Fagstoff

Medier – endring og utvikling

Publisert: 12.09.2018, Oppdatert: 03.10.2018

Aviser og nettbrett  

Ny teknologi gjør at massemediene når ut til flere mennesker enn før, og over store geografiske områder. I dag kan du lese lokalaviser fra andre verdensdeler på nett, og gjennom sosiale medier kan du bruke og dele store mengder informasjon.

Massemedier

Massemedier er mediekanaler som når fram til mange mennesker over et bredt geografisk område, og ofte i løpet av kort tid. Dette er TV og radio, dagspressen i form av nettaviser, og også trykte medier, som blader og bøker.

Internett og annen teknologi gjør at vi raskt får tilgang til mange massemedier, og på den måten kan vi skaffe oss enorme mengder informasjon.

Teknologi har også endret medievanene våre. For eksempel leser ungdommer og unge voksne bøker i mindre grad nå enn tidligere, og for ungdom har internett passert TV som den mest brukte kilden for nyheter.

Ungdom i aldersgruppen 16-24 år ser langt mindre på TV enn bare for et par år siden. En forklaring er at ungdom bruker strømmetjenester i større grad, og bruker mobiltelefon, nettbrett eller PC til dette.1 

Internett-aktivisten Eli Parisier mener vi lever i en "filterboble", der vi bare mottar informasjon som er tilpasset oss som brukere. En algoritme gjør at informasjon om oss som brukere brukes til å "skreddersy" hvilke treff vi får. Dermed får vi bare informasjon som passer med våre egne oppfatninger, og vi utestenges fra andres synspunkter. Med andre ord ender dette opp med at vi utelukkende kommuniserer med og mottar informasjon fra likesinnede, og dermed ender isolert i en egen kulturell og ideologisk "boble". 2 

Sosiale medier

Sosiale medier er nettsider og apper som gjør at vi kan lage, bruke og dele innhold via nettet.
Eksempler på dette er Facebook, Instagram, Snapchat, Twitter og YouTube. Det finnes også en rekke andre nettsider der vi kan kommunisere med andre via nettet.

Blant ungdom er det en kjønnsforskjell i bruken av sosiale medier: Jenter bruker mer tid på sosiale medier enn gutter. Gutter bruker mer tid på onlinespill, der de også kan kommunisere med andre spillere. Men for ungdom generelt er sosiale medier blitt den mest brukte kanalen for nyheter.

Massemediene bruker også sosiale medier. For eksempel har de fleste avisene Facebook-sider der de publiserer nyheter, og der leserne kan kommentere. Avisene kan også ha egne kommentarfelt i nettavisene sine.

Sosiale medier kan også være en kanal mot massemediene, og påvirke massemediene til å sette fokus på saker de ser mange er opptatt av. Sosiale medier blir dermed en kommunikasjonskanal både til og fra massemediene.

En vesentlig forskjell mellom massemedier og sosiale medier er at massemediene har en ansvarlig redaktør for det som publiseres, mens i sosiale medier er brukeren sin "egen" redaktør.

Tastatur med tast for hatprat. Foto 

Mediene – en arena for hatytringer og falske nyheter?

Økt bruk av internett og sosiale medier fører til at flere deltar med meningsytringer. Dagens teknologi gjør at budskap spres raskere, og når ut til mange. En undersøkelse i 2016 viste at 7 % av nordmenn hadde opplevd hatefulle ytringer via sosiale medier. Hvem som er avsenderne, hvorfor de sender slike meldinger, og hvor mange hatmeldinger som sendes, vet forskere fortsatt lite om. Undersøkelsen viste at hatytringer ikke alltid var motivert av hat, men at det også kunne skyldes en kultur med stygg språkbruk.

Majoriteten av de som utsettes for hatytringer, ser ut til å være minoritetsgrupper og personer med innvandrerbakgrunn. Ytringer rettet mot kjønn omfattes nødvendigvis ikke av lovverk, men det betyr ikke at slike ytringer ikke oppleves som hatefulle av de som utsettes for det. 3 

I mediene møter vi mange påstander gjennom nyhetene. Noen nyheter kan tilsynelatende se ut som de er ekte, og fundert på fakta, men gjennom faktasjekk vise seg å være helt eller delvis feil.
Tror du denne påstanden er sann? " Unge mener det ikke er viktig å bo i et demokrati".
Svaret finner du på Faktisk.