Fagstoff

Fokusgrupper og fokusgruppeintervju

Publisert: 20.03.2019

Illustrasjon gruppe mennesker. Foto  

Fokusgrupper og fokusgruppeintervju er en metode som blir brukt innenfor flere fagområder, som markedsføring, helsefag og samfunnsvitenskapelige fag.

Kort om fokusgrupper som metode

Her skal vi i korte trekk se på noe av det denne metoden handler om. Forskningsmetoden er kvalitativ. Selv om vi kan bruke en eller flere grupper, er det fortsatt et fåtall enheter vi intervjuer. Enheter er i dette tilfellet de individene vi intervjuer. Fokus viser her til at intervjuet tar utgangspunkt i ett spesifikt tema eller emne vi ønsker vite mer om.

Et fokusgruppeintervju er en form for gruppeintervju, men det er ikke nødvendigvis slik at alle gruppeintervjuer er fokusgrupper.

Fokusgrupper er "en forskningsteknikk der data samles inn gjennom gruppeinteraksjonen rundt et emne som bestemmes av forskeren" (Morgan 1996, s 130 referert i Wibeck 2000. s 23, egen oversettelse).

Med andre ord: Dette er en metode hvor gruppens samhandling om et bestemt tema er datainnsamling. Interaksjon betyr samhandling, og kan i et intervju være samtale, diskusjon og å fortelle og dele erfaringer om et tema.

Et fokusgruppeintervju samler hovedsakelig inn ord: meninger, tanker, ideer og erfaringer folk setter ord på, men noen ganger reaksjoner i form av kroppsspråk og adferd. I et fokusgruppeintervju kan vi altså også studere hva som skjer mellom menneskene underveis i intervjuet, for mening uttrykkes ikke bare gjennom ord.

Husk at hvilken metode du velger, kommer an på hva du skal undersøke – hva som er forskningsspørsmålene eller problemstillingen din. Det vil igjen bestemme hva slags data du samler inn.

Når kan fokusgrupper passe?

I alle intervjuer må vi være obs på intervjuerens rolle, både gjennom hvordan intervju ledes, og spørsmålene som stilles. Et fokusgruppeintervju kan bidra til å minske intervjueffekten, det vil si hvordan den som intervjuer påvirker de som blir intervjuet og selve intervjuet. I et fokusgruppeintervju kan intervjueren kanskje være mer tilbaketrukket.

Wibeck (2000, s 127) viser til at denne metoden gir dybde og viser sammenhenger, og gjør at en forsker får større forståelse for hva som ligger bak menneskers tanker og erfaringer.

Fokusgruppeintervjuer kan også virke tidsbesparende, men det er ikke det som skal styre om du velger det eller individuelle intervju. Det velger du ut fra hva som egner seg best for innsamling av data for nettopp ditt tema og utvikling av din problemstilling.

Fokusgrupper kan også passe når du tenker du har et sensitivt tema. For noen – men ikke for alle! – kan det være lettere å snakke i en gruppe der flere har samme erfaring og bakgrunn.

Før intervjuet:

Før du går i gang, må du ha tenkt gjennom hvordan du skal gjøre dette rent praktisk, og hvordan du skal lede intervjuet. Wibeck (2002, ss 48-49) viser til at du blant annet må ta stilling til følgende punkter:

  • Gruppesammensetning
  • Gruppestørrelse og antall grupper

Hvordan gruppa er satt sammen, betyr mye for hvilken informasjon du får. Personene i gruppa kan ha både svært ulike og svært like meninger og erfaringer. Tenk deg et gruppeintervju som tar for seg "fraværsregler i videregående skole". Tror du at du ville fått ulike meninger og erfaringer dersom gruppa besto av kun elever eller kun lærere, eller hva hvis gruppa besto av begge deler?

Hvor mange gruppemedlemmer bør det være? Det viktigste her er at det ikke blir for mange. Tenk på et fokusgruppeintervju som en samtale mellom de som deltar. Kanskje er 3-4 nok?

Du må også ha ganske klart for deg hva du skal spørre om eller ta opp, og ha forberedt en intervjuguide, ut fra problemstillingen din.  Det kan være lurt å teste ut spørsmålene dine på noen få først.

