Fagstoff

Tiltak for å redusere økningen i drivhuseffekten

Publisert: 28.05.2010, Oppdatert: 28.08.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

De klimatiltak som i dag iverksettes, vil i første omgang ikke redusere drivhuseffekten, men redusere økningen av den. Det er fordi det er så stor treghet i det atmosfæriske systemet på jorda.

Spill om energiproduksjon og CO2-utslipp. Skjermbilde.Energiproduksjon og CO2-utslipp

 

Plakat foran bydel i København."There is no planet B" var et av slagordene for demonstrantene på COP 15-møtet i København.

 

Image showing the thumbnail for content named \"Fossile energikilder\"eForelesning om Fossile energikilder.

 

To voksne og to barn på en scooter.Effektiv transport med scooter.

 

Gutt med hjelm, hakke og planteveskeSkogplanter fra Nordre Ontario.

 

Lenke til simulering.Simulering: Se hvor stor treghet det er i jordens system for utslipp og opptak av CO2.

 

Bilde av fjord og fjell, med tekst på.Forsiden av en folder fra Klimarealistene, en forening som ikke tror på FNs klimapanel, IPCC, når de påstår at utslipp av CO2 endrer klimaet dramatisk. 

Reduksjon av utslippene

Det mest nærliggende tiltaket er å redusere utslippene av drivhusgasser. Det har ingen hensikt om ett land gjør det alene. Drivhuseffekten gjelder hele kloden. Derfor må alle land redusere utslippene.

Klimamøtet COP15:

"Temperaturen på jorden skal ikke øke med mer enn 2°C."

Oversikt over historiske og framtidige utslipp, etter Kyotoavtalen.Klimagassutslipp i Norge 1990-2008, og framtidig kvote.

For å få til det er det nødvendig med internasjonale avtaler. Kyotoavtalen fra 1997 fastslo at industrilandene skulle redusere utslippene av drivhusgasser, enkelte land kunne stabilisere utslippene, mens noen land kunne øke sine utslipp.

Selv om vi ikke øker det totale utslippet av drivhusgasser, men holder dem på dagens nivå, vil det menneskeskapte utslippet av CO2 være tilstede i atmosfæren i flere hundre år. Det vil med andre ord ta lang tid før eventuelle tiltak har noen virkning på klimaet.

Noen tiltak for å begrense utslippene kan være å

  • bruke biobrensel (blant annet trevirke) i stedet for fossilt brensel. Selv om det blir frigjort CO2 ved forbrenningen, vil ikke det føre til økt innhold av CO2 i atmosfæren. Frigjort CO2 vil bli tatt hånd om av fotosyntesen når nye trær og planter vokser opp igjen
  • bruke varmepumper i stedet for fossilt brensel til oppvarming av hus
  • ta vare på metanet som dannes i søppelfyllinger og bruke det som nyttig brensel i stedet for at det havner i atmosfæren. Da blir det riktignok frigjort CO2, men i valget mellom metan og karbondioksid er CO2 å foretrekke fordi metan er mye mer effektiv som drivhusgass
  • bruke fornybar energi som vindenergi, tidevannsenergi, bølgeenergi eller solenergi. I Norge er vi så heldige at vi kan bruke den fornybare energien vi har i våre vassdrag
  • ta i bruk ny teknologi ved forbrenning av naturgass, en teknologi der CO2-gassen blir tatt hånd om i stedet for at den slipper ut i atmosfæren
  • bruke tog i stedet for fly der det er mulig

Reduksjon av energibruken

Energibruk og utslipp av CO2 henger sammen. Ved å redusere energibruken kan utslippene av karbondioksid gå ned. Det er kanskje oppnåelig i rike industriland, men neppe i utviklingsland med stor fattigdom. Der er det tvert imot nødvendig med økt energibruk for å få levestandarden opp på et rimelig nivå. Hver og én av oss kan bidra til å redusere energibruken.

Noen tiltak på lokalt nivå kan være å

  • redusere bruk av privatbil og benytte kollektive transportmidler
  • velge bil som bruker mindre drivstoff, eller bil med et alternativt drivstoff, for eksempel bensin blandet med metanol eller bare metanol, eller bil som blir drevet med brenselceller eller hydrogen
  • bruke tykkere isolasjon i hus og senke innetemperaturen, særlig i rom som ikke brukes

Økt fotosyntese

Tegning av grein med blad.Fotosyntese binder opp CO2.

Ved nyplanting av skog vil mer CO2 bindes til produksjon av karbohydrater ved hjelp av fotosyntesen. For å få til en økning av fotosyntesen er det viktig at skogen ikke går opp i røyk, men blir brukt til å produsere materialer. Blir den brukt til brensel, får vi CO2 tilbake i atmosfæren. Ved å redusere hogsten av regnskogen kan større mengder CO2 bindes til skogen. På lengre sikt vil vi likevel få CO2tilbake til atmosfæren når materialene i sin tur råtner.

Det er gjort forsøk i stor skala med å gjødsle havområder ved å tilsette jernsulfat (FeSO4), som næringsstoff. Resultatet var økt produksjon av planteplankton som tok opp betydelige mengder med CO2. Men enkelte forskere mener metoden er mindre effektiv enn først antatt. Dessuten kjenner vi ikke konsekvensen av slik gjødsling på lengre sikt.

Et samfunnsansvar

Det er delte meninger blant forskerne om hvor langt vi bør gå i anstrengelsene for å redusere økningen av drivhuseffekten.

Noen mener at spådommene om framtidens klima er for usikre til å bruke mange penger og iverksette kanskje ubehagelige tiltak, før vi vet mer. Vi bør heller konsentrere oss om klimaforskning til kunnskapen blir sikrere. Med bedre kunnskap er det enklere å sette inn tiltakene der de kan gjøre mest nytte.

Andre forskere mener at til tross for at framtidsutsiktene for klimaet er usikre, bør vi heller være på den sikre siden - eller føre-var - og sette inn omfattende tiltak allerede nå.

I tillegg til dette er det også uenighet om hvor stor del av den globale oppvarmingen som er menneskeskapt, og hvor stor del som skyldes naturlige variasjoner i solaktiviteten.

Effektive tiltak mot økningen av drivhuseffekten koster penger, både nasjonalt og internasjonalt. Det er samfunnet, representert ved våre folkevalgte politikere, som forvalter disse pengene. Deres avgjørelser i klimapolitikken må bygge på dagens kunnskap, og på hva forskerne tror kan bli den framtidige klimautviklingen på jorda. Enhver samfunnsengasjert borger kan via våre folkevalgte politikere eller på annen måte bidra til å påvirke avgjørelser som er viktige for utviklingen av det globale klimaet.

Oppgaver

Aktuelt stoff

Relatert innhold