Fagstoff

Dramaøkt på planen!

Publisert: 31.08.2010, Oppdatert: 22.06.2018

Bilde av dramagruppe. Foto.

Ideelt sett begynner planleggingen av en dramaaktivitet med observasjon av deltagerne. Det kan være nyttig å ha litt kjennskap til gruppa og til forutsetningene til deltagerne før du begynner. Det er en fordel å vite litt både generelt om aldersgruppen og spesielt om den gruppa du skal jobbe med.

Forberedelse er viktig

Det er viktig at du er godt forberedt og har tenkt igjennom hvordan du vil bygge opp økten før du begynner. Aller viktigst er det at du har klart for deg målet med økten. Hva vil du oppnå? Hvordan kan du oppnå det? Hvorfor har du valgt ut akkurat disse øvelsene? Lag enkle og konkrete mål som du etterpå kan se om du har oppnådd eller ikke. Så lenge du har målet klart for deg, kan så å si enhver øvelse og lek tilpasses og brukes i dramaundervisningen. Begynn derfor med å samle på og skrive ned leker du kan. Så lenge du vet hvor du vil, kan du lage egne varianter av leker og rette dem inn mot dramaaktiviteten.

Ett eksempel

Sisten (eller tikken) er en lek de aller fleste kan. Hvis du skal ha et opplegg om eventyr, kan den som har sisten, for eksempel være trollet i eventyret. Alle de andre kan late som de er prinsessa som ikke vil kidnappes. Slik blir barna allerede i oppvarmingen litt forberedt på tematikken dere skal jobbe med, og får allerede nå noen ideer til hvordan man kan spille troll og prinsesse.

Tenk gjennom hva som kan gå galt

Samtidig kan uforutsette ting oppstå i løpet av en økt. Nettopp fordi drama er en kreativ måte å jobbe på, er dette også ofte et poeng. Dette er ikke et fag hvor alt kan planlegges på forhånd, for alle deltagerne skal bidra med sin kreativitet, og da kan nye og uventede ting oppstå underveis. Derfor er det også viktig at dere etter en økt tar dere tid til å snakke gjennom hva som skjedde underveis, og hvordan dere eventuelt videre kan bruke de erfaringene dere nå har fått. Det gjelder å finne balansen mellom planlegging og å være åpen for det som skjer der og da. En av de viktigste egenskapene du som barne- og ungdomsarbeider har, er å kunne være til stede i situasjonen og gripe tak i det som skjer der og da.

Oppbygging av en dramaøkt

Her er én modell for hvordan man kan bygge opp en økt med dramaøvelser. Den kan være grei å ha som et utgangspunkt når du skal planlegge. Fellessamling, samtale i plenum. Dette bidrar til å samle gruppa og forberede på dagens tema. Her kan man også, hvis ønskelig, plukke opp tråden fra det man gjorde forrige gang, høre om noen har fått noen nye tanker siden da og så videre. Så introduserer man dagens tema.

  • Oppvarming
  • Hoveddel 1: Improvisasjon. Her tar man i bruk en av dramateknikkene (rollespill, intervju, bildeteater eller dramatisering). Improvisasjonen kan skje i plenum, i grupper, i par eller individuelt.
  • Eventuelt hoveddel 2: Visning. Her deler gruppene med hverandre det de har kommet fram til i improvisasjonsdelen (dette punktet går ut hvis man for eksempel har brukt rollespill).
  • Avsluttende fellessamling. Dette bør dere ha hver gang, uansett hva dere har jobbet med og hvordan. Her har man mulighet til å samle trådene, høre hvordan deltagerne har opplevd økten, bearbeide erfaringer og reflektere over temaet dere har jobbet med. Her kan deltagerne gi uttrykk for noen av opplevelsene sine, komme med reaksjoner og stille spørsmål.

Noen praktiske tips

  1. Begynn med korte og praktiske øvelser der alle er i aktivitet samtidig.
  2. Styr unna «rare» øvelser i begynnelsen. Det kan hende at de fleste i gruppa er uvant med dramaøvelser. Det kan også være kulturelle føringer som gjør at for eksempel mye kroppskontakt er vanskelig for noen av deltagerne. Derfor kan det være greit å unngå disse øvelsene i begynnelsen før man får sett gruppa an.
  3. Ha ekstra øvelser i bakhånd. Med mindre man er veldig erfaren, er det vanskelig å forutsi hvordan en øvelse kommer til å fungere. Avbryt en øvelse hvis den ikke fungerer, og gå over til noe annet.
  4. Hold ikke på for lenge med hver øvelse i begynnelsen. Ha et våkent blikk og følg med på når energien begynner å synke i gruppa. Avbryt da, og gå videre til neste øvelse.
  5. Unngå lange visninger i begynnelsen. Det å skulle vise fram det man har laget, er skummelt for mange. Men samtidig skal deltagerne også utfordres litt på dette. Begynn derfor med korte visninger, gjerne i litt store grupper, slik at enkeltindivider ikke blir så veldig eksponert.
  6. Forklar øvelser trinnvis slik at det ikke blir for mye informasjon på en gang. La deltagerne prøve ut hvert trinn i praksis før du går videre i forklaringen.
  7. Det kan være forskjellig hvor vant de du skal jobbe med, er til å drive med drama. Noen kan virke som om de er skapt til det, og hiver seg med glede ut i alle øvelsene du gir dem. Andre kan av ulike grunner være mer tilbakeholdne. Dette er en av grunnene til at det er en stor fordel om du har observert dem du skal jobbe med, litt før du begynner med drama. Da kan du til en viss grad tilpasse opplegget til den typen deltagere du har.

Utfordringer til deg

  1. Hva er observasjon?
  2. Hvorfor anbefales observasjon av gruppen før en dramaøvelse?
  3. Hvorfor er det viktig å være godt forberedt til en dramaøvelse?
  4. Hva bør du tenke gjennom i forberedelsesfasen?
  5. Skriv ned leker du kan.
  6. Forklar hvordan en dramaøkt bør avsluttes.
  7. Hvordan kan en dramaøkt bygges opp?
  8. Hvorfor bør du ha noen øvelser i bakhånd?
  9. Hvorfor bør du unngå lange visninger i starten?
 

Oppgaver

Praktisk stoff for

Relatert innhold

Generelt