Fagstoff

Buddhisme – opprinnelse og utbredelse

Publisert: 07.11.2018, Oppdatert: 04.12.2018

Buddhismen er en mangfoldig og tolerant verdensreligion med en over 2400 år gammel historie og er verdens fjerde største religion. Buddhismens lære og tradisjoner har påvirket store deler av Asias historie og har i moderne tid også nådd Vesten.

Buddha sitter under et tre omgitt av munker i oransje kapper. Maleri.Buddha underviser munker.

Slik begynte det

Buddhismen oppsto i India på 400-tallet f.Kr. og regnes som den første universalreligionen. Det var prinsen Siddhartha Gautama som var grunnleggeren av buddhismen. Legenden forteller at Siddhartha Gautama vokste opp i luksus, skjermet fra alt trist og vondt i livet. Da han som voksen fikk vite at mennesker kan bli gamle, syke og dø, bestemte han seg for å forlate farens palass for å finne meningen med livet. Siddhartha ble besatt av spørsmålet: Er det mulig å bli fri fra lidelse?

Gjennom flere års testing og utprøving av datidens mange filosofiske systemer fant Siddhartha omsider det han lette etter – nemlig en vei ut av lidelsen. Via rett meditasjon, rett innsikt og rett moral utarbeidet Siddhartha en metode, et system, for å nå oppvåkning. Han ble en buddha (den oppvåknede) – som betyr en person som er totalt frigjort fra lidelse, gjenfødelse og smerte.

En tykk trestamme innhyllet i oransje stoff. Buddhastatue på veggen ved siden av. Foto.Mahabodhitreet i Bodh Gaya, India. Ifølge buddhistisk tradisjon nådde Siddharta Gautama sin oppvåkning her og ble en buddha.

Tanken om at et menneske kan trene seg opp til å bli noe helt annet – en buddha – var en revolusjonerende tanke. Siddhartha avviste kastesystemet fra datidens rådende religion (tidlig hinduisme) og rettet heller fokuset mot individet. I tidlig hinduisme var den rette livsførsel å følge sin kastes plikter. Hvis du eksempelvis var født i en krigerkaste, skulle du selv bli kriger. Men ifølge Siddhartha spilte det ingen rolle hvilken familie eller kaste du ble født inn i. Det eneste som betydde noe, var at man forbedret sin egen oppførsel, både i handling, ord og tanke.

Dette særlige fokuset på individet, at man selv er eksklusivt ansvarlig for hva som skjer i livet og etterlivet, skiller buddhismen fra de fleste andre religioner.

Utbredelse

Buddhismen er en av verdens eldste levende religioner. Den har sitt opphav i Nord-India for omtrent 2400 år siden, men er i dag lite utbredt i opprinnelseslandet. Hovedårsaken er at buddhismen ble erstattet av hinduismen i India rundt år 1000 e.Kr. og forflyttet seg øst- og sørover. Resultatet er at buddhismen i dag omfatter ca. to prosent av befolkningen i India.

Buddhismen er en misjonerende religion, som sprer seg via handelsruter og blander seg med lokale religioner. Den endrer dermed form etter lokale forhold. Dette er et eksempel på synkretisme, som betyr sammenblanding av religioner. Buddhismen har vist seg svært synkretistisk ved at den har tatt opp mange ritualer og forestillinger fra andre religiøse tradisjoner, og gjort dem til en akseptert del av buddhismen.

For eksempel nådde buddhismen Kina under Han-dynastiet på midten av det første århundret og blander seg med kinesiske religioner som daoisme og konfusianisme. Til Japan kom buddhismen via Korea på 500-tallet e.Kr. og tar her form som blant annet zenbuddhisme, som blir veldig populært i vår tid også utenfor Asia. Til Tibet kommer buddhismen først på 700-tallet og blander seg her med den gamle Bön-religionen. Dermed får den svært særegne trekk som gjør at denne formen for buddhisme kalles for tibetansk buddhisme.

Japansk samuraikriger til hest med sverdet hevet. Maleri.I Japan ble zenbuddhismen spesielt populær blant krigerklassen, samuraiene. Zenbuddhismens fokus på disiplin passet godt i samuraienes treningsfilosofi.

I hele verden finnes det omkring 500 millioner buddhister. Særlig har tallet på buddhister i Amerika og Europa økt siden 1970-årene. I 2018 regner vi med at det bor rundt 40 000 buddhister i Norge. Omtrent fem prosent av dem er etnisk norske.

Retninger

Buddhismen har tre hovedretninger: theravada, mahayana og vajrayana.

Theravada-buddhismen er eldst og mer konservativ, og betyr «De eldstes lære». Den vektlegger at bare de som dedikerer seg fullstendig til meditasjon, etisk trening og klosterliv, kan nå det endelige målet, som er nirvana. Dette regnes som ekstremt vanskelig, selv for munker og nonner. Theravada kalles for sørlig buddhisme, fordi denne formen for buddhisme preger særlig Sri Lanka, Thailand, Burma, Laos og Kambodsja.

Buddhistmunker ber. Foto.Buddhistmunker ber under en seremoni i Wat Phra Dhammakaya-tempelet i Thailand.

Mahayana, den yngre retningen, er mindre konservativ og mer variert. Mahayana betyr «den store vognen» og vektlegger blant annet at også lekfolk kan nå nirvana, og at man burde hjelpe andre med det samme i tillegg til seg selv. Mahayana-buddhismen har blitt reformert flere ganger. Den rommer et hav av ulike praksiser (bønn, meditasjon, yoga, resitasjonsritualer, osv.) og har vist seg svært tilpasningsdyktig. Mahayana kalles også for østlig buddhisme, fordi de fleste tilhengerne bor i Kina, Japan, Korea og Vietnam.

Leende, tykk mann som sitter. Statue."Den leende buddha" blir ofte feilaktig brukt som illustrasjon på den opprinnelige Siddharta Buddha. Statuen forestiller Budai, som er en populær skikkelse i kinesisk og japansk buddhisme. Budai regnes av mange for å være en inkarnasjon av buddhisattvaen Maitreya. Siden ingenting ifølge buddhismen varer evig, vil også buddhas lære en dag gå tapt. Da vil Maitreya bli gjenfødt for å oppdage sannheten på nytt.

Vajrayana betyr «diamantvognen». Vajrayana-buddhismen er egentlig en undergruppe av mahayana, men regnes ofte som en tredje gren av buddhismen på grunn av sin særegne praksis og geografiske utbredelse. Derfor kalles vajrayana-buddhismen også for nordlig buddhisme, fordi den hovedsakelig er tilknyttet Tibet, Bhutan, Mongolia, Nord-Kina og Sibir.

Tre munker lager kunstverk av sand i ulike farger. Foto.Tibetanske munker lager et symbolsk kunstverk av farget sand, kalt mandala, som en form for meditasjon. Når mandalaen er ferdig, ofte etter flere dagers jobb, blir den ødelagt for å minne om hvordan alt er forgjengelig. 

Basert på tall fra 2013 kan vi regne med ca. 365 millioner Mahayana-buddhister, 105 millioner theravada-buddhister og 25 millioner vajrayana-buddhister i verden.

Fagbegreper

  • universalreligion
  • buddha
  • Theravada – sørlig buddhisme
  • Mahayana – østlig buddhisme
  • Vajrayana – nordlig buddhisme