Overgangsritualer

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Berit Roald

Kort fortalt er et overgangsritual en praksis der en person får en ny status. Fra barn til voksen, levende til død, ugift til gift. Vi finner dem i ulike varianter – der den gamle statusen blir "vasket bort" og personen blir "født på ny".

I den videregående skolen kan russefeiringen faktisk sees som et overgangsritual. Elevene feirer overgangen fra elev til noe annet, for eksempel student, soldat, backpacker eller arbeidstaker. Ritualene behøver med andre ord ikke å være religiøse, selv om det er de vi kjenner best til – og som vi skal fokusere på i denne teksten.

Kaguruene, som vi har vært innom tidligere, har flere overgangsritualer. Dette er noe de fleste samfunn har, men gjennom kaguruene skal vi forsøke å konkretisere et overgangsritual fra sosiologiens verden.

Et av kanguruenes ritualer handler om overgangen fra barn til fullverdige voksne. I dette eksemplet skal vi fokusere på gutters overgang til voksne menn. Ritualet inneholder både undervisning og fysiske inngrep.

Men, vent – fysiske inngrep? Det høres svært dramatisk ut. Selv om det er snakk om barn og unge, så er inngrepene og smertene i alle høyeste grad reelle. Følelsen av smerte skal sannsynligvis styrke guttenes lojalitet til samfunnet. Inngrepet gjør stort inntrykk på dem. På den måten husker de hvor lojaliteten deres skal ligge.

Tidligere i teksten nevnte vi at overgangsritualer kan handle om liv og død, og kaguruene oppfatter ritualet som nettopp dette. Ifølge dem dør ungdommene som barn og blir gjenfødt som menn.

Så hvordan foregår ritualet? Det begynner i tørketida og starter med omskjæringen av guttenes forhud. Hensikten med å fjerne de "kvinnelige kroppsdelene" er å kjøle ned guttenes seksualitet, for så å gjøre dem forskjellige fra kvinners varme seksualitet. Der skal det visstnok være en forskjell mellom kvinner og menn.

Omskjæringen blir gjennomført når guttene er i ti-tolvårsalderen. De skal ikke vise smerte, og kvinner har ikke tilgang til ritualet. I tillegg blir de fortalt at omskjæringen er potensielt livsfarlig. Den fysiske smerten blir med andre ord kombinert med en psykisk frykt.

Etter at omskjæringen er gjennomført, kan ikke guttene dra tilbake til landsbyen. De blir rett og slett satt i karantene og må bo atskilt fra resten av landsbyboerne. Guttene er fremdeles ikke fullverdige voksne. Ikke før ritualet er fullstendig gjennomført, kan de vende tilbake til hjemmene sine.

I tiden etter omskjæringen blir guttene undervist av de voksne. Målet er blant annet å lære ungdommene hvordan de skal te seg som ein god kaguru. Altså, hvordan de kan være et godt vertskap for gjester, hvorfor passe seg for kvinner, hva som er forventet, korrekt seksuell oppførsel, og så videre.

Det er ikke alt – for i samme periode blir de utsatt for en rekke prøvelser. De voksne kan gjemme seg i buskene og late som om de er ville dyr, eller så blir guttene fortalt at de kan dø av omskjæringen – selv om den forlengst er unnagjort. Og, som om ikke det var nok, så ødelegger de voksne ungdommenes leir. Derfor må de overnatte en natt under åpen himmel mens de voksne sniker seg rundt i skogen og later som om de er løver. Når alt dette er overstått, kan guttene endelig vende tilbake til landsbyen igjen.

Vel tilbake i landsbyen blir det arrangert en stor fest til deres ære, der de blant annet blir gitt flere navn. Noen av dem er til og med hemmelige. Når det er gjort, har de endelig blitt fullverdige voksne. I tillegg har de opparbeidet seg retten til en skikkelig begravelse og kan bli forfedreånder når de dør. Som vi har vært inne på i en tidligere tekst, har forfedreåndene en viss makt i kagurutroen.

Her har du lest om hvordan kaguruene markerer overgangen fra barn til voksen. Kommer du på noen andre ritualer der overgangen fra barn til voksen står i sentrum?

Det er ikke bare i overgangen fra barn til voksne Turnes tre faser kommer til syne. Vi finner dem også i begravelsesritualet. Atskillelsen skjer når vedkommende dør, mens liminalfasen er når den døde fremdeles ikke er vasket og begravd. Dette blir sett på som en farlig periode. Reintegrasjonen skjer etter arveoppgjøret og når den døde har blitt til en forfedreånd. Etter dette kan samfunnet gå tilbake til hverdagen igjen.

For kaguruguttene kan ritualet ellers bety mer enn bare inngangen til voksenlivet. I liminalfasen gjennomgår de flere prøvelser og opplevelser sammen. Disse erfaringene gjør at de etablerer et fellesskap seg imellom. Dette fellesskapet kan gå på tvers av slektskap og rang, og det kan være til hjelp senere i livet.

Litteraturliste

Eriksen, Thomas Hylland (2004): Små steder – store spørsmål. Innføring i sosialantropologi. Oslo: Universitetsforlaget.