Fagstoff

Det beskrivende kulturbegrepet

Publisert: 13.07.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Niqab og burka

En beskrivende kulturforståelse nøyer seg med å beskrive ulike menneskelige aktiviteter eller livsformer. Poenget er at en ikke skal felle noen dom over kulturelle aktiviteter, men beskrive mest mulig fordomsfritt alt hva mennesker har frembrakt og vedlikeholdt for å kunne kommunisere med hverandre enten det er godt eller dårlig, og enten en liker det eller ikke. Hvor fordomsfri kulturforståelsen har vært gjennom tidene, kan man allikevel stille et stort spørsmål ved.

bilde av Linnés inndeling av menneskene i raserFigur 1.1. Fra Torbjørn Egners barnebok Klattiklatt i negerland (1943)Fig. 1.2.. Fra Torbjørn Egners barnebok Klattiklatt i Negerland (1943)
Fotograf: Ukjent
  Lærebok i geografi (1948)Fig. 1.3.  Lærebok i geografi (1948) 

Plakat for Negerkaravane1.4.  Plakat for Negerkaravane 

MaorifigurMaorifigur
Fotograf: Iwona Kellie
 Afrikansk kvinneAfrikansk kvinne

Vi har sett på kulturbegrepet generelt og forsøkt å forklare det normative kulturbegrepet. Også innenfor den beskrivende kulturforståelsen har det skjedd endringer. De tidligste antropologene – de som studerer «fremmede» kulturer – drog ut til fjerne stammefolk for å måle hjerneskaller, beskrive redskaper og hustyper og notere de innfødtes "merkelige" skikker.

Målet var å dokumentere vitenskapelig at det fantes slike fremmede mennesker, raser eller sivilisasjoner, som man kalte dem.

Linné delte menneskeheten i 5 ulike raser i 1735 (Figur 1.1). Homo europeicus: «hvit, *sangvinsk, smart og oppfinnsom.» Homo africanus: «Svart, kruset hår, bred nese, slu, lat, bekymringsløs.» (Holm and Skorgen 2006:481)

*sangvinsk (fra latin: knyttet til blodet) betegnelse som brukes om et lystig og optimistisk sinnelag

Målestokken var europeerne selv: «Negertypen er i utpræget Skikkelse overordentlig hæslig … Huden uddunster stedse en ubehagelig Lugt» (omtale i en leksikonartikkel fra 1888). Den hvite rase ble plassert på toppen av rangstigen som den mest dannete og utviklete. Slik sett ble denne beskrivelsen normativ, der «de andre» ble sett og bedømt ut fra europeiske normer. Det lå i de fremmede folkeslagenes kultur å opptre på en bestemt (ofte barnslig) måte.

Fig 1.2. Bilder fra Thorbjørn Egners Klattiklatt i Negerland (1943).

Fig. 1.3. Lærebok i geografi fra etter krigen (1948).

Fig. 1.4. Plakatomtale av en forestilling fra 1920-tallet.

I mellomkrigstiden utviklet antropologene en funksjonalistisk samfunnsforståelse. De mente at alt det folk gjorde hadde en funksjon som bidrog til å opprettholde en bestemt kultur som kunne beskrives. Kulturen ble oppfattet som en ensartet størrelse. Man mente at alle i gruppen tilhørte samme kultur og bare hadde forskjellige roller og rettigheter ut fra ulike funksjoner i samfunnet.

Ritualene var til for å opprettholde funksjonene. Menneskenes handlinger var på mange måter kulturbestemt. Hva de gjorde kunne forklares ut fra den kultur de var en del av.

Det beskrivende kulturbegrepet har vært et av de mest maktfulle begreper gjennom tidene. Med dette tilsynelatende objektive begrepet kunne «de andre», såkalte naturfolk, beskrives ut fra betrakterens eget ståsted og egne ideer om hva kultur var. Forskeren satte sitt eget folk (gresk: etnos) i sentrum og vurderte de andre ut fra denne synsvinkelen (etnosentrisk beskrivelse).

I dag finnes det forskere fra ulike kulturkretser. En forsker med maori-opprinnelse i New Zealand, Linda Tuhiwai Smith, gir i følgende sitat et innblikk i hvordan det var å være den som ble beskrevet av de såkalte vitenskapsmennene (for de var som oftest menn).

Et av de antatte karakteristika ved oss primitive folk var at vi ikke kunne bruke våre hjerner eller vårt intellekt. Vi kunne ikke oppfinne ting, vi kunne ikke skape historiske institusjoner, vi hadde ingen forestillingsevne, vi kunne ikke produsere noe av verdi, vi visste ikke hvordan vi skulle utnytte vår jord og andre av jordens naturlige ressurser. Endelig praktiserte vi ikke sivilisasjonens spill. Ved å mangle disse dyder diskvalifiserte vi oss selv, ikke bare fra sivilisasjonen, men fra selve menneskeheten. Med andre ord var vi ikke «ordentlige mennesker». Noen av oss ble ikke engang betraktet som delvis menneskelige (Smith 1999:25 egen oversettelse2).

Når vi sammenligner den «vitenskapelige» uttalelsen fra 1888, den mindre vitenskapelige karakteristikken fra læreboka i 1948, og det maori-forskeren skriver i 1999, blir det svært tydelig hva slags vestlig overlegenhet som lå bak kolonitiden og vestlige forskeres arroganse når de registrerte de såkalte naturfolkene.

Samtidig dokumenterer Linda Tuhiwa Smith hvordan det føltes å bli karakterisert som et folk «som ikke kunne bruke våre hjerner», som «ikke visste, hvordan vi skulle utnytte vår jord», og hvordan noen «ikke engang ble betraktet som delvis menneskelige».

I dag er det ingen som tviler på at maoriene brukte hodet ettersom de gjennom generasjoner levde i samspill med naturen. For eksempel unngikk de å overfiske områder slik at fiskearter døde ut. Kolonimakten tok feil da den ikke trodde at de innfødte kunne bruke sine hjerner (Jensen 20053).

Det beskrivende kulturbegrepet brukes stadig. Den norske antropologen Arne Martin Klausen definerer kultur slik:

… ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et menneske overtar fra den foregående generasjon, og som man forsøker å bringe videre – oftest noe forandret – til den neste generasjon». Kultur er med andre ord «alt vi lærer om rett og galt, stygt og pent, nyttig og unyttig, om daglig atferd og meningen med livet. (Klausen 1992 274).

Forskere som bruker det beskrivende kulturbegrepet er i store trekk enige om følgende:

Kultur kan avgrenses til et folk eller en gruppe som har enkelte fellestrekk som bygger på fortiden og endres langsomt. Man kan f. eks. tale om norsk kultur, østlandskultur, ungdomskultur eller bedriftskultur. Man går ut fra at alle i en kultur deler verdier, regler og normer – en essens. I neste artikkel skal vi se på det essensialistiske kulturbegrepet.

Relatert innhold