Hopp til innhold

Fagstoff

Fysisk aktivitet i barnehagen

De aller fleste barn går i barnehage. Barnehagen er derfor en egnet plass til å innarbeide gode vaner for fysisk aktivitet.
Åpne bilde i et nytt vindu

De aller fleste små barn er aktive og liker å bruke kroppen sin i ulike former for aktivitet. Vi har lite forskning på fysisk aktivitet i denne aldersgruppen, men det er naturlig å gå ut fra at aktivitetsnivået varierer også blant de små barna.

Mye tyder på at aktive foreldre får aktive barn. Barnehagen er en arena der mange barn oppholder seg, og aktivitet i barnehagen kan føre til at barn får gode vaner når det gjelder fysisk aktivitet.

I barnehagen utgjør leken en stor del av den fysiske aktiviteten. Når barn får leke, rører de seg. Som voksen bør du legge til rette for at barna får leke. Du må hjelpe til slik at alle barn kan komme inn i leken. Inne i barnehagen bør det være rom som innbyr til ulik aktivitet. For eksempel kan et puterom få barna til å utfolde seg med bygging, klatring og annen grovmotorisk lek. Har man tilgang til en gymsal, får barna mulighet til å løpe, klatre og leke med ball.

Uteleken gir andre muligheter enn inneleken, for man har et større rom å bevege seg i, og der er ofte trær, små byggverk eller lekeapparater som innbyr til fysisk aktivitet. Å legge til rette for at barna får prøve nye ting – og å prøve ut grensene sine – er en del av det som gjør fysisk aktivitet moro. Første skituren ned en liten bakke kan være skummel for et lite barn, men med oppmuntring kan barnet etter hvert klare aktiviteten og oppleve at de mestrer noe. Barn som ofte sier «jeg tør ikke» og «hjelp meg», bør oppfordres til å prøve litt på egen hånd slik at de overvinner usikkerheten sin.

Norge står i en særstilling når det gjelder å ta barna med på tur i skog og mark. Dette er en fin form for fysisk aktivitet som de fleste barn har glede av.
Naturen byr på mange utfordringer når det gjelder å bevege seg, og dette er bra for barnets motoriske utvikling. Det er mange spennende ting å være opptatt av i naturen, og som barne- og ungdomsarbeider må du ta del i barnas opplevelser der og da.
Barn vil gjerne ta på insekt, mark, blad, jord osv. De vil også lukte på blomster, og kanskje putte ting i munnen. Som voksen må vi lære barna hvordan vi forvalter naturen, samtidig som vi skal la barnas opplevelse og erfaringer være i sentrum. Det fremmer den sansemotoriske utviklingen og er viktig for både den psykiske og intellektuelle siden ved personlighetsutviklingen. Det øker også gleden over og motivasjonen til å oppholde seg ute. Mens noen barn er vant til å gå på tur med mor og far og derfor føler seg trygg, er det andre barn som ikke er vant til å gå på tur utenom barnehagen.
Barn som ikke har erfaring med å ferdes i naturen, har ofte behov for mer hjelp og støtte på de første turene. Du finner mer fagstoff om dette under friluftsliv.

Når du skal tilrettelegge for fysisk aktivitet for små barn, må du ta utgangspunkt i barnets utvikling og forutsetning. For eksempel kan noen treåringer gå ganske bra på ski, mens andre knapt klarer å stå oppreist med ski på beina. Når barna får hjelp og ros, kan de oppleve aktiviteten som positiv.

Fysisk aktivitet egner seg godt dersom du skal observere den motoriske utviklingen hos barnet. Du kan også observere hvordan barna leker sammen, hvordan de bruker språket, og hva og med hvem de leker.

Robuste barn vokser på trær

Å være i aktivitet ute hele året – i all slags vær – er avgjørende for at barna skal fortsette å glede seg over naturen og det været vi faktisk har. Godt vær er for barn alt vær de kan bruke til noe, og glede seg over. Barn gleder seg naturlig over vær som voksne gjerne gremmes over. Forestillinger om «dårlig vær» er kulturbetinget og kan påvirke negativt både utvikling av stedstilhørighet og livskvalitet. Norge er det landet i verden som har størst andel av arealet sitt nord for polarsirkelen. Da er det et poeng at vi ikke fratar femåringen gleden over sludd, snø og is.

Kilde: Friluftsrådenes Landsforbund

Klær og utstyr

Ofte er klær og utstyr viktig for å få gode opplevelser knyttet til fysisk aktivitet. Klær bør være gode å røre seg i, og de må være tilpasset årstiden. Barna gleder seg mindre over aktiviteten når de fryser eller opplever at kjeledressen strammer, og det er like vanskelig å være i aktivitet når man har på seg for mye klær som når man har for lite.

Utstyr må være sikkert og i god stand slik at du som voksen føler deg trygg når barnet leker. Du må være forberedt på at barn kan falle og slå seg, ja, av og til skade seg, men det skal aldri skje på grunn av dårlig utstyr.

Barn med nedsatt funksjonsevne

Inne- og uteområdene må tilrettelegges slik at barn med funksjonshemninger får mulighet til å delta i lek og aktivitet. Barn med funksjonshemninger har like stort behov for fysisk aktivitet som andre barn. I noen tilfeller må disse barna i tillegg ha egne treningsopplegg som gjennomføres i barnehagen.

Barne- og ungdomsarbeideren er en viktig rollemodell for barnet når det gjelder fysisk aktivitet. Les mer om dette på siden «Rollemodell – fysisk aktivitet».

