Alderstypiske trekk 0–18 år

CC BY-NC-SA

Bilde: Amendor AS

Barnet begynner å holde rundt for eksempel små rangler og føre dem opp til munnen. De har ikke helt kontroll over bevegelsene sine ennå, så de kan fort slå seg i hodet med leken. Det lønner seg derfor å gi dem en leke som ikke er så hard.

Når det gjelder den motoriske utviklingen, må vi minne om at det er store individuelle forskjeller på når barna mestrer de ulike tingene. Allikevel gir dette oss en pekepinn på når vi kan forvente at barna skal begynne å mestre ulike bevegelser.

Fra cirka 2 uker

• Spedbarnet er styrt av reflekser som mororefleks, griperefleks, søkerefleks og sugerefleks.
• Det kan også løfte hodet når det ligger i mageleie og snu hodet fra side til side.
• Her kan du lese mer om Reflekser.

Fra cirka 4 måneder

• Et barn på 4 måneder vil støtte seg på underarmene når det ligger på magen. Det vil også holde hodet stødig.

• En del av refleksene har opphørt, for eksempel griperefleksen. Barnet begynner nå å få viljestyrte bevegelser.
• Barnet kan nå se skarpt på avstand, og øyne og hender begynner å samarbeide.
• Noen har begynt å rulle, men de fleste er nærmere 5–6 måneder før de gjør det.

Fra cirka 8 måneder

• Barnet har begynt å bevege seg mer, og nå er det absolutt på tide å sikre hjemmet.
• En del har begynt å krabbe, de aller fleste ruller, og noen blir rene rullepølser. De bruker det bevisst for å komme seg rundt.
• Barnet har nå god kontroll på hendene sine og begynner å utvikle håndgrepet sitt. De plukker nå opp ting med tommelen mot hel hånd.
• Mange greier å sitte selv når de er rundt 8 måneder, og de klarer å ta seg for hvis de mister balansen mens de sitter.
• Mange har begynt å dytte seg bakover når de ligger på magen, og de greier å bevege seg rundt i sirkel. Noen kryper framover, mens andre krabber.

CC BY-NC-SA

Bilde: Espen Bratlie

De minste barna krabber gjerne når de kommer til barnehagen, og de begynner etter hvert å ta sine første skritt. Den fysiske og motoriske utviklingen skjer fort, og barna elsker å være i bevegelse og mestre nye ting. De klarer å gå i trapp, de greier etter hvert å hoppe med samlede ben, og de klarer å hinke når de er rundt 4 år.

En treåring har som regel god balanse og god kontroll over kroppen sin. Han koordinerer bevegelsene sine og kan blant annet

• sparke ball og kaste og ta imot ball
• danse og utfolde seg til musikk
• løpe og sykle på trehjulssykkel eller tohjulssykkel med støttehjul
• holde en kopp med vann
• bygge tårn av byggeklosser
  
  Treåringene bruker gjerne hele armen når de tegner, og de holder ofte høyt oppe på blyanten

En fireåring er ofte både høyt og lavt, og det er naturlig å hoppe på steiner og i vannpytter, balansere der det går an, og utforske det meste. De greier å klippe med saks, og etter hvert klipper de etter en strek. Finmotorikken utvikles sånn at de etter hvert har større kontroll også over de små bevegelsene sine.

Noen barn er roligere i bevegelsene, og det er viktig at også de får være i aktivitet og utfolde seg i sitt eget tempo.

Når barna er ute og leker i barnehagen, så bruker de hele kroppen sin, og de utfordrer seg selv til stadig å greie nye ting. De klatrer, de henger etter armene, de løper, de hopper og de sklir, og vi voksne skal være der for å støtte barna slik at de får lyst til å mestre nye ting. Vi skal passe på at de ikke slår seg, men samtidig motivere dem sånn at de får lyst til å prøve nye utfordringer.

