Fagstoff

Innhold og vurdering i faget religion og etikk

Publisert: 04.07.2018

Selv om faget religion og etikk legger vekt på dialog og skal være holdningsdannende, betyr ikke det at du kan prate og mene deg til en høy måloppnåelse. Det er helt avgjørende at du har solide fagkunnskaper i bunn, for at du skal kunne føre en fornuftig dialog eller utvikle bevisste holdninger.

En elefant følger etter tre buddhistmunker med orange kjortler. Foto.   

Religionene

I motsetning til KRLE-faget skal du ikke lære om alle de store religionene i faget religion og etikk. Du skal hovedsakelig lære om tre religioner. Det er nemlig viktigere at du får inngående kunnskap i noen utvalgte religioner enn at du lærer litt om alle. Den forståelsen du utvikler, vil du senere ha nytte av i møte med andre religioner.

Det er lagt spesielt stor vekt på kristendommen i læreplanen. Noe av grunnen til dette er at Norge har en over 1000 år lang historie som et kristent land, og kristendommen har vært med på å forme kulturen vår og verdiene våre.

Alle skal også lære om islam, som er den nest største av verdensreligionene både i Norge og i verden. I tillegg skal du fordype deg i en tredje, valgfri religion. Da er det vanlig å velge en av de andre store religionene. Som regel vil læreren bestemme hvilke religioner du kan velge mellom. I faget religion og etikk i NDLA vil du finne stoff om hinduisme, buddhisme, jødedom, sikhisme og samisk religion. Du skal også lære om kritikk mot religion samt om nye former for religiøsitet.

Filosofi, etikk og livssynshumanisme

Innenfor filosofi, etikk og humanisme er man opptatt av mange av de samme spørsmålene som religionene tar opp. Hva er virkelig? Hva er menneskets plass i verden? Hva vil det si å være et godt menneske?

I faget religion og etikk skal du lære om ulike filosofiske perspektiver, etiske teorier og ulike former for humanisme. Livssynshumanisme er eksempel på et ikke-religiøst livssyn som tar utgangspunkt i mennesket og ikke i troen på en gud.

Kunnskap om filosofi, etikk og humanisme er viktig for å kunne forstå religioner og livssyn, men også for å kunne forstå vår egen historie og samtid med et mangfold av verdier og overbevisninger. Filosofene, de etiske teoriene, humanismen og de ulike religionene kan være til hjelp slik at du lettere kan se en sak fra ulike sider, få forståelse for andres synspunkter og bli bevisst på dine egne forestillinger og meninger.

Vurdering

Du kan bare trekkes ut til muntlig eksamen i faget. Det betyr ikke at skriving ikke er en del av faget. Det vil ofte være naturlig med skriftlige oppgaver, prøver eller innleveringