Fagstoff

Internasjonalt miljøsamarbeid

Publisert: 13.10.2010, Oppdatert: 21.09.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Kampanjen for en milliard trær

Selv om menneskene i dag er jordas herskere, har vi i praksis ingen styring med det som skjer med miljøet på jorda. Det er mye som tyder på at vi går mot en katastrofe hvis vi ikke snart klarer å snu utviklingen. For å klare det er vi avhengige av at forskere kan skaffe et kunnskapsgrunnlag som gjør at mange nok blir overbevist om hvor alvorlig situasjonen er.

 

Rio-konvensjonens artikkel 3:

"Landene har suveren rett til å utnytte sine nasjonale ressurser, men uten at det skader miljøet utenfor egne landegrenser."

 

FN-forsamling i Genéve. Foto.Et FN-møte i Gèneve.  

 

Klimatiltak ulike utfall. Tabell.Skal vi sette inn dyre klimatiltak eller ikke?  

 

Nyhetssak om klimaaktivister. Skjermdump.Global Climate Wake-Up Call, 21. september 2009.   
 

Muligheter og hindringer for samarbeid

Verden består av omtrent to hundre stater som i stor grad styrer seg selv. Det som er i fellesskapets interesse, er ofte til ulempe for én stat eller flere, noe som gjør det vanskelig å gjennomføre tiltak. I tillegg er det mange nasjonale og multinasjonale selskaper som tjener på at vi fortsetter som før (som olje- og kullindustrien), og de prøver å påvirke politikerne til ikke å gjøre store forandringer.

En løsning på jordas miljøutfordringer må enten komme gjennom et frivillig samarbeid eller ved at det blir valgt en verdensregjering som har vide fullmakter og myndighet over enkeltstatene. Det er få som tror at vi kan få en verdensregjering, derfor er vi avhengige av samarbeid, noe som krever en felles forståelse av alvoret: Hvis vi ikke gjør noe, blir det riktig ille, og millioner på millioner av mennesker vil dø.

De forente nasjoners arbeid

FN har 192 av verdens stater som medlemmer og er den viktigste organisasjonen for internasjonalt samarbeid. FN har noen faste råd, som Generalforsamlingen, Sikkerhetsrådet og Det økonomiske og sosiale råd. I tillegg finnes det mange sær- og underorganisasjoner som Pengefondet, Verdensbanken, FNs miljøprogram og Verdens matvareprogram, for å nevne noen av de 40–50 ulike organisasjonene.

De siste årene har klimaendringene vært det store stridsspørsmålet, men det er mange andre problemer også:

  • fattigdom og sult
  • befolkningseksplosjonen
  • kriger og væpnede konflikter
  • vannmangel og forurensning av grunnvann
  • avskoging
  • ødeleggelse av dyrket jord
  • forurensning av luft, jord og vann
  • skjev fordeling av ressurser
  • utryddelse av andre levende arter

 

FNs klimapanel – IPCC

IPCC ble opprettet i 1988 av FNs miljøprogram (UNEP) og Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) for å skaffe best mulig informasjon om årsaker til og konsekvenser av klimaendringer på jorda. Panelet har flere arbeidsgrupper og har gitt ut fire rapporter, den siste i 2007. Rapportene oppsummerer de vitenskapelige funnene og anbefaler hvilke tiltak som bør settes i verk.

Fra den 7. til den 18. desember 2009 foregikk FNs femtende miljøkonferanse, som skulle ende opp med forpliktende utslippsreduksjoner og planer for hjelp til utviklingsland, men møtet sluttet uten bindende avtaler om klimatiltak.

Frivillige organisasjoner

Greenpeace, World Wild Fund for Nature og Bellona er eksempler på organisasjoner som spiller en stor rolle som pådrivere og organisatorer i miljøarbeidet i verden. Frittstående organisasjoner står mye friere i hva de vil arbeide med, og de kan bruke andre virkemidler enn offentlige organisasjoner som FN. Uten at de frivillige organisasjonene er pådrivere, vil vi antakelig ikke få til mye, fordi det er ekte engasjement som trengs for å lage endringer.

Oppgaver