Kols (kronisk obstruktiv lungesykdom)

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Science Photo Library, NTB

Kols er en forkortelse for kronisk obstruktiv lungesykdom, og den kjennetegnes ved varig nedsatt lungefunksjon, trange luftveier og tung pust. Pasienter med kols kan ha nytte av oksygenbehandling.

De vanligste undergruppene av kols er kronisk bronkitt og emfysem. Det er ofte vanskelig å trekke et skarpt skille mellom astma og kols fordi symptomene ofte glir over i hverandre.

I Norge har cirka 150 000 personer over 40 år kols (2018). Fire til seks prosent av den norske befolkningen har kols. Det antas at mer enn halvparten er uvitende om at de har sykdommen. Sykdommen er sjelden før 40-årsalderen, men deretter stiger forekomsten fram mot 70-årsalderen. Kols er en vanlig dødsårsak over hele verden.

Kols utvikler seg over mange år. Symptomer og plager er avhengig av hvor langt sykdommen har utviklet seg.

Hoste

Morgenhoste med oppspytt kan være det første symptomet på kols.

Slim

Slimdannelsen skyldes langvarig irritasjon i bronkiene fordi pasienten har pustet inn forurenset luft over lang tid. Oppspyttet kan være farget.

Tung pust

Tung pust (dyspné) er et av hovedsymptomene på kols. Den tunge pusten forverres gradvis. Pasienten merker det først når han eller hun anstrenger seg, for eksempel går i motbakker eller trapper. Senere blir pasienten også tungpustet ved hvile og får kronisk oksygenmangel. Det er spesielt vanskelig å puste ut.

Trange luftveier

Trange luftveier skyldes betennelsesforandringer (inflammasjon) i luftveienes slimhinner. Kramper i muskulaturen, skader i støttevevet rundt bronkiene og økt slimproduksjon i bronkiene forsterker den tunge pusten.

Piping i brystet

Pipelyder i brystet kan forekomme ved fysiske anstrengelser og ved luftveisinfeksjoner.

Lite energi

Ved langt framskreden kols bruker pasienten mer krefter på å utføre daglige gjøremål og fysiske aktiviteter. Pasienten blir dermed fortere trett og orker mindre. I sene stadier av kols bruker pasienten det meste av energien sin på å puste. Da kan pasienten miste matlysten og gå ned i vekt.

Luftveisinfeksjoner

Kolspasienter rammes av hyppige luftveisinfeksjoner som bronkitt og lungebetennelse. Sykdommen ødelegger lungenes elastisitet, og pasienten får derfor en tønneformet brystkasse.

Fargeforandringer

Pasienten kan også få en rødblå ansiktsfarge fordi det blir mange røde blodceller i blodet. Kroppen kompenserer for den kroniske oksygenmangelen med en overproduksjon av røde blodceller. Lepper og fingre blir blålige (cyanotiske) på grunn av for lite oksygen. Seint i sykdomsforløpet får pasienten for lite oksygen, og dette kan gi hjertesvikt.

Redusert livskvalitet på grunn av psykiske og sosiale plager kan bli resultatet ved langt fremskreden kols. Pasienten kan oppleve at nedsatt fysisk funksjonsevne og nedsatt aktivitetsnivå, kombinert med tung pust og økt tretthet, påvirker ønsket om og evnen til sosial omgang. Å isolere seg kan føre til depresjon.

Kols er først og fremst et resultat av at luftveiene i mange år er blitt utsatt for luftveisirriterende stoffer.

Tobakksrøyk

80–90 prosent av alle tilfeller av kols skyldes helt eller for en stor del tobakksrøyk. Jo mer man røyker, og jo lenger man har røykt, desto større er risikoen for å få kols.

Luftforurensning

Kvaliteten på den lufta man puster inn, påvirker bronkiene. I yrker hvor det er høy grad av luftforurensning, som hos sveisere, murere, malere, bønder og arbeidere i visse industrier, kan støvpartikler og luftveisirriterende gasser og væsker føre til utvikling av kols.

Astma og luftveisinfeksjoner

Alvorlig astma, visse arvelige disposisjoner og hyppige luftveisinfeksjoner i barneårene er også en risikofaktor for å utvikle kols.

Sykehistorien (anamnesen) og en klinisk undersøkelse vil gi en mistanke om at pasienten har utviklet kols.

Ved å måle lungefunksjonen med et spesielt apparat (spirometri) kan mistanken forsterkes. På røntgenbilde av lungene ses ofte typiske forandringer som kan bekrefte mistanken.

Ingen av behandlingsformene helbreder sykdommen, men de fleste pasienter kan gjennom behandling få mindre plager og bedret livskvalitet.

Røykekutt

Det viktigste i behandlingen av kols er røykekutt. Røykekutt alene vil føre til mindre hoste og mindre slimproduksjon i lungene. I enkelte tilfeller kan lungefunksjonen bedres merkbart om pasienten slutter å røyke.

Medisiner

Det finnes ulike typer medisiner som kan brukes. Ved kols varierer effekten mye fra pasient til pasient, og man må derfor prøve ut medisiner slik at hver pasient får sitt eget tilpassede behandlingsopplegg. Medisiner brukes til å utvide bronkiene, dempe betennelsesforandringene og løse opp slim.

Oksygen

Ved langt fremskreden kols kan det være behov for daglig og kontinuerlig tilførsel av oksygen.

Lungefysioterapi

Lungefysioterapi brukes for å hjelpe pasienten med å få opp slim.

Kirurgi

Kirurgi brukes ved kols som ikke lindres av annen behandling. Bullektomi, lungereduksjon og lungetransplantasjon er kirurgiske behandlinger mot kols.

Folkehelseinstituttet. (2018, 24. januar). Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) i Norge. https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/kols/