av blant annet hjerte- og karsykdommer, kreft og astma. Men disse sykdommene har også en genetisk bakgrunn som påvirker risikoen for å bli syk.
De sykdomsframkallende genene kan være nedarvede, eller de kan ha oppstått ved mutasjoner i enkeltceller – spontant eller som resultat av ytre miljøpåvirkning.
Ofte er mange gener involvert på én gang.
Med de metodene forskerne i dag rår over, kan de studere de enkelte genene og deres varianter (Alleler). Det arbeides med å identifisere de genkombinasjonene som gir høyest risiko for sykdomsutbrudd.

Genetisk sykdom påvirket av miljø1
Eksempler fra nyere forskning på eneggede tvillinger

Når gener spiller en vesentlig rolle, får oftest eneggede tvillinger samme sykdom til omtrent samme tid.

Hjerte- og karsykdommer

les mer
Hjerte og åre. Modell.Blodpropp i hjertet. 

Et tvillingpar levde svært ulike liv på hver sin side av jordkloden. Da han som levde usunt med mye stress, lite trening og usunn mat fikk hjerteinfarkt, ble broren oppfordret til å gå til kontroll med sitt hjerte. Nokså uventet viste det seg at han som levde sunt, var i faresonen. Han ble operert like før han fikk hjerteinfarkt i nøyaktig samme blodåre som tvillingbroren.
Disse to hadde gener som gjorde at de var svært disponert for å få hjerte- og karsykdommer. Forskning viser ellers at miljø og livsstil i de fleste tilfeller har svært mye å si for sjansen for å utvikle hjerte- og karsykdommer, og at den som lever sunt og er godt trent, blir raskere frisk igjen etter sykdom. skjul

 

Miljø og livsstil bestemmer din biologiske alder

les mer
Dame med stokk. Foto. Aldring. 

Når celler deler seg, blir arvestoffet kopiert. Hver gang et kromosom kopieres, forkortes en del av tuppen til kromosomet. Disse kromosomendene kalles telomerer (polyA-tail) og viser hvor raskt cellene eldes.
En tvilling som hadde levd et hardt liv og hadde røykt mye, hadde langt kortere telomerer og dermed en biologisk alder som var ti år høyere enn sin eneggede tvillingsøster!
Denne forskjellen gjør at den ”eldste” er langt mer utsatt for sykdommer som beinskjørhet, gikt og kreft.skjul

 

Leukemi påvirket av arv og miljø

les mer
Leukemi er ikke nødvendigvis nedarvet. Det er en kompleks sykdom der årsakene er en kombinasjon av arvede gener og påvirkninger fra omgivelsene. Da de eneggede tvillingene Olivia og Isabella var 2 ½ år gamle, fikk Isabella leukemi. Hun er frisk nå, men mindre enn søsteren.
Kreftceller i blodet sett i mikroskop. Foto. Leukemi – kreftceller i blodet.   

Siden forskerne har antatt at det er en genetisk årsak til at en får leukemi, studerte de hvorfor bare den ene ble syk.
Det viste seg at en betennelse i mandlene hadde utløst sykdommen hos Olivia, og at søsteren også hadde et lavt antall leukemiceller i blodet.

Ved nærmere studier så de at Isabellas leukemiceller hadde én mutasjon, mens Olivias leukemiceller hadde fire mutasjoner. Takket være disse to tvillingene har forskerne nå lært seg å kjenne igjen celler som er i ferd med å utvikle seg til leukemiceller. Denne prosessen startet i fosterlivet med en mutasjon i DNAet da tvillingene delte blod gjennom samme morkake.

Siden de begge er født med denne mutasjonen, vil begge ha en fare for å utvikle leukemi, men blodcellene deres blir kontrollert hvert halvår.skjul