Fagstoff

Livet i havet trues av forsuring

Publisert: 25.03.2010, Oppdatert: 03.03.2017

Økt opptak av CO2 i havene fører til at de blir surere. Dette medfører endrede livsvilkår for havlevende organismer, og kan være særlig skadelig for dem som har kalkskall.

Bølger i stillehavet. Foto.Bølger i Stillehavet.
Opphavsmann: Milan Zinkova
 

 

 

Karbondioksid løses i vann:

CO2(g) ↔ CO2(aq)

Karbondioksid i vann vil danne det vannløselige ionet bikarbonat, som igjen kan spaltes til det vannløste ionet karbonat under dannelse av hydrogenioner:

CO2(aq) + H2O↔H+(aq) + HCO3-(aq)

og HCO3- ↔ H+ + CO32-

Dette betyr at havet tilføres stadig mer hydrogenioner og følgelig synker pH-verdien.

Kalk dannes ved at kalsium felles ut sammen med karbonat:

Ca2+ + CO32-↔CaCO3(s)

 

 

Tråler som ligger høyt i vannet.Tråleren "Juvel" ved kai.
Opphavsmann: Garitzko

 

 

 

Simulering: Om havstrømmer og vinder.
Kilde: Forskning.no

 

 

CO2 fra atmosfæren løses opp i havet

Alle vet at stort forbruk av fossilt brensel øker mengden av CO2 i atmosfæren. Det som ikke er like godt kjent, er at CO2-økningen også fører til at havet blir surere fordi gassen løses opp i vann.

Vingesnegl. Foto.Vingesnegl.
Opphavsmann: Russ Hopcroft
 

Før den industrielle revolusjonen var pH-verdien i havet omtrent 8,2, mens den nå er 8,1. Ettersom pH-skalaen er logaritmisk, er dette en betydelig endring. Forsuringen kan skade små sjødyr som har kalkskall eller kalkskjelett ved at skall og skjelett blir vanskeligere å bygge opp, eller ved at de tæres vekk. Dermed kan dyrene dø eller få vanskeligheter med formeringen. Vingesneglen til venstre er en av organismene som kan få problemer.

Kalde havområder spesielt utsatt

Forskere over hele verden er enige om at havet blir surere. I NRK P1s program ”Her og nå” den 6. oktober 2008 fortalte Jan Helge Fosså fra Havforskningsinstituttet at dette kan være svært alvorlig for norske fiskebestander. Barentshavet er spesielt utsatt, fordi det er kaldt, og siden gass lettere løser seg opp i væske ved lavere temperatur. Samtidig er det mye vind, slik at CO2 lett løses opp.

Barentshavet er et viktig levested og oppvekstområde for bestander av torsk, sild, lodde og kolmule. Fosså hevdet at det er meget viktig å ha store og robuste fiskebestander for at de skal motstå uforutsette og raske miljøendringer.

Forskere og myndigheter er på linje

Torsk klar til kleppingLinefiske på Færøyene.
Opphavsmann: Erik Christensen

I en rapport om havforsuringen skriver Knut Yngve Børsheim: ”Man kan i dag fastslå og forutsi klart og konsist sammenhengen mellom CO2-utslipp til atmosfæren og forsuring av havet. Videre er det vist med sikkerhet at videre utslipp vil forverre problemet, og at det ikke finnes noen kjent teknologi som kan bøte på forsuringseffekten."

Tidligere fiskeriminister Helga Pedersen (2008) var på linje med forskerne og sa i radioprogrammet at norske fiskere må forberede seg på at det blir mindre å hente opp fra havet, og at vi må forvalte fisken på en måte som gjør at vi ikke risikerer å ødelegge bestandene.

Fiskarlagets leder avviser forsuringen

I sterk motstrid til alle advarsler står holdningen til Norges Fiskarlag, ved formann Reidar Nilsen. Han sa i nevnte ”Her og nå” at siden vi har fått bukt med forsuringen i norske vassdrag, er problemet med forsuring ute av verden. Han hevder at havet har en meget god sunnhetstilstand, særlig Barentshavet, og at alle fiskeartene er på topp-nivå. Han sa på et direkte spørsmål at han ikke tror på at havet forsures, og at forskerne driver skremselspropaganda. Det er sterk kost fra lederen for den yrkesgruppen som er mest avhengig av et friskt hav, og som burde være den første til å bekymre seg for en mulig skadevirkning.

Skal vi handle eller ikke?

Fiskarlagets holdning er preget av frykt for lavere fiskekvoter, men Nilsens utsagn om at han ikke tror på forskerne, forteller også noe om manglende tillit til forskning generelt.

Enkelte benekter at økningen av CO2 i atmosfæren er årsak til temperaturstigningen på jorda. Havforsuring kan avfeies på samme måte, fordi man rett og slett ”ikke tror noe på det”. Forskerne hevder ikke at de kjenner alle sammenhenger i naturen, men farene ved CO2-utslipp er så godt dokumentert at vi ikke lenger kan ignorere dem. Det betyr at vi må prøve å redusere utslippene, ikke minst for å ta vare på livet i havet.

Etterord

Det ovenstående ble skrevet høsten 2008, som en aktualitetssak. Siden den gang har Statens forurensningstilsyn skiftet navn til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og nylig gitt ut en ny rapport om forsuringen av havet.

Kurve med ph-utviklingSannsynlig forhistorisk og framtidig utvikling av pH i havets overflatevann.
Opphavsmann: Norsk institutt for vannforskning, NIVA, Statens forurensingstilsyn, SFT

I den nye rapporten, som er utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA), viser modellstudier at norske havområder kan bli opptil 120 prosent surere mot slutten av dette århundret. Polhavet kan bli enda surere. Hvis prognosene er riktige, kan pH-verdienen falle til under 8. Så surt har ikke havet vært på 25 millioner år.