Bruk av tolk

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Kerstin Mertens

Å kommunisere ved hjelp av tolk tar tid. Alt skal sies en ekstra gang, og samtalen blir mye mer oppstykket enn en vanlig samtale. Dette må man ha med seg når man planlegger, og sette av tilstrekkelig tid.

For at tolkning skal fungere best mulig er det viktig å kjenne tolkens kvalifikasjoner. I de fleste situasjoner anbefales det derfor at man bruker kvalifisert tolk. En kvalifisert tolk har i tillegg til god språkkompetanse i minst to språk også opplæring i tolkning. Hun eller han har lært at en tolk skal oversette alt som blir sagt i samtalen, og ikke utelate eller tilføye noe. En tolk skal være upartisk i tolkesituasjonen og ikke la egne holdninger påvirke tolkningen, og en tolk skal heller ikke påta seg andre oppgaver i forbindelse med tolkningen. En kvalifisert tolk har taushetsplikt.

Alle som har prøvd å kommunisere ved hjelp av tolk, har erfart at tolken kan være av uvurderlig nytte, samtidig som man mister kontrollen over hva som blir sagt og ikke sagt, når man får en tredjeperson inn i samtalen. Det er altså helt avgjørende at man har tillit til tolken og dennes kvalifikasjoner. Når du bruker ukvalifisert tolk, som familie og venner, har du mindre sikkerhet for at vedkommende har de nødvendige språklige kvalifikasjonene og kjenner til tolkningens grunnregler. Følgelig er det en risiko for at tolken kan komme til å utelate informasjon, eller eventuelt selv tillegge informasjon, uten at du som deltaker i samtalen har mulighet til å vite det.

Viktige forutsetninger

Noen ganger kan det være et poeng at tolken har samme kjønn som brukeren. Andre ganger kan det være viktig at tolken har samme etniske eller religiøse bakgrunn. I de aller fleste tilfeller er imidlertid god språkkompetanse og god tolkeopplæring det viktigste.

Informer om bruk av tolk

Når man skal samhandle med barn og unge ved hjelp av tolk, er det viktig at også de har tillit til tolken. Det må kunne stole på at tolken videreformidler beskjeder riktig, og at tolken ikke forteller videre det som blir sagt, til andre. Hvis denne tilliten ikke er til stede, blir samtalen mindre informativ og god. Før samtalen begynner bør derfor barnet eller ungdommen informeres om hvordan en tolk arbeider, og hvilke plikter og ansvar en tolk har.

I noen sammenhenger er det vanskelig å få tak i kvalifisert tolk. Det kan være snakk om akuttsituasjoner, eller at man befinner seg et sted hvor det ikke finnes noen med den nødvendige språkkompetansen. I slike tilfeller brukes ofte familie og venner som tolk.

For barn og unge kan det i en del tilfeller være positivt og trygt at foreldre eller annen nær familie fungerer som tolk. Da skal man vurdere det. Det er imidlertid situasjoner hvor det ikke passer like godt å bruke en familietolk, som for eksempel når man skal snakke om private forhold i barnet eller ungdommens liv. I slike tilfeller må kvalifisert tolk benyttes.

I en del tilfeller brukes barn som tolk for sine foreldre. Det er svært viktig at dette ikke skjer på en måte som blir belastende for barnet. Det betyr at barn ikke skal opptre som tolk i situasjoner som gir dem informasjon de ikke bør ha tilgang til, og heller ikke i situasjoner hvor de kan føle ansvar for å vurdere hva som skal videreformidles. Et eksempel på en situasjon hvor barnet ikke bør fungere som tolk, er møter mellom foreldre og skole eller barnehage der barnet ellers ikke ville ha deltatt.

I helsearbeid frarådes bruk av barn som tolk i behandlingssituasjoner. I noen sammenhenger kan barna likevel være en ressurs i mer uformell kontakt mellom foreldrene og omverdenen, og dette kan oppleves som positivt for alle parter.

Telefontolk er også en mulighet, og dette kan fungere godt, blant annet på grunn av den avstanden som teknologien her bidrar til.

Nasjonalt tolkeregister er en nyttig ressurs for å skaffe til veie gode, kvalifiserte tolker. Registeret er først og fremst rettet mot offentlig sektor, men er tilgjengelig for alle gjennom tolkeportalen.