Fagstoff

Hva er makt?

Publisert: 15.09.2010, Oppdatert: 15.08.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Nord-Koreanske soldater salutterer bronsestatuer av tidligere ledere i Pyongyang. Foto.

Makt i det internasjonale samfunnet handler om hvilke muligheter en stat har til å få gjennom sine ønsker og behov. Vi skiller mellom militær, økonomisk og ideologisk makt. Hvordan makten utøves, kommer an på hvilke midler det er tilgang på, om maktbruken er legitim, og hva man ønsker å oppnå.

Makt i det internasjonale samfunnet

Makt kan defineres som evnen til å nå de målene man setter seg, om det så er mot andres interesser og vilje. Men makt er et begrep som kan ha forskjellige definisjoner i ulike sammenhenger.

I det internasjonale samfunnet handler makt om hvilke muligheter en stat eller organisasjon har til å få gjennom sine ønsker og behov. Den tredelingen av makt i lovgivende, utøvende og dømmende som vi finner i demokratiske stater, har vi ikke i det internasjonale samfunnet. Makt får da en annen dimensjon:

I internasjonal sammenheng betyr makt å påvirke andre stater for å få gjennomslag for sin egen stats interesser og verdier i verdenssamfunnet. I det internasjonale samfunnet er det mindre snakk om å ha rett, men heller om få rett.1

Dette innebærer at noen blir gitt rett, og maktbruk kan dermed oppleves urettferdig. Noen har bestemt at deres beslutninger er mer legitimeAt noe er legitimt, betyr at det er rettmessig – noe som godtas som lovlig eller selvfølgelig. enn andres.

Det er viktig å skille makt fra autoritet. Hvis man har autoritet, kan man få gjennomslag for sine mål uten at det skjer mot andres vilje. Vi kan si at autoritet er makt med legitimitet. Det er også viktig å huske på at makt ikke bestandig er det samme som tvang. Tvang er bare en av måtene man kan utøve makt på – for eksempel gjennom militær makt. Man kan også utøve makt ved hjelp av overtalelser eller gjennom vareproduksjon og varebytte.

Utøvelse av makt

Det å utøve makt krever tilgang til midler. Disse midlene kan være penger, evnen til å ordlegge seg, kunnskap, status og prestisje, nærhet til dem som har formell makt, kontroll over produksjonsmidler eller kontroll over mediene.

Hvilke interesser et land har når det gjelder naturressurser, for eksempel, er med på å bestemme hvordan det landet styrer politikken sin, og hvordan det forholder seg til andre land som er interessert i de samme naturressursene.

Med vår tids mediedekning kan også en stats omdømme ha betydning for maktutøvelsen. Stater er generelt sett interessert i å gjøre et godt inntrykk på andre, og en krig kan for eksempel fort svekke landets omdømme. Mange statsledere er derfor tilbakeholdne med å bruke militær makt. Fjernsynsbilder fra slagmarken som viser fysiske og psykiske lidelser, kan vende opinionen mot ledere som tyr til militær vold. Irak er et eksempel der verdensopinionen i utgangspunktet var positiv til at USA fjernet Iraks diktator Saddam Hussein (1937–2006). Men etter hvert som okkupasjonen varte i år etter år, og lokale grupper gjorde aktiv motstand, ble verdensopinionen mer skeptisk.

Militær makt

Med militær makt mener vi militære styrker. Størrelsen på et lands militære styrke har noe å si for hvor stor militær makt et land oppfattes å ha i det internasjonale samfunnet. Når vi sier størrelsen her, mener vi ikke bare hvor mange soldater eller våpen styrken har, men også hva slags type våpen. Et land med langdistanseraketter og atomvåpen vil være overlegent et land med et stort antall soldater.

De fleste land holder seg med militær makt for å beskytte seg selv mot angrep utenfra. Militær makt kan også brukes som en trussel eller til konkret å gå til angrep på andre land. I tillegg kan militær makt brukes i borgerkriger. FN-pakten sier at det bare er FNs sikkerhetsråd som har rett til å bruke militær makt i internasjonale konflikter. En annen stat kan derimot bruke militær makt i selvforsvar. FN-pakten understreker at det er forbudt med angrepskrig.

