Fagstoff

Transport og omsetning av næringsstoffer

Publisert: 05.06.2010, Oppdatert: 02.10.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

I leveren blir monosakkarider omdannet til glykogen. Glykogen lagres i leveren og musklene og kan omdannes til glukose igjen når kroppen trenger det. Dette blir regulert av hormoner. I leveren blir også aminosyrer satt sammen til proteiner med ulike oppgaver i kroppen.

Tegning som viser reguleringen av glukose. Illustrasjon.Figur som viser reguleringen av glukose.   

 

Testing av blodsukker ved diabetes. Foto.Diabetikere må ofte måle blodsukkeret.   

 

Insulinpenn. Foto.Insulinpennen har gjort det enklere for diabetikere.   

Leveren

Leveren er et viktig organ for regulering av næringsstoffer. Leveren omdanner de råstoffene kroppens celler trenger for å leve. Det er altså hit næringsstoffene kommer etter at de er brutt ned og tatt opp av tarmen og ført via portvenen til leveren.

Les mer om leveren

Leveren kan også omdanne en type næringsstoffer til en annen type, som fett fra karbohydrater og glukose fra proteiner. Dessuten kan leverens celler bryte ned alkohol og uskadeliggjøre en del skadelige stoffer ved å gjøre dem mer vannløselige. Dermed kan de skilles ut i urinen.

Leveren danner dessuten koagulasjonsfaktorer. Det er stoffer som blodet trenger for å koagulere (størkne).
skjul

Regulering av glukosen i blodet

Glukose virker som en energikilde for kroppens celler. Dessuten elsker og trenger både hjernen og de røde blodcellene glukose.
Glukose kommer til cellene med blodet.

Det trengs et omfattende reguleringssystem for å sørge for at mengden glukose i blodet (blodsukkeret) holdes på et riktig nivå for cellene. Hormonene insulin og glukagon spiller en viktig rolle her. Begge er proteiner og produseres i bukspyttkjertelen.

Insulin gjør at cellene tar opp glukose fra blodet. Glukosen kan de lagre eller bruke. I levercellene lagres glukosen som glykogen.

Glukagon har den motsatte effekten av insulin. Det får blodsukkeret til å stige ved at leveren stimuleres til å omdanne glykogen til glukose igjen.

Sukkersyke

Diabetes mellitus, ofte kalt sukkersyke, er en sykdom som skyldes at de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen er ødelagt slik at det ikke produseres insulin (type 1-diabetes), eller at insulinet virker for dårlig i kroppen (type 2-diabetes).
Behandlingen av sykdommen består i å holde sukkermengden i blodet på riktig nivå.

Les mer om sukkersyke

Personer med type 1-diabetes må ha insulintilførsel i form av injeksjoner. Insulinet blir ødelagt i fordøyelsessystemet og kan derfor ikke tas som tabletter.

Personer med type 2-diabetes kan ofte klare seg med å endre kostholdet, øke sin fysiske aktivitet og redusere vekten sin hvis det er nødvendig. De kan også bruke tabletter. Disse tablettene inneholder ikke insulin og virker på flere forskjellige måter.

Føling er de symptomene eller plagene som personer med diabetes får når blodsukkeret blir lavt. Føling kan komme ved for lite matinntak, for mye mosjon eller anstrengelse eller på grunn av for mye insulin. Personen vil da merke slapphet, svetting, angst, sultfølelse, synsforstyrrelse, omtåkethet og i verste fall bevisstløshet. Noen sukkerbiter, drikker med sukkerholdig væske eller lignende kan da få blodsukkeret til å stige igjen.

Blodsukkernivået ligger normalt på 4,5–5,5 mmol/l. Etter et stort karbohydratmåltid stiger dette nivået til 6,7–7,2 mmol/l.

skjul
Relatert innhold