Fagstoff

Sosialisering

Publisert: 06.08.2018

Fotgjengere på Sergels torg i Stockholm. Foto.  

Sosialisering er det å utvikle sosiale ferdigheter gjennom en læringsprosess, der et individ, som fra fødselen av har forutsetninger for forskjellig adferd, tilegner seg verdier, holdninger og normer og regler som er spesifikke for den gruppa eller det samfunnet individet skal bli en del av.

Hva handler sosialisering om?

Sosialisering handler om hvordan vi påvirkes, og hva vi påvirkes av gjennom livet, i tillegg til hvordan dette former oss som individ. I de første barneårene er det de som er nærmest oss, som påvirker oss mest, det vil si familien vår. Senere påvirkes vi gjennom barnehagen, skolen og arbeidsplassen, og det stilles ulike forventninger til oss i de ulike rollene vi har. Venner får større og større betydning etter hvert som vi blir eldre, og i dagens samfunn har mediene stor innflytelse på oss. Selv når vi blir eldre, pågår denne prosessen. Samfunnet og kulturen vi er en del av kan vi se på som mekanismer med mange ulike deler – der hver eneste del former oss.

Anne setter seg ved middagsbordet. Kjøttkaker i brun saus, ertestuing og poteter. Moren roper på de andre i familien: «Nå er det middag!» Ingen begynner å spise før alle har satt seg ved bordet, mor er nøye på det. Faren spør Anne: «Nå, hvordan gikk det på matteprøven i dag?» Han ser forventningsfull ut. Anne kjenner det knytter seg i magen. Hun får ikke helt til matte, og hun vet at foreldrene håper hun vil studere til lege. Men hun har ikke lyst til det, hun har lyst til å studere litteratur. Hun trekker på skuldrene, unngår spørsmålet.
Etter middag drar hun til ei venninne, de tester ut litt sminke, prøver å få til den stilen som de så på en blogg. Brede, markerte øyebryn, vippe-extensions. Ser bra ut.
På hjemveien går hun forbi en av de mange tiggerne i byen. Hun graver i lomma, finner fram alle myntene hun har, og slipper de i koppen til tiggeren.
Seint på kvelden sjekker hun hvor mye fravær hun har på skolen. I mattetimene har hun snart for mye, hun vet at hun da kan risikere å ikke få karakter i faget, og da kommer hun ikke inn på noen studier. Hun klapper igjen skjermen, kommer plutselig på at hun har lovt lillesøsteren på 14 år å snakke om konfirmasjon. Hun valgte jo selv å ikke konfirmere seg. Hun slenger seg på senga, plugger øreproppene i ørene – musikken strømmer ut – og smiler. Tross alt er livet ganske ålreit.

 
Som Anne i tekstutdraget over møter vi alle mange forventninger, normer og kulturelle uttrykk bare i løpet av én dag. Maten vi spiser kan være basert på tradisjon og kultur, oppførselen ved bordet overføres kanskje fra generasjon til generasjon. Forventninger fra foreldre og signifikante andre er en del av det som påvirker oss, og utseendet vårt påvirkes av normsendere – i eksempelet over en blogger. De som har størst innflytelse på oss, er signifikante andre. Hvordan vi reagerer på inntrykk og situasjoner, er både et resultat av oppdragelse og selvstendige valg, og etter hvert internaliseres normer og adferd. Anne påvirkes av både uformelle normer, som når faren forventer at hun gjør det bra i matte, og formelle normer, som når hun sjekker fraværet sitt og vet at straffen for å bryte normen er manglende karakter. Det er mulig foreldrene forventer at Anne skal konfirmere seg, men i dagens samfunn har nok ungdom større valgfrihet enn før når det gjelder dette. Det kan skyldes at samfunnet er blitt stadig mer sekularisert. Sosialiseringsprosessen endrer seg i takt med at et samfunn og en kultur endrer seg.

 

Hvordan kan vi definere sosialisering som begrep?

Begrepet sosialisering kan forstås som prosessen der et individ lærer og internaliserer normer og adferd og selv skaper og endrer normer (Berger og Luckmann 2000).

Vi lever sammen i sosiale grupper. Et eksempel på dette er familien og vennekretsen. Innenfor gruppene er det utviklet visse regler for hvordan vi skal oppføre oss. Disse reglene kaller vi for sosiale normer. Normene kan være både uformelle og formelle. Formelle normer kan for eksempel være lovverk. Uformelle normer er uskrevne regler for hvordan vi skal oppføre oss. Det er gjennom kontakt med andre mennesker vi lærer normer og møter sanksjoner.

Sanksjoner er andre menneskers reaksjoner på adferden vår. Sanksjonene kan være både positive og negative. Gruppetilhørigheten starter allerede i barndommen, og familien blir den første tilknytningen vår til en sosial gruppe. Som barn står vi foran en lang opplæringsperiode. Vi skal lære oss språk, verdier, vaner og normer. Vi skal tilegne oss oppfatninger om hva som er rett og galt, stygt og pent, passende og upassende.

Litteraturliste

Berger, P.L & Luckmann T. (2000) «Den samfunnsskapte virkelighet». Oslo, Fagbokforlaget.