Om du skal ha en eller flere grupper, er igjen et spørsmål om hvor detaljrik og nyansert informasjon du ønsker. To forskjellige grupper kan gi ulik informasjon, avhengig av om de er forskjellige eller like. Tenk deg at du har temaet «likestilling» – der kan det være et poeng å dele gruppene etter kjønn, for å få fram ulike synspunkter.

Hvor mye skal du selv delta og styre samtalen?

Hvor mye du selv skal delta når du gjennomfører intervjuet, kommer mye an på selve intervjusituasjonen. Når dialogen flyter godt, og respondentene holder seg til tema, kan intervjueren forholde seg mer passiv. Men hvis respondentene ikke holder seg til saken, eller bare noen få kommer til orde, må intervjueren ha en mer aktiv rolle som moderator og administrator. Samtidig må du ikke bli så ivrig etter å gjennomføre intervjuet at du avbryter respondentene, for da risikerer du å miste informasjon som kan være både nyttig, ny og spennende for temaet ditt!

Hva hvis for eksempel en person tar ordet og avbryter de andre? Forbered deg på slike situasjoner. Hva kan du konkret si til gruppa og vedkommende for at flere skal få komme til orde? Du må være forberedt på dynamikken i gruppa, så du som intervjuer klarer være høflig og imøtekommende, men samtidig styre intervjuet.

Gruppe kvinner som snakker sammen. FotoNår du intervjuer, er det viktig å skape tillit og trygghet i intervjusituasjonen.

Hvordan samle inn og bearbeide datamaterialet?

Etter et fokusgruppeintervju kan det være lurt å transkribere intervjuet, det vil si at du skriver ned ord for ord alt som ble sagt. Under et intervju kan du også ta notater, og du kan kombinere innspilling og notater. Notatene gjør det enklere å få en rask oversikt over datamaterialet, men det kan være vanskelig å notere samtidig som du styrer intervjuet. Er dere to, kan for eksempel en styre intervjuet, og en ta notater.

Etter at du har transkribert og/eller tatt notater, starter første trinn av analysen, nemlig å sortere og kategorisere materialet. Det er flere måter å gjøre dette på, og igjen: Dette henger sammen med forskningsspørsmålene dine. Widerberg (2002, s 139) foreslår at du kan systematisere etter variabler og tema. Du kan også sortere etter sitater og utsagn som uttrykker lik mening, og se etter om det er noen form for mønster: Er det noe som går igjen?  

I en studie som tok for seg organisasjonskultur hos en spesifikk organisasjon, var det tre erfaringer som gikk igjen hos respondentene, og sitater fra intervjuene ble samlet under nettopp disse for analyse og videre drøfting. Det var tre "gjengangere" i samtalen; respondentene snakket mye om at de brukte mye tid på en interesse, at det de holdt på med krevde mye kunnskap,  og at denne sosiale arenaen bar preg av uoversiktlig organisasjonsstruktur. Kategoriene ble dermed tid, kunnskap og organisering.  Studien handlet om organisasjonskultur, og tidsbruk, kunnskap og organisering ble drøftet videre som kulturelle trekk i organisasjonen, sammen med et teoretisk perspektiv på organisasjonskultur.

Hvor mye, hvor nøye og hjelp – hva nå?

Forhåpentligvis vet du nå litt om hva, hvordan og hvorfor fokusgruppeintervju er, gjennomføres og når det kan være en aktuell metode for datainnsamling. Men denne intervjuformen og metoden generelt er mye mer omfattende enn som så. Faget sosiologi og sosialantropologi i videregående skole gir deg en introduksjon til ulike deler av faget, og hvor mye i dybden du skal gå på de ulike delene vil henge sammen med oppgaver du jobber med og kompetansemålene i faget.

Fokusgruppeintervju kan være egnet hvis du jobber med en fordypningsoppgave og skal gjennomføre din egen kvalitative undersøkelse. Husk også på Informert samtykke.

Tips: Her finner du mer lærestoff om de ulike fasene i forskningsprosessen:
Forskning for forskerspirer. Dette er en ebok som er fin å bruke som oppslagsverk når du skal gå nærmere inn på de ulike fasene i forskningsprosessen og gjennomføring av intervju.

Litteraturliste:

Wibeck, Victoria (2000) Fokusgrupper. Lund: Studentlitteratur.
Widerberg, Karin (2002) Kvalitativ forskning i praktiken. Lund: Studentlitteratur.