Da USA invaderte Irak vinteren 2003, var det uten støtte fra FN. USAs argument var at det fantes masseødeleggelsesvåpen i Irak, og at landet samarbeidet med terrornettverket Al Qaida. I forkant hadde FNs våpeninspektører blitt utvist fra landet. Likevel var blant annet både Frankrike og Russland i Sikkerhetsrådet imot en invasjon. Invasjonen var dermed i strid med folkerettenFolkerett er rettsregler som er bindende i forholdet mellom stater. Man regner også med at enkeltpersoner (individer) og internasjonale organisasjoner kan være bundet av folkeretten., siden USA ikke var blitt angrepet av Irak først.

Økonomisk makt

Økonomisk makt er oftest knyttet til rikdom og fordeling av goder. Økonomisk makt kan blant annet være basert på adgang til naturressurser eller kontroll over produksjonsmidler.

En stats handlekraft henger nært sammen med statens økonomiske ressurser. Her er ikke store land alltid mer handlekraftige enn små. Et eksempel er Sveits, som er et lite land, men som har en så sterk valuta at mange som vil plassere pengene sine trygt, plasserer dem nettopp i Sveits. Tilsvarende utrygt var det i 2016 å plassere midlene sine i russiske rubler eller zimbabwiske dollar.

Et eksempel på bruk av økonomisk makt er utestengelsen av Russland fra G8-forumet. G8 var et lukket forum for verdens største industrinasjoner, der de kunne møtes til samtaler og forbedre handelen seg imellom. Da Russland invaderte Krimhalvøya i Ukraina i 2014, reagerte de andre medlemslandene med å stenge russerne ute, og gruppen ble etterpå hetende G7. For Russland fikk det store økonomiske konsekvenser, fordi det begrenset mulighetene til å handle med andre land.

Når vi utøver makt ved å bestikke andre beslutningstakere, snakker vi om korrupsjon. Penger «under bordet» gjør at en avgjørelse kan gå i forbryterens favør. Korrupsjon gir urettferdige betingelser i et marked der ulike leverandører konkurrerer, fordi de som har penger til bestikkelser, kan påvirke beslutningene. Korrupsjon fører gjerne også til at du som forbruker må betale en høyere pris for varer og tjenester.

Ideologisk makt

Ideologisk makt er makt over tanker, verdier, følelser og selvoppfatning. Vi kan si at det handler om å kunne påvirke andre uten å bruke økonomisk eller militær makt. Den ideologiske makten ligger i de begrepene som gir mening til verden omkring oss. Vi kan si at ideologisk makt er en form for myk makt eller «overtalelsens makt». En aktør kan bruke felles verdier og tanker for å oppnå støtte og på den måten ha ideologisk makt.

Den kalde krigen mellom 1945 og 1991 var en ideologisk krig mellom øst og vest. Det ble ofte kalt en kamp mellom kommunisme og kapitalisme, selv om dette er en kraftig forenkling. Kommunisme er en politisk ideologi, mens kapitalisme er et økonomisk system. Det kommunistiske og planøkonomiske Sovjetunionen hadde ideologisk makt i Øst-Europa og brukte ideologien for det den var verdt. Det samme gjorde det demokratiske og kapitalistiske USA innenfor sin interessesfære i Vesten. Det ble en kamp mellom forskjellige økonomiske systemer, politiske ideer, normerEn norm er en regel eller et prinsipp som forbyr eller tillater en handling eller handlemåte. Det er en felles oppfattelse av hva som er godtatt eller ikke i et samfunn. Vi kan si at en norm er en rettesnor for hvordan vi skal oppføre oss. Normer kan være både formelle, nedskrevne lover og regler og uformelle og uskrevne. For eksempel har vi normer for bordskikk som ikke er skrevet ned. og kulturelle uttrykk.
Relatert innhold

Faglig