Fagstoff

Kroppens forsvar

Publisert: 20.09.2010, Oppdatert: 22.09.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

Mange av forsvarsmekanismene er medfødte, slik at vi allerede som spebarn er godt beskyttet mot smitte.

 

Men kroppen kan også lære å beskytte seg mot mikroorganismer. Det kaller vi ervervet forsvar.

Kroppen vår har et naturlig forsvar mot sykdom og skade. Dette omfatter både en beskyttelse mot å bli skadet eller smittet av sykdom og et forsvarsverk som prøver å reparere skader og bekjempe mikroorgansimer som har kommet inn i kroppen og kan gjøre oss syke.

Bildet viser en som smører huden sin med fuktughetskrem   Ta godt vare på huden! Det ytre forsvaret skal hindre smittestoffer i å komme inn i kroppen.

Bildet viser immunrespons på et sår i huden.foto.  

Når det oppstår åpninger i huden, kan fremmede celler komme inn i kroppen. Da begynner jobben for det indre forsvaret.

  • Huskecellene glemmer ikke en fiende! Ved neste infeksjon er de klare til forsvar. Derfor er det viktig at vi blir utsatt for smittestoffer. Det bidrar til å utvikle immunforsvaret.

Det ytre forsvaret

  • En hel og frisk hud. Hel hud hindrer skadelige mikroorganismer i å trenge inn i kroppen. Alle skader i huden, sår og rifter, er mulige åpninger for sykdomsfremkallende mikroorgansimer.
  • Slimhinner og tårevæske beskytter kroppsåpninger som ikke kan være dekket av hud.
  • Flimmerhår i luftveiene, øyevipper og øyebryn hindrer mikroorganismer, støv og partikler i å komme inn i kroppen.
  • På huden, i fordøyelsessystemet, i kjønnsorganene og mange andre steder har vi en normalflora av «snille» mikroorganismer som hjelper til med å bekjempe sykdomsfremkallende organismer.
  • I magesekken har vi i tillegg magesyre som dreper mange mikroorganismer som følger med maten vi spiser.

 Det indre forsvaret

  • Når fremmede stoffer har kommet inn i kroppen, er det først og fremst de hvite blodcellene som har jobben med å bekjempe dem.
  • Vi har to hovedtyper hvite blodceller:
    • Eteceller
    • Disse cellene spiser og fordøyer fremmede celler som finnes inne i kroppen.
    • Angrepsceller
      Fremmede celler har et annet mønster, antigener, på overflaten enn kroppens egne celler. Angrepscellene produserer antistoffer som fester seg på overflaten til de fremmede cellene, slik at de blir ufarlige. Noen av angrepscellene kaller vi huskeceller. Disse cellene husker tidligere inntrengere, slik at hvis kroppen blir angrepet av samme smittestoff senere, er de klare med antistoffene med en gang. Vi sier da at vi har blitt immune.
  • Lymfesystemet har en viktig funksjon fordi det har mange hvite blodceller og hjelper til med å frakte vekk avfallsstoffer fra nedbrytningen av fremmedstoffer.
  • Kroppen har i tillegg evne til å reparere skader. Sår gror, og nye celler og nytt vev dannes etter behov.

Utfordringer til deg

  1. Hva må kroppen forsvare seg mot?
  2. Hva består det ytre forsvaret av?
  3. Hva består det indre forsvaret av?
  4. Hva betyr det å være immun?
  5. Hvordan blir vi naturlig immune mot sykdommer?
  6. Hva er en vaksine? Hvorfor vaksinerer vi mot ulike sykdommer?
  7. Hvordan kan du som fremtidig fagarbeider bidra til å opprettholde et godt immunforsvar hos ulike brukere?
  
Oppgaver
Relatert innhold