Fagstoff

Det beskrivende kulturbegrepet

Publisert: 13.07.2010, Oppdatert: 05.06.2018

Selv om du ser verden gjennom "kulturelle solbriller", som vi kalte kulturfilteret, er det mulig å prøve å nærme seg andre kulturer og kulturuttrykkene deres uten å vurdere disse som "dårlige" eller "fine".

Maleri av Paul Gauguin som viser ulike personer på Tahiti. Foto. Hvor kommer vi fra? Hvem er vi? Hvor går vi hen? Maleri av Paul Gaugain, 1897.

En beskrivende kulturforståelse nøyer seg med å beskrive ulike menneskelige aktiviteter eller livsformer. Poenget er at en ikke skal felle noen dom over kulturelle aktiviteter, men beskrive mest mulig fordomsfritt. Målet er å beskrive en kultur objektivt.

Den norske antropologen Arne Martin Klausen definerer kultur slik: … ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et menneske overtar fra den foregående generasjon, og som man forsøker å bringe videre – oftest noe forandret – til den neste generasjon». Kultur er med andre ord «alt vi lærer om rett og galt, stygt og pent, nyttig og unyttig, om daglig atferd og meningen med livet. (Klausen 1992:27).

Det beskrivende kulturbegrepet

Forskere som bruker det beskrivende kulturbegrepet er i store trekk enige om følgende: Kultur kan avgrenses til et folk eller en gruppe som har enkelte fellestrekk som bygger på fortiden og endres langsomt. Man kan f. eks. tale om norsk kultur, østlandskultur, ungdomskultur eller bedriftskultur. Man går ut fra at alle i en kultur deler verdier, regler og normer – en essens, og denne essensen er det mulig å beskrive objektivt.

Det å beskrive essensen i en kultur, altså fellestrekkene i en kultur, kan være nyttig i noen sammenhenger, men problematiske i andre. Er det for eksempel mulig å si hva essensen i norsk kultur er? Vil alle nordmenn være enige om hva det er? Disse problemstillingene skal vi se nærmere på i det neste emnet, "Essiensiell kulturforståelse".

Relatert innhold