Fagstoff

Muntlig og skriftlig kommunikasjon

Publisert: 15.07.2009, Oppdatert: 02.04.2013

To ulike kommunikasjonsformer

Tale og skrift er to grunnleggende former for kommunikasjon. Felles for dem begge er at vi bruker ord for å kommunisere. Men en skriftlig tekst er vanligvis er et bearbeidet, ferdig produkt, mens en samtale er en prosess der teksten blir til mens vi snakker. Derfor stiller tale og skrift ulike krav til deltakerne i kommunikasjonen.

SamtaleVenninner 
  • Teksten blir til mens vi snakker!

 

Muntlig kommunikasjon

Den eldste kommunikasjonsformen vår er samtalen. Det er den vi lærer først og bruker mest, og den illustrerer godt hva som særpreger muntlig kommunikasjon.

Dialogisk

Samtaler er dialogiske, det vil si at vi har anledning til å gi hverandre tilbakemeldinger underveis. Vi bytter dessuten hele tiden mellom rollene som taler og lytter.

Her-og-nå-situasjon

I samtaler trenger vi ikke alltid uttrykke oss helt utfyllende og presist, blant annet fordi vi straks kan spørre om noe er uklart. Dessuten er det oftest lettere for oss å forklare noe når den andre befinner seg på samme sted som oss. Da er vi nemlig ikke avhengig av ordene alene for å kommunisere. Vi kan for eksempel peke på personer og gjenstander i nærheten, vi kan demonstrere en arbeidsprosess, og vi kan bruke kroppsspråket - blikk, ansiktsuttrykk og gester - for å tydeliggjøre hva vi mener. Vi utnytter her-og-nå-situasjonen.

Mindre planlegging

Vi har ikke så mye tid til å planlegge språkbruken når vi snakker. Derfor er det vanlig at vi nøler (æh, hmm), leter etter de rette ordene, avbryter oss selv og gjentar ting.

Regler

Samtalen har sine konvensjoner eller regler. Noen viktige regler er

  • at deltakerne snakker én om gangen
  • at de bytter på å føre ordet
  • at de ikke avbryter den som snakker
  • at de viser respekt for hverandre og unngår å virke overlegne
  • at de gir signaler om at de lytter og følger med

Småord signaliserer respekt

Småord som jo, liksom, så, bare, små pauser og nølinger er tegn på varsomhet og respekt. De viser at vi ikke ønsker å "overkjøre" samtalepartneren. Uttrykk som ikke sant, skjønner du skaper kontakt og viser at det er viktig for oss hva den andre mener. Motsatt bruker vi uttrykk som hm, ja, sier du det for å vise at den andre har vår oppmerksomhet.

Avbrytelser

En av grunnreglene for god muntlig kommunikasjon er at vi ikke avbryter hverandre. Men når vi snakker med nære venner, avbryter vi hverandre stadig vekk, vi til og med fullfører setninger for hverandre, uten at vi oppfatter avbrytelsene som manglende respekt. Snarere tvert om: de kan signalisere at vi har et nært forhold og forstår hverandre veldig godt.

SkrivingSkriving 
  • Når vi skriver, har vi mer tid til å planlegge teksten, og vi kan endre den.

Skriftlig kommunikasjon

Skriftlig kommunikasjon tillater oss å kommunisere mer uavhengig av tid og sted enn samtalen gjør.

Monologisk

Vi sier at skriftlig kommunikasjon er monologisk fordi vi vanligvis ikke kan gi direkte, fortløpende tilbakemelding på en skriftlig tekst.

Planlagt

Når vi skriver, kan vi planlegge teksten og forbedre den før vi sender den fra oss. Vi bruker en større del av ordforrådet vårt, og vi varierer gjerne setningsbygningen mer.

Ingen her-og-nå-situasjon

Når vi leser en tekst, får vi ingen hjelp i form av kroppsspråk og annen ikke-verbal kommunikasjon. Vi kan vanligvis heller ikke spørre senderen om tilbakemelding underveis. Vi er nødt til å tolke teksten på egen hånd og har bare våre egne kunnskaper å støtte oss til.

Relatert innhold

Aktuelt stoff for

Generelt