CC BY-NC-SA

Bilde: Kerstin Mertens

De fysiske forandringene er tydelige gjennom hele barndommen. Muskulaturen utvikler seg, og kroppen blir kraftigere. Barna mestrer mer og mer av fysiske aktiviteter, og den motoriske utviklingen er stor i løpet av barneskoleårene.

• I 1. klasse trenger barna ofte en del hjelp når de kler på seg, med for eksempel glidelås, knapper, knytting av lisser og så videre. I 4. klasse klarer barna dette selv, relativt raskt.
• Barna får bedre og bedre kroppskontroll og får til flere ting. De sykler, går på ski og skøyter, svømmer, klatrer i tau og ribbevegg, løfter sin egen vekt, sparker og kaster ball dit de vil, og de har god balanse. Her er det også individuelle forskjeller, noe som ofte har med interesse å gjøre.
• Mange barn liker godt å bevege seg til musikk og å synge.
• Nå kan barna være konsentrert over lengre perioder og øve på ting for å bli bedre.
• Finmotorikken har utviklet seg mye.
• 6-åringer skriver navnet sitt, ofte med store, ujevne bokstaver.
• 10-åringer skriver liten skrift eller løkkeskrift på linjer.
• Når de tegner, har de med mange små detaljer.
• De klarer etter hvert å strikke og sy.
• Barna får bedre kontroll på koordineringen av fin- og grovmotorikk dess eldre de blir.

Finmotorikk er de små bevegelsene som vi bruker når vi skriver, pusler, legger perler og så videre.

Grovmotorikk er de store bevegelsene som involverer de store kroppsmusklene. Det er disse musklene vi bruker når vi løper, sykler, går og så videre.

CC BY-NC-SA

Bilde: Gro Nedberg Grønlid

Også i løpet av ungdomsskolealderen skjer det mye i den fysiske og motoriske utviklingen. Tenåringene vokser fort. Jentene vokser raskest cirka fra 12-årsalderen, og guttene cirka fra 14-årsalderen, men her er det selvfølgelig store individuelle forskjeller.

Samtidig med at man vokser i lengden, forandrer proporsjonene i kroppen seg. Hender og føtter vokser ganske raskt, og det kan bli vanskeligere å koordinere bevegelsene en periode.

Ungdommene går nå inn i puberteten, der det skjer store hormonelle forandringer, og de vil etter hvert utvikle en voksen kropp. Huden forandrer seg i tenårene, og både gutter og jenter kan være plaget av kviser.

I ungdomstida blir musklene større og kraftigere, og hjertet og lungene får større arbeidskapasitet. Kroppen tåler større belastninger enn tidligere. Ungdommer har ganske god kontroll over kroppen og er ofte aktive i sport og idrett.

Det tar tid å venne seg til at kroppen forandrer seg, og tenåringene trenger ekstra støtte og anerkjennelse i denne perioden.

CC BY-NC-SA

Bilde: Amendor AS

Alle barn er født forskjellige, og vi er alle små individer fra fødselen av. Barnets personlighet og temperament kan vise seg tidlig. Noen barn er veldig utadvendte og nyter at det er mye liv rundt dem, mens andre er mer tilbakeholdne og blir ulykkelige hvis ikke omsorgspersonene er i nærheten. I denne perioden hvor barnet oppdager nye ting rundt seg, er det viktig at de nærmeste omsorgspersonene viser interesse sammen med barnet. Det gjør vi ved å nikke, se sammen, smile og gi små kommentarer. Barnet blir da trygt og kan utforske verden videre.

Fra cirka 2 uker

• Spedbarnet gjenkjenner mor og far.
• Barna snur hodet bort når de ikke vil kommunisere mer, og de signaliserer på en måte at nå er de slitne og trenger en pause.
• Det er viktig at omsorgspersonene er lydhøre for de signalene barnet prøver å gi. Barnet trenger å føle seg sett og forstått, og det er viktig at det får mye omsorg og kjærlighet.

