Fagstoff

Genmodifiserte organismer (GMO) og etikk

Publisert: 05.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017

Overføring av gener mellom arter foregår hele tiden i naturen og representerer i seg selv ingen fare, men når kunstige gener brukt til å lage insektgift, for eksempel i maisplanter, sprer seg til ville plantearter, får vi et skremmende scenario.

Gruppe mennesker ved en maisåker.Plantasje med transgene insektresistente maisplanter i Kenya.
Fotograf: Dave Hoisington

 

SimuleringEtikkcase til debatt: GMO mot sult.
Opphavsmann: Mintra AS / NDLA

 

SimuleringEtikkcase til debatt: BT-planter.
Opphavsmann: Mintra AS / NDLA

 

 

SimuleringEtikkcase til debatt: Villaks og oppdrettslaks.
Opphavsmann: Mintra AS / NDLA

 

 

Samtidig som vi stadig oppdager større potensial ved genteknologien, stiger også forventningene til hva denne forskningen kan utrette.
Parallelt øker frykten for ukjente effekter og inngrep som kan forstyrre den økologiske balansen i naturen.

 

 

genetisk modifiserte organismer.Simulering og oppgaver.Simulering: Genetisk modifiserte organismer, GMO.
Opphavsmann: YDP
 

 

Mulige farer

Overføring av gener mellom ulike organismer representerer i seg selv ingen fare. En stor mengde organismer har dessuten mange like gener, noe som skyldes evolusjonen. Et enzym (lysozym) som finnes i menneskeceller, finnes for eksempel også i cellene til en bille. I tillegg har vi flere eksempler på naturlig genoverføring mellom ulike arter.
Det finnes for eksempel en bakterie (Agrobacterium tumefaciens) som kan overføre noen av sine egne gener til planteceller i naturen. Etter at bakterien har lyktes i å overføre gener, koder de overførte genene for produksjon av næringsstoffer i planten, slik at bakterien kan dra nytte av disse.
Det er likevel flere mulige farer ved bruk av genmodifiserte organismer. Vi skal gi noen eksempler:

Antibiotikaresistens

Når gener overføres til celler på kunstig måte, blir bare en liten andel av cellene vellykket transformert. For å finne igjen de vellykkede transformantene blir ofte et gen som gir antibiotikaresistens, overført som en del av den kunstige genoverføringen. Ved dyrking på næringsmedium med antibiotika, kan man så finne transformantene fordi det kun er de som overlever.
Mange skeptikere er redde for at genene for antibiotikaresistens skal overføres til farlige bakterier hos mennesket når vi spiser genmodifisert mat. Disse motstandsdyktige bakteriene vil i så fall bli vanskelige å bekjempe.

Spredning av gener i naturen

Teoretisk sett kan genmodifiserte planter befrukte beslektede arter i naturen, slik at de får nye egenskaper. Mange frykter derfor at det skal skapes en art som konkurrerer ut andre nyttige arter og ødelegger balansen i økosystemene. Slike farer må utredes godt før GMO settes ut, fordi det er så godt som umulig å hente spredningen inn igjen.

Ugressmiddelresistens

Hvis en plante som er genmodifisert for å tåle et bestemt ugressmiddel har stor spredningsevne, kan nytteplanten selv bli et ugress ved at den sprer seg til steder hvor den ikke er ønsket. For å få bukt med den genmodifiserte planten kan bonden dermed bli tvunget til å benytte andre og mer økologisk betenkelige kjemikalier. For forbrukeren kan dette innebære rester av plantevernmidler i maten.

Planter med insektgift

Ved hjelp av genteknologi har man også fremstilt planter som produserer en gift som skadelige insekter ikke tåler. Hensikten med dette er at man skal unngå å sprøyte. Plantegiften skader imidlertid også andre insekter og dyr som har viktige oppgaver i økosystemet. Det er heller ikke sikkert at genmodifiserte planter fører til mindre sprøyting. Det er også påvist at giftstoffene, som plantene produserer, hoper seg opp i næringskjedene og i jorda, som etter hvert blir mindre egnet til dyrking av mat.

Endrede egenskaper

Innsetting av et gen kan påvirke andre gener og medføre uventede egenskaper. Vi vet lite om eventuelle skadevirkninger hos mennesker.

Forskningsdyr

Når det gjelder genmodifiserte dyr, er det ønskelig å unngå unødig lidelse. I mange tilfeller blir nytten dyret har for oss mennesker, likevel regnet for å være så stor at den veier opp for den lidelsen dyret utsettes for. Generelt søker man å bruke færrest mulig høyerestående dyr i forskning, og bruken av forsøksdyr blir fulgt opp og kontrollert av myndighetene.
Se videoen om virkning av genmodifisert mais på vannlopper.

Kommersielt

Frø fra GMO er ofte sterile slik at bonden må kjøpe nye partier med for eksempel korn fra produksjonsselskapet hvert år. Produksjonen er kommersiell og kun tilgjengelig for dem som kan betale. Det betyr at produktene ikke først og fremst utvikles for å tåle tørke, hete og saltholdig jord i sultrammede områder.

På grunn av den mulige faren for miljøet har det vært stor motstand mot å sette genmodifiserte organismer ut i naturen. I medisin kan genmodifiserte organismer derimot bidra til utvikling av mange nye legemidler. Nytten på dette området oppfattes som stor, og motstanden er derfor mindre. Blant forbrukere har det også vært stor motstand mot genmodifisert mat. Mange synes at de mulige farene ved dette ikke oppveies av nytten.