Utfordringer til deg

Oppgaver til "Fysisk aktivitet i barnehage"
  1. Les kapittel 3.2 om kropp, bevegelse og helse i rammeplanen for barnehagen. Ta notater. Diskuter hvordan dere vil bruke denne kunnskapen når dere skal planlegge barnehageåret.
  2. På tegningen ser du barn som er kledd for en tur ut. Diskuter hva dere ser på bildet. Skriv deretter hver deres fagtekst med utgangspunkt i spørsmålet «Er klær viktig for fysisk aktivitet?».
    Gi respons på hverandres tekster.
  3. På tegningen ser du også et barn som ikke ønsker å gå ut. Hva ville du gjort i denne situasjonen?
  4. Hvordan kan du legge til rette for fysisk aktivitet i barnehagen?
  5. Hvorfor er det viktig at barn i barnehagen er fysisk aktive?
Dine forslag til fysiske aktiviteter for 1-2- åringer

Her kan du øve deg på å beskrive hvordan du vil aktivisere barn på et nærmere bestemt alderstrinn og utviklingsområde. Husk at du også skal fremme glede og lyst til å delta i fysiske aktiviteter. Du må gjerne slå sammen flere av ferdighetene i en og samme aktivitet.

DET BARNET MESTRERDINE FORSLAG TIL FYSISKE AKTIVITETER
stå alene
gå, bredsporet, med armene ut for balansens skyld, uten rotasjon i hofta og med flat fot uten å rulle i fotsteget
skifte retning og gå litt baklengs og sidelengs, etter hvert også stoppe og starte
gå med glede når noen leier det i hånden
sette seg på stol og på huk
stå på knærne
reise seg med støtte fra mageleie
krabbe opp og ned trapper
klatre opp og ned av stoler og lignende
trille, gi og ta imot en ball
sparke en stor ball
gjøre forsøk på å hoppe
skyve, bære og kaste leker og andre gjenstander
stable klosser og lignende oppå hverandre
gjøre ulike ting med to hender, hånddominansen begynner å vise seg (høyre- eller venstrehendt)
spise med skje

Kilde: Kjell Arne Standal

Dine forslag til fysiske aktiviteter for 3-4- åringer

Her kan du øve deg på å beskrive hvordan du vil aktivisere barn på et bestemt alderstrinn og utviklingsområde. Husk at du også skal fremme glede og lyst til å delta i fysiske aktiviteter. Du må gjerne slå sammen flere av ferdighetene i en og samme aktivitet.

DET BARNET MESTRERDINE FORSLAG TIL FYSISKE AKTIVITETER
løpe mye og løpe med svevefase
stå på ett bein i kort tid (ca. 5 sekunder)
stå og gå på tærne
sitte støtt
balansere på en bred (ca. 5–10 cm) benk
klatre i trær, klatrestativ og lignende, men sjelden utover den grensen det behersker
hoppe langt (ca. 20–30 cm)
gå i trapper med høyre og venstre fot på annethvert trinn, uten støtte
etter hvert sykle på trehjulssykkel
stable høye tårn med klosser
så smått begynne å kle av seg
etter hvert holde en blyant med pinsettgrep
bruke gaffel og helle i kopp

Kilde: Kjell Arne Standal

Dine forslag til fysiske aktiviteter for 5-6-åringer

Her kan du øve deg på å beskrive hvordan du vil aktivisere barn på et bestemt alderstrinn og utviklingsområde. Husk at du også skal fremme glede og lyst til å delta i fysiske aktiviteter. Du må gjerne slå sammen flere av ferdighetene i en og samme aktivitet.

DET BARNET MESTRERDINE FORSLAG TIL FYSISKE AKTIVITETER
gå og løpe velkoordinert
skifte bevegelser raskt og sikkert
ta imot en liten ball
hoppe strikk
kaste ball ved vektoverføring
stupe kråke
hoppe høyt med svikt
hinke «hoppsatrinn»
ta seg fram i ulendt terreng
sykle på tohjulssykkel
ake med økt fart og risiko
klippe etter en linje
smøre på brødskiva
sy enkle sting og bruke noe verktøy

Kilde: Kjell Arne Standal

Oppgaver til utemiljøet

Under finner du eksempler på hva som kjennetegner et godt utemiljø. Oppgaven din er å konkretisere hvordan et utemiljø som har disse kjennetegnene, ser ut.

KJENNETEGNDIN BESKRIVELSE AV UTEMILJØ SOM HAR DISSE KJENNETEGNENE
plass til mangfoldig og allsidig bevegelseslek og aktivitet
kontakt med natur og mulighet for sanseopplevelser
rom for rollelek og sosialt samspill mellom jenter og gutter, og mellom barn i forskjellig alder
plass til regellek, spill og idrettsaktivitet
utstyr og materiell til byggelek (hytter o.l.)
skjerming til uforstyrret lek, uten innblanding og kontroll fra voksne
muligheter til positive opplevelser knyttet til ulike årstider og værforhold
muligheter for lek og aktiviteter for barn med forskjellige funksjonsnivå
skjerming slik at barna kan leke trygt
skjerming fra støy og annen forurensning
mulighet for voksenkontakt dersom barna ønsker det

Kilde: Kjell Arne Standal

Oppgaver til filmen «Digital barnehage»

Utfordringer til deg

  1. Hva er spesielt med denne lekeplassen?
  2. Hva kan barna lære her?
  3. Hvilke ulike ferdigheter må barna bruke?
  4. Hva tenker du om sånne lekeplasser?
  5. Hvorfor er det økt satsing på data i barnehagen, tror du?

Relatert innhold

CC BY-NC-SASkrevet av Gro Nedberg Grønlid og Guri Bente Hårberg.
Sist faglig oppdatert 03.03.2017

Læringsressurser

Fysisk aktivitet