Angina pectoris (hjertekrampe)

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Science Photo Library

Arvelige faktorer gjør at hjerte- og karsykdommer opptrer hyppigere i enkelte familier. Andre risikofaktorer er høyt blodtrykk, forhøyet kolesterolnivå, diabetes, røyking og overvekt. Forekomsten av angina pectoris øker med alderen, og det rammer begge kjønn.

Den vanligste årsaken til angina pectoris er aterosklerose (åreforkalkning). Aterosklerose er avleiringer av fettstoffer i åreveggen på arteriene, og i denne sammenhengen gjelder det kransarteriene (koronararteriene) som forsyner hjertemuskelen (myokard) med blod.

Aterosklerosen gjør at kransarteriene blir trangere og blodforsyninga dårligere. Når behovet for oksygen i hjertemuskelen øker ved anstrengelser, kommer det ikke nok blod gjennom de trange årene, og det blir "krampe" i hjertet. Smertene kan også utløses rett etter måltid og i kaldt vær.

• Akutt innsettende ubehag eller smerter bak brystbeinet utløst av fysisk aktivitet eller annen anstrengelse. Smertene beskrives som klemmende, og de stråler ofte ut i venstre arm eller opp i halsen. For noen, særlig kvinner, er symptomer som tung pust og tretthet mer påfallende enn smerter ved angina-anfall.

• Noen pasienter blir kvalme under angina-anfall. Kvalme oppstår som et følgesymptom av smerter.
• Pasienten kan også bli kaldsvett og få klam hud. Dette er symptomer som forteller at det er feil i kroppens sirkulasjonssystem.
• Redsel eller angst er naturlig når det oppstår smerter i brystet.

Diagnosen stilles på grunnlag av pasientens sykehistorie (anamnese) og en klinisk undersøkelse. EKG (elektrokardiogram) under angina-anfall kan vise et mønster som tyder på dårlig blodtilførsel. Ved mistanke om angina pectoris tas det belastnings-EKG. Det er EKG tatt mens pasienten for eksempel sykler på ergometersykkel.

Ved alvorlig angina pectoris kan det utføres angiografi av hjertet. Ved angiografi sprøytes kontrastvæske inn i blodårene til hjertemuskelen, og dermed kartlegges eventuelle tilstopninger eller forsnevringer i blodårene.

Forebyggende tiltak kan bidra til å redusere hyppigheten av anfall. De kan også forebygge forverring av tilstanden og dermed redusere risikoen for ustabil angina, hjerteinfarkt og hjerneslag. Tiltakene er som ved hjerte- og karsykdommer for øvrig og kan innebære kosthold- og livsstilsendringer som:

• røykeslutt

• fysisk aktivitet

• sunt kosthold. Anginasmerter kan oppstå etter kraftige måltider, og derfor er det best med små og hyppige måltider og å spise lettfordøyelig mat.

• vektreduksjon ved overvekt

• stressreduksjon

• godt regulert blodsukker ved diabetes

• god blodtrykkskontroll og senkning av kolesterolnivået i blodet

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Tom Knudsen

Akutte anginasmerter går som regel over i løpet av noen minutter med hvile og enda raskere ved inntak av medikamentet nitroglyserin. Nitroglyserin gjør at blodårene utvider seg slik at blodtilførselen bedres og blodtrykket går ned. Medikamentet tas som spray eller som en tablett under tunga (resoriblett). De virker raskt og fører til at smertene går over i løpet av få minutter.

Behandlinga ved angina pectoris går både ut på å stanse selve angina-anfallet og å forebygge nye anfall. Pasienter med angina pectoris er disponert for å få hjerteinfarkt etter noen år. Derfor er det viktig å forebygge angina-anfall, siden det reduserer faren for utvikling av hjerteinfarkt. Kost- og livsstilsendringer som forebygger forverring av tilstanden, kan gi like god effekt som medikamentell behandling, eller til og med bedre effekt.

For å forebygge angina-anfall benyttes ulike medikamenter som bedrer oksygentilførselen til hjertet. Endring av kosthold eller kolesterolsenkende medikamenter kan forebygge ytterligere avleiringer av blodårene til hjertet. Nitroglyserin fås også som plaster til forebyggende behandling. Mange pasienter med angina bruker i tillegg blodfortynnende medikamenter for å forebygge hjerteinfarkt.

Dersom anginasmerter oppstår under fysisk aktivitet, må pasienten hvile og eventuelt ta nitroglyserin. Nitroglyserin må kanskje tas både to og tre ganger. Smertene skal da gå over i løpet av få minutter.

Hvis smertene er verre eller varer lenger enn vanlig, oppstår i hvile eller ikke går over etter at brukeren har tatt nitroglyserin tre ganger, bør du tilkalle medisinsk hjelp fordi det kan være tegn på hjerteinfarkt eller ustabil angina.

Når en bruker får anginasmerter, er det viktig at du prøver å berolige vedkommende. Angst og redsel øker behovet for oksygen og forsterker smertefølelsen. Hjelp personen over i sittende eller liggende stilling. Dersom en pasient opplever at det blir vanskelig å trekke pusten, kan det hjelpe med frisk luft og å løsne på stramtsittende klær. Å sitte med overkroppen hevet, gjerne over en stolrygg med armene på et bord, letter respirasjonen. Når smerten blir mindre, blir også pustebesværet det.

Det er normalt at en person som lever med angina pectoris eller andre hjerte- og karsykdommer, har følelsesmessige reaksjoner som angst, irritasjon, engstelse eller generell nedstemthet. Som helsefagarbeider må du være til stede, behold roen og vise at du bryr deg. Ha en åpen innstilling og tillat personen å vise følelser. Oppmuntre personen til å snakke om følelsene, og prøv å motivere til aktiviteter som fremmer både fysisk og psykisk helse.

Birkeland, K. I., Gullestad, L. & Aabakken, L. (Red.). (2017). Indremedisin II. Fagbokforlaget.