Fra cirka 4 måneder

• Fra cirka 4 måneders alder får barnet virkelig øynene opp for verden rundt seg, og det får også øye på andre barn. Ofte er det andre barn som får fram latteren hos den lille første gang.
• Fra cirka 5 måneders alder kan barnet begynne å skjelne mellom kjente og fremmede.
• Barnet synes også at det er veldig gøy å se på seg selv i speilet, men det forstår ennå ikke at det ser på seg selv.
• Munnen er et viktig sanseorgan for barnet, og derfor suger det på alt, både på hendene sine og leker. Det kjenner etter med munnen om tingene er harde, kalde, bløte, varme og så videre.

Fra cirka 8 måneder

• Når de er 8–10 måneder, kan mange barn bli veldig fortvilet når mor, far eller andre av de nærmeste omsorgspersonene forsvinner ut av synsvidde. De tror at de er borte for alltid. Dette er tegn på positiv tilknytning til foreldrene og ikke at noe er galt.

Eksempel
Et utadvendt barn vil smile og pludre til fremmede så lenge det sitter på fanget til for eksempel mor eller far, men blir usikkert så fort foreldrene er borte. Dette er en sunn og naturlig holdning. Barnet ser an den fremmede før det eventuelt fortsetter samtalen.

• Ettåringen begynner å bli klar over sin egen person. Jeg-et utvikles både gjennom oppdagelse av egne prestasjoner og gjennom de reaksjonene andre viser.
• Noen barn reagerer på navnet sitt rundt 10–12 måneder.
• Barn kan være svært tilbakeholdne og bruke lang tid på å se fremmede personer an. La barnet få den tiden det trenger.
• Barnet vil også merke seg foreldrenes reaksjon på den fremmede. Hvis foreldrene smiler og er imøtekommende mot den fremmede, vil også barnet være mindre tilbakeholdent. Dette gjelder også andre omsorgspersoner som barnet er trygg på.

Begrenset bruk

Bilde: Maritvold barnehage

Å ta tur er det samme som turtaking. Det vil si at man bytter på å snakke og lytte i samspill med andre.

CC BY-NC-SA

Bilde: NTB scanpix, Science Photo Library

Det viktigste barna lærer i barnehagen, er å være sammen med andre mennesker. De lærer samspill med andre barn og voksne.

De voksne setter grenser for barnet, og barnet lærer fort hva som er nei, og hva som er ja. Barnet prøver viljen sin og prøver ut hvor langt mamma, pappa eller andre voksne vil strekke seg. De opplever kanskje også at det er forskjellige regler som gjelder på forskjellige arenaer. Det er ikke sikkert at det som er lov hjemme, er lov i barnehagen.

Barnet aksepterer ofte grensene hvis du som voksen er tydelig og forklarer barnet hvorfor det ikke alltid kan gjøre som det vil. Samtidig er det viktig å sette pris på det barnet gjør bra, og formidle det til barnet. Det er med på å utvikle barns evne til å opptre velvillig overfor andre mennesker, og det hjelper til med å gi barnet et godt selvbilde.

En viktig bit av den sosiale utviklingen i barnehagen skjer rundt måltidet. Der kan både barn og voksne sitte å ha lange samtaler. Når man snakker med hverandre om hva som spises, får barna en bevissthet om ernæring og hva som er sunt og godt å spise.

Barna bruker sansene sine. De lukter på maten, smaker på maten og kjenner på maten. Særlig de minste gjør det. Barna lærer også å håndtere kniv, skje og gaffel etter hvert. Rundt måltidet bruker vi mye tid på å snakke sammen, ta tur og lytte til hverandre.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Knut Høihjelle

De minste barna i barnehagen, de mellom 1 og 3 år, har store svingninger i den følelsesmessige utviklingen sin. Det er kort vei mellom latter og gråt, og de voksne må klare å tolke barnas uttrykk og imøtekomme behovene deres. Det er viktig at små barn blir forstått, sett og hørt.

For å være en god medarbeider og voksen i barnehagen er det viktig at de voksne greier å gå helt inn i barns lek. De må være opptatt av barna, se på dem som likeverdige mennesker og ha evnen til å se ting fra barnas perspektiv.

