Fagstoff

Barns kognitive utvikling (lyd- og utskriftsversjon)

Publisert: 19.04.2010, Oppdatert: 03.03.2017
Barns utvikling

Her skal vi se på barns kognitive utvikling fra 0 til 18 år. Det er viktig å være bevisst på at dette ikke er en fasit, og det vil være store individuelle forskjeller mellom barn.

 

1-4 måneder1-4 måneder

 

 

4-8 måneder4-8 måneder

 

 

8-12 måneder8-12 måneder

 

 

2-5 år2-5 år

 

 

6-12 år6-12 år

 

 

13-18 år13-18 år

 

Med kognitiv utvikling mener vi barns intellektuelle og/eller tankemessige utvikling. Den kognitive utviklingsprosses består av et barns evne til å tenke, forstå og løse problemer. De kognitive karaktertrekkene omfatter spesifikke prosesser som: et barns persepsjon eller sanseoppfatning, oppmerksomhet og evnen til å fantasere, hukommelse og forståelse av begreper, samt språk, resonnering og problemløsning. Alle tankene (også ubevisste) som skapes i hodet når du ser en film, leser en bok, hører musikk eller andre lignende aktiviteter, er kognisjon. Du tilegner deg informasjon om farger og bevegelser, språk og setninger. Du tenker frem og tilbake i tid, trekker slutninger, lærer deg nye ord osv. Gjennom denne forstands- og læreaktiviteten får filmen eller boken kognitiv verdi for deg.

1-4 måneder

Hovedfokuset er på barnets kropp. Her er fokus på reflekser og hva vi kaller sirkulære reaksjoner. Sirkulære reaksjoner er en repetisjon av en hendelse/aktivitet som opprinnelig oppsto tilfeldig. For eksempel imitering av lyder og senere språk.

4-8 måneder

Utvikling av vaner. Barnet fokuserer i økende grad på objekter, gjenstander og personer i omgivelsene og gjentar nå handlinger som gir interessante og ofte behagelige resultater. Slike handlinger oppstår ofte «tilfeldig» og repeteres siden av barnet eller personer i omgivelsene, for eksempel det å skjule ansiktet for så å si «tittei» flere ganger. Barnet ler og synes det er utrolig morsomt. Det barnet først og fremst fokuserer på i denne perioden, er kropp og handlinger knyttet til kroppen. Det å kile barnet under føttene og «blåse på magen» vil ofte vekke positive følelser/reaksjoner hos barnet.

8-12 måneder

Barnet kan nå i økende grad samordne syn og berøring. Hånd-øye-koordinasjon og barnets hensikt med en aktivitet er viktig på dette trinnet. Vi kan si at barnet blir målorientert. Det vil si at vi ser begynnende tegn til at barnet planlegger sine handlinger. Et eksempel er når barnet putter klosser i en boks hvor hullene og klossene har forskjellig form. Vi vil også se at barnet «griper» ut i luften i retningen av en gjenstand for å prøve å ta denne, men at det kan være vanskelig for barnet å treffe gjenstanden. Barnet vil også i økende grad gjenta handlinger. Barnet vil for eksempel gripe en rangle, slå den i gulvet mange ganger, ta en liten pause, og så forsette å slå ranglen i gulvet.

2-5 år

Barnet er nå i stand til å beskrive, både gjennom språk og tegn, forskjellige objekter og personer som ikke er til stede i samme rom eller situasjon som barnet. Barnets språk utvikles raskt i denne alderen, og ofte med en livlig fantasi. Et eksempel er at barnet tegner bestefar selv om bestefar ikke er til stede. Barnets fantasi utvikler seg også raskt i denne fasen, og barnet vil ofte ha fantasivenner og kan gjerne også påta seg forskjellige roller i leken. Barnet kan for eksempel være «mamma» til dukkene sine og leke at «Sjybert» er pappa. Mange foreldre vil ofte kjenne seg igjen i barnets språk i denne type lek. Barnet vil ofte være «streng» eller «blid» som foreldrene og gjenta setninger som de bruker overfor barnet. Det kan være setninger som «hvis ikke du spiser maten din, får du ikke se på barne-tv» og «å så flink du har vært til å tegne nå».

