Fagstoff

Kvensk litteratur

Publisert: 07.11.2018

I eldre tider bestod den kvenske litteraturen av muntlige sanger og fortellinger. Den skriftlige kvenske litteraturen finnes i dag både i norsk og kvensk språkdrakt.

Kvensk litteratur

Kvenlitteratur kan deles inn i to hovedgrupper: Tidlig kvensk litteratur og moderne kvensk skjønnlitteratur. Det er viktig at kvenlitteratur blir oppfattet så åpent som mulig uten at begrepet mister sine etniske og kulturelle kjennetegn, som skiller den fra nordområdets øvrige litteratur.

Tidlig kvensk litteratur

Den første kategorien gjelder hovedsakelig de gamle og tradisjonelle kvenske kulturtradisjonsformene. Dette området omfatter den eldste tradisjonen, som muntlig overlevert folkediktning og fortellinger, folke-, barne- og sjømannssanger og religiøse tekster, taler og sanger. I tillegg vil halvdokumentariske verk, reiseskildringer og finskspråklige aviser i Norge være inkludert i denne kategorien.

Moderne kvensk skjønnlitteratur

Moderne kvensk skjønnlitteratur er skrevet både på norsk og kvensk. I forbindelse med moderne kvensk skjønnlitteratur vil definisjon være basert på verkenes tematikk i stedet for forfatterens etnisitet. Kvenforfatterens etnisitet/identitet kan bestå av kvensk, norsk og samisk bakgrunn og påvirkninger. Derfor er det ikke nødvendigvis klart hvem som er kven og hvem som ikke er det. I tillegg kan forfatterens identitet forandre seg flere ganger gjennom livet.

I forbindelse med moderne kvensk skjønnlitteratur bør man konsentrere seg om tematikk knyttet til den generelle opplevelsen av det å være kven: Hvordan karakteriserer man kvensk identitet, forholdet innad i gruppen og til andre etniske grupper i området? Da vil etnisitet ikke være forfatterens medfødte egenskap, men hans valgte posisjon.

Forfatter med bok i blomstereng. Foto.Forfatteren Alf Nilsen-Børsskog skrev sine romaner og diktsamlinger på kvensk, og bidro med dette til å utvikle et eget kvensk skriftspråk. Kvensk fikk i 2005 status som offisielt minoritetsspråk i Norge.

Kvenske forfattere

Den norskspråklige kvenlitteraturen omfatter noen få forfattere. De mest kjente er Idar Kristiansen, Hans Kristian Eriksen og Bente Pedersen. Kvenlitteratur består imidlertid også av forskjellig tekstmateriale og tekstsamlinger som Niin saapi sanoa (1987), som er blitt redigert av Olav Beddari, og Ei hiva tøtta (1994), redigert av Reidun Mellem. Flere av tekstene i disse samlingene er publisert både på finsk og norsk.

Den kvenskspråklige skjønnlitteraturen har vokst i de siste årene etter at Alf Nilsen-Børsskogs første roman, Kuosuvaaran takana, kom ut i 2004. Etter hvert gav Alf Nilsen-Børsskog ut tre romaner og fem diktsamlinger. Agnes Eriksen har skrevet to barnebøker på kvensk, som ble gitt ut i 2011 av Ruija Forlag. Mange flere manus er klare for utgivelse, men uten øremerkede midler til kvensk litteratur er det vanskelig å finansiere utgivelser.