I barneskolealderen betyr det mye å ha venner. Fra barnet er 5–6 år og begynner på skolen, og fram til 7. klasse, har det skjedd mye i den sosiale og følelsesmessige utviklingen.

I 10-årsalderen er barna mye mer selvstendige enn de er som 6-åringer. Når barna begynner i 1. klasse, går de aller fleste på skolefritidsordning (SFO). De blir som regel fulgt dit av voksne. Det varierer hvor stor plass barna har i SFO. Noen er der hver dag etter skolen, mens andre er der i kortere tid. Barna har mulighet til å være på SFO til og med 4. klasse.

I årene fremover blir barna mer og mer selvstendige og må klare seg selv etter skoletid.

• Barna begynner å se og forstå konsekvensene av handlingene sine.
• Det er viktig for barnet å være flink i noe. Mestring er viktig for identitetsbyggingen.
• Alle barn bør oppleve mestring på noen områder. Noen er flinke i forskjellige skolefag, andre i forskjellige idretter, eller de spiller et instrument.
• I de fleste tilfeller kan barna selv ordne opp i konflikter. Nå klarer de ofte å snakke seg fram til en løsning.
• Barna kan øve lenge på en aktivitet for å få den til eller bli bedre. Det gjelder både skolefag, idrett og musikk.
• Vennskap er viktig for barna. Noen har mange venner, andre har få.
• De fleste barna er flinke til å inkludere andre i leken så ingen trenger å være alene. Det er likevel noen barn som faller utenfor og ikke kommer inn i gruppen. Noen barn blir dessverre også mobbet på skolen. Disse barna trenger at vi er spesielt oppmerksomme.
• Det er vanlig med klassearrangement som karneval, overnattingsturer og lignende. Dette gir barna en fellesskapsfølelse.

Barnas utvikling fortsetter på alle områder, og det vil skje mye med dem før de begynner på ungdomsskolen.

CC BY-NC-SA

Bilde: Torbjørn Tandberg

Når elevene begynner på ungdomsskolen, får de fleste mange nye venner, mens noen opplever overgangen til ungdomsskolen som vanskelig. I denne perioden er den sosiale og følelsesmessige utviklingen i stor grad med på å prege identitetsbyggingen.

I denne perioden er ungdommene mer klar over hva som skjer med dem, og i løpet av ungdomsskoletiden utvikler mange seg fra å være barn til å bli små voksne, men de kan nok i enkelte sammenhenger føle seg som barn og ønske å bli behandlet som barn. I neste øyeblikk vil de imidlertid bli behandlet som voksne.

Én ungdom kan bli sett på som inn og kul, mens andre må slite med følelsen av ikke å bli sett i det hele tatt. Dette er en sårbar periode i livet, og det er viktig å støtte ungdommene og se alle. Legg merke til de gode egenskapene hos hver enkelt, og del det gjerne med den det gjelder.

Ungdomsskoleelevene sammenligner seg ofte med andre. De ser på kroppene til de andre, og kroppens utvikling er veldig viktig for den følelsesmessige utviklingen deres. For noen er dette problematisk. Puberteten kjennetegnes av store humørsvingninger for mange elever, og de er ganske sårbare i denne perioden.

De første alvorlige ungdomsforelskelsene finner vi ofte i ungdomsskolen, og elevene prøver ut grenser. De lurer på hvem de er, hva meningen med livet er, og hvor veien går videre. For mange er det å velge utdanningsløp for videregående skole den første store avgjørelsen de må ta.

CC BY-NC-SA

Bilde: Kerstin Mertens

Lekutviklingen begynner med at barnet utforsker alle bevegelser i omgivelsene sine, særlig i ansikter. Videre er det å bli kjent med egen kropp sentralt. Når barnet kan gripe om ting, leker det med leker, og etter hvert leker det med andre barn eller voksne.

Fra cirka 2 uker

• Barn kan se med en gang de blir født, og fra cirka 2 ukers alder ser barnet på cirka 20–30 centimeters avstand.
• Barnet er mest opptatt av ansikter, og det synes at det er veldig spennende å se på et «levende» ansikt.
• Det er også fascinert av kontraster.