Barn er ofte veldig nysgjerrige i denne alderen og lurer og stiller mange spørsmål. Vi sier også at barnet begynner å se sammenhenger, eller tenker logisk og undrende i denne alderen. Barnet har ofte mange spørsmål om «alt mulig» og vil vite hvorfor ting er som de er. Barn vil for eksempel spørre hvorfor bestefar ikke har hår på hodet når mamma og pappa har det. Hvorfor det snør om vinteren og ikke om sommeren. Og hvordan barn blir til, og om det er sant at de kommer med storken.

6-12 år

Barn i denne alderen tenker nå bevisst rundt hva de vil, og hvordan de skal få til det de vil. De tenker i stor grad logisk også. En viktig karakteristikk i denne alderen er barns bruk av logiske resonnement, eller hva vi kan kalle logisk problemløsning. De vil ofte kunne sortere forskjellige ting etter farge, størrelse og form. Barnet vil også i større grad forstå det vi kaller årsak-virkning-forhold. Et eksempel kan være at barnet nå skjønner at det å gå uten lue om vinteren kan føre til at en blir forkjølet og syk. Eller at hvis man legger seg sent om kvelden, blir man trøtt om morgenen.

Barnets egosentriske eller jeg-fokuserte tankegang forsvinner gradvis i denne perioden. Med det menes at barnet i økende grad greier å se ting fra andres perspektiv. De vil bedre forstå andre menneskers følelser og tanker.

Barnet vil nå kunne løse problemer eller utfordringer som ligger frem i tid. Det vil si at barnet kan ta en beslutning om en utfordring eller et problem som ikke pågår i nuet. Barnet kan med andre ord tenke seg frem til konsekvensen av en handling. Vi skal gi noen eksempler: De fleste barn vil forstå at det å stjele godteri i butikken er feil. De vil skjønne at hvis de stjeler godteri, gjør de noe feil, og de vil få en straff hvis de blir tatt. De vil også forstå at mamma og pappa blir lei seg og sinna hvis de stjeler. Et annet eksempel kan være et barn som forstår at det er dumt å stå på skateboard uten hjelm. Barnet vil med andre ord forstå den eventuelle konsekvensen/faren ved å stå på skateboard uten hjelm hvis man er uheldig og faller.

13-18 år

Barnet er nå i tenårene, og det vi kan kalle ungdomstiden. Ungdommen forstår nå kompliserte ting som kjærlighet og vanskelige begrep og uttrykk. Et viktig trekk er at ungdommen begynner å legge «planer» for fremtiden og er ofte veldig fasinert av fremtidsmål og drømmer. Ungdommen er også gjerne veldig selvopptatt og bruker ofte mye tid på seg selv og sine egne tanker. Denne livsfasen er også en tid for stor usikkerhet og sårbarhet for mange ungdommer. Dette er noe vi ofte legger merke til i sosiale situasjoner. En typisk følelse som mange ungdommer har, er følelsen av at «alle» ser på «meg» og følger med på alt hva «jeg» gjør. Ungdommen vil føle at han eller hun har et «publikum» som beundrer eller misliker «alt» han eller hun gjør. Dette kan være vanskelige følelser for ungdommen, og mange føler seg ofte utilpass i deler av ungdomstiden.

Et typisk trekk for ungdomsårene er ungdommens følelse av personlig særpreg, uovervinnelighet og udødelighet. Ungdommen vil for eksempel tillegge seg en oppmerksomhetsgivende adferd eller stil fra omverdenen. Ungdommer i denne fasen oppfatter gjerne seg selv som helt unike og hevet over andre, både foreldre og jevnaldringer. Dette vil for mange unge gi en følelse av uovervinnelighet. Nettopp denne følelsen kan forklare hvorfor noen ungdommer velvitende utsetter seg selv for unødvendig fare, som for eksempel bruk av narkotika eller det å kjøre vanvittig fort i bil eller på moped. De vet at disse handlingene kan være farlig, men de tror ikke at det vil være farlig for dem.

Relatert innhold

Generelt