Fagstoff

Kjønnskategorier

Publisert: 10.07.2018

Et skilt som viser kjønnsnøytralt toalett. Foto.

Hvilke begreper bruker vi når vi snakker om kjønn i et sosiologisk perspektiv? Når vi skal drøfte hva kjønn handler om, i dette faget, er det viktig å være bevisst på hvilke begreper vi bruker, og hva de betyr.

Kjønnskategorier og kjønn

I Norge i dag deler vi kjønn inn i to juridiske kjønnskategorier. Juridisk kjønn er det kjønnet vi er registrert med i folkeregisteret, og ved fødselen blir vi kategorisert som enten jente eller gutt.
I 2016 trådte en lovendring i kraft, som sier at personer over 16 år kan søke om å få endret den juridiske kjønnsstatusen. Barn mellom 6 og 16 år må søke sammen med foreldrene. Det har blitt foreslått å utrede en tredje kjønnskategori, hen, men det har hittil ikke fått politisk flertall på Stortinget. Språklig sett brukes «hen» som et kjønnsnøytralt uttrykk.

I Norge blir det hvert år født 12–15 barn med uklare kjønnskarakteristika, tidligere ble dette kalt «intersex». I Regjeringens handlingsplan1 blir begrepet «interkjønn» brukt, som en «... samlekategori som dekker en rekke forhold knyttet primært til ulike biologiske kjønnskarakteristika og en persons kroppslige kjønnsutvikling».

Biologisk kjønn og sosialt kjønn

Biologisk kjønn er det rent kroppslige kjønnet. Når vi blir født, er dette utgangspunktet for registrering i folkeregisteret. Sosialt kjønn er et begrep med utspring i sosiologien, og det forstås som at kjønn er en sosial konstruksjon, gjennom de forventningene og forestillingene samfunnet har til kjønn. På engelsk bruker vi begrepet «sex» om biologisk kjønn og «gender» om sosialt kjønn.
Arv eller miljø? Er det arv, det vil si biologi, eller miljø, altså sosiale forhold og sosialisering, som former oss i kjønnsroller? I programserien Hjernevask tok Harald Eia opp dette spørsmålet og fikk ulike svar, både fra biologer og sosiologer. Han stilte spørsmålet «Født sånn eller blitt sånn?», og dokumentaren skapte stor debatt.

Er det mulig å oppdra barn «kjønnsløst»?

Giddens (2016:106) stiller dette spørsmålet og viser til en studie der en gruppe foreldre blant annet forsøkte å unngå typiske jente- og gutteleker for barna sine ved heller å få dem til å leke med mer kjønnsnøytrale leker. Det viste seg å være vanskeligere enn de trodde, fordi samfunnet rundt var så preget av tradisjonelle kjønnsroller.
Kjønnsrollesosialiseringen er dypt befestet i de fleste samfunn og vanskelig å utfordre.2

Refleksjonsoppgave:

Slå opp disse begrepene i Språkrådets termwiki kjønnsforskning:

  • kjønn
  • kjønnsmangfold
  • femininitet
  • maskulinitet
  • seksualitet

Diskuter med en klassekamerat etter å ha sett på og lest om begrepene. Hva betyr de, og hva handler begrepene om?