Fra cirka 4 måneder

Barnet tar etter leker, fører leker til munnen, smaker og kjenner på dem. Det liker for eksempel å leke med

• uro med musikk
• rangler med lyd
• leker med stoff som er lette å holde rundt
• speil
• leketeppe med mange farger

Fra cirka 8 måneder

• Nå undersøker og utforsker barna kroppen sin. De bygger seg opp en kroppsidentitet ved å ta på, smake og kjenne.
• En morsom lek i denne alderen kan for eksempel være å stikke tærne i munnen og suge på dem.
• Borte titt-titt er en morsom lek nå. Her lærer barnet at ting ikke blir borte selv om det ikke kan se dem. Barnet tror at tingen er borte for alltid når den er borte, og når den plutselig titter fram igjen, er det en veldig morsom overraskelse. Etter hvert vil også barnet prøve å finne ut hvor tingene ble av, så hvis du gjemmer deg, vil det prøve å finne deg.

Begrenset bruk

Bilde: vassiliki koutsothanasi

I leken kan barna prøve ut forskjellige roller. De kan leke mor, far og barn, og de tar ulike perspektiv. De lærer å kommunisere med hverandre, og gjennom samspillet i leken utvikler barnet seg på mange forskjellige områder. De lærer å ta hensyn til andre barns ønsker og behov, de lærer forskjellige måter å tenke på, og de lærer å bli selvstendige og å ta ansvar.

Små barn leker ofte ting de kjenner, for eksempel det å legge dukken til å sove og synge «nattasang». Større barn prøver ut andre ting i leken. Når de har vært på tur, kan de for eksempel ha lyst til å leke ting som de har sett på museet eller toget.

Barns lek dreier seg ofte om å late som. De kan late som om de er andre mennesker, og de kan gjøre om stemmen sin. Noen barn leker alltid med østlandsdialekt når de leker voksne, mens andre barn snakker svensk. Det blir veldig annerledes.

Barn leker ting de kjenner til fra dagliglivet.

Eksempel

Når barn leker at mamma og pappa skal gå på jobben, hender det at de bare går ut av dukkekroken og er borte lenge og er på jobben. Så kommer de hjem igjen og lager middag. Dette er en typisk hverdagsaktivitet som barn gjerne tar med i leken sin.

Leken er også viktig for å utvikle fantasien. Ved å tenke nye tanker og for å utvikle kreativiteten sin prøver barna nye spennende ting som de kanskje ikke ville våget dersom de var seg selv, men når de leker, så er det greit å tørre å prøve nye ting.

CC BY-SA

Bilde: Guri Bente Hårberg

Det skjer mye med barns lekutvikling i løpet av barneskolealderen, og de går blant annet fra å leke rolleleker til mer organiserte og regelstyrte leker.

• De første skoleårene leker barna fortsatt rollelek, og ofte har de små figurer som de leker med.
• Leken krever ofte samarbeid for å fungere. Barna kan for eksempel lage de flotteste byggverk sammen, spille ballspill sammen og leke regelleker der de må forholde seg til bestemte regler og til hverandre.
• Barna liker å spille forskjellige typer spill. De lærer å vente på tur, og de må være forberedt på å tape. Jo eldre barna blir, dess vanskeligere spill klarer de.

Mange spill fører til at barna øver opp forskjellige ferdigheter: Yatzy øver gangetabellene, i kortspill må de bruke forskjellige regneferdigheter, Gruble utvikler språket, og så videre.

• Mange barn blir inspirert av tv-program. De finner gjerne på egne danser, og de synger til.
• I uteleken, særlig om vinteren, kan det lett bli voldsom lek. Noen leker, for eksempel Konge på haugen og aking, må ha faste regler så ingen blir skadet. Det er viktig at barna forstår hva som kan være et uhell, og det gjør de stort sett nå.

Her kan du lese om noen alderstypiske trekk i lekutviklingen for barn i ungdomsskolealder.

Vi kan spørre oss om ungdomsskoleelever leker. Svaret er klart: Ja, det gjør de.

Forskjellen er bare den at de leker annerledes enn de gjorde i barneskolen, og det er individuelt store forskjeller.

Ut over høsten i 8. klasse ser vi klare endringer. Leken blir mindre fysisk, og den får et lavere støynivå. Ungdommene er opptatt av hva de eldre elevene mener om dem, og de ser på hva de eldre elevene gjør. Det er færre elever som leker ute i skolegården.

Mye av leken foregår nå i organiserte former, for eksempel idrett. Men det er også mange som driver med uorganisert aktivitet, og svært mange bruker pc til ulike typer spill.

Andre elever driver med jo-jo, de sjonglerer, de bygger lego og spiller kort. De vil gjerne ha høyt tempo og krevende aktiviteter, men ikke nødvendigvis prestasjonspress, og det er svært viktig at aktiviteten er lystbetont.

CC BY-NC-SA

Bilde: Amendor AS

Helt fra fødselen av kommuniserer barnet med omverdenen. Med lyder, kroppsspråk og mimikk forstår vi hva barnet «sier», og etter hvert kan det føre en liten samtale.

Fra cirka 2 uker

• Spedbarnet vil prøve å herme etter lyder. De første 4–6 ukene er det mest vokallyder som a, ay og ai.
• Fra cirka 2 måneder begynner mange med konsonanter i tillegg og lager lyder som a-gy og a-gi.
• Spedbarnets måte å kommunisere på kaller vi turtaking. Vi kan forklare det med å si at foreldrene sier noe, og så svarer barnet.

Eksempel på turtaking

Mamma sier: «Så fin du er!» mens hun ser på barnet og venter på at han skal svare. Svaret er ofte bare et gah eller en bevegelse, men det er nok til å skjønne at barnet liksom har svart. Dette samspillet mellom barnet og omsorgspersonene er veldig viktig for barnets videre utvikling.

• Barnet er i stand til å gjenkjenne stemmer og sanger det har hørt i svangerskapet. Det vil derfor føles trygt for barnet når mor eller far prater og synger til barnet.
• Gråt er barnets viktigste signal for å tilkalle foreldrene. Et barn som får oppmerksomhet hver gang det gråter, lærer at det kan stole på foreldrene, og det vil utvikle tillit både til seg selv og til foreldrene. Blir barnet derimot oversett, vil det etter hvert gi opp å få dekket behovene sine og etter hvert gråte mindre og miste tilliten.

Fra cirka 4 måneder

• Barnet viser at det vil ha kontakt, og det går etter hvert an å ha en hel liten samtale.
• Munnmotorikken utvikler seg og gir barnet muligheter til å bruke tungen på en ny måte.
• Det kan nå sette sammen lyder til et variert lite pludrespråk.
• Det puster gjerne luft gjennom munnen og lager de flotteste spyttbobler.
• Det begynner å bli nysgjerrig på det som skjer rundt det, og det snur seg etter stemmer og andre lyder. Noen kan nå bli veldig urolige når de skal amme.
• Det etterligner lyder og babler mer enn før.

Fra cirka 8 måneder

• Barnet lager nå mange lyder og forstår flere og flere ord, for eksempel mamma og pappa.
• Det hermer etter lyder.
• Barnet bruker flere sanser for å utvikle språkforståelsen sin.

Hvis barnet for eksempel skal lære hva en ball er, vil barnet både se, smake og kjenne på ballen. Det må høre ordet ball, og alt dette til sammen gjør at alle inntrykkene blir lagret i barnets hode. Til slutt, etter mange gjentagelser, har barnet lært seg begrepet ball og betydningen av det.

CC BY-NC-SA

Bilde: Nils Erik Bjørholt

Det verbale språket er et viktig kommunikasjonsmiddel for barnet, sammen med kroppsspråket

Språkutviklingen i barnehagealderen er enorm. Ordforrådet øker jevnt i hele førskolealderen. Det er sånn at de minste barna som kommer i barnehagen, kanskje kan si mamma eller pappa eller bable noen ord og lyder, men når de går ut av barnehagen, kan de flere tusen ord.

Barn utvikler seg i ulikt tempo. Noen er veldig tidlig ute med å snakke og kan mestre mange og lange setninger når de er ganske små. Andre venter til de er 2–3 år og er helt sikre på at de klarer å si det de ønsker, før det kommer tydelige ord.

Når barn skal lære seg å snakke, begynner de med enkeltord. Etter hvert setter de sammen flere ord til hele setninger. I begynnelsen sier de enkle ting som: «jeg vil ha …».

Når de blir litt større, begynner barna å tøyse og tulle med språket. De øver seg på lyder, sier mange rare ord, og de framfører rim og regler.

Eksempel: «Så den salaten ble spist opp – som en prat.»

Disse tulleversene kan være ting som for oss voksne ikke henger sammen, men som for barna er en lek med språket.

Når barna kommer opp i skolealder, har stort sett de fleste av dem kontroll over lyder, og de har et stort ordforråd og en god ordforståelse.

CC BY-NC-SA

Bilde: Amendor AS

Kapittelbøker
er ofte godt egnet for høytlesing, og de kan ha en handling som varer over flere kapitler. Noen bøker kan derimot ha avsluttede historier i hvert kapittel.

Språkutviklingen fra 1. til 7. klasse er naturlig nok veldig stor.
I seksårsalderen har barnet et gjennomsnittlig ordforråd på 2000–3000 ord. Ordforrådet øker hele tiden, men det er store individuelle forskjeller.

• Bøker er viktig for språkutviklingen. Små barn trenger å bli lest mye for og få ord og handling forklart for seg. Det er viktig å fortsette med dette når barnet blir eldre.
• Barn lærer som regel å lese i løpet av de første skoleårene. Med øving blir de bedre og bedre. Lesehastigheten og forståelsen øker dermed.
• I 4. klasse er det mange som leser kapittelbøker som ofte fins i serier. Jo mer de leser, jo større blir ordforrådet og begrepsforståelsen.
• Barn lærer på forskjellige måter, og i 4. klasse begynner de å bli bevisst på hvordan.

• Noen er mest visuelle. Det betyr at de lærer best ved å bruke øynene, lese og se.
• Andre kan være auditive, og da liker de å lytte og bruke hørselen.
• Noen barn er taktile. Da vil de gjerne kjenne på, ta på og bruke fingrene.
• De som er kinestetiske, lærer best gjennom å få bruke hele kroppen.

• For å lære nye ting bruker vi forskjellige verktøy: sangleker, rim, regler, spill, telleklosser og sangtekster på norsk eller engelsk.

Ungdommer blir nå mer opptatt av å lese aviser. De bruker Internett mer til kunnskapsinnsamling, og de begynner å lese andre typer bøker.

De øker forståelsen av og evnen til å bruke ulikt språk i ulike sammenhenger, for eksempel blant venner og i skoletimene.

Språkutviklingen er en prosess som foregår hele livet. Et godt utviklet muntlig språk er av stor betydning for hvordan vi alle leser og skriver.

Ungdommer benytter ofte slanguttrykk som hører til i den alderen.
Det kan variere hva som er inn, men ofte er det noen uttrykk som «alle» bruker en periode. Språkbruken vår påvirker hvordan andre ser på oss, og språket er et viktig verktøy for å vise andre hvem vi er, og hvem vi vil identifisere oss med.

Språket er personlig, og det er nært knyttet til identitetsutviklingen og til følelser. Språket blir ofte brukt for å bearbeide følelser, og ved å bruke språket på denne måten blir ungdommene bedre kjent med seg selv.

Vi ser at data- og mobilbruk påvirker ungdommenes språkutvikling.

Eksempel

Når ungdommer skriver tekstmeldinger, bruker de gjerne dialekt og mange forkortelser, for eksempel d i stedet for det og gid i stedet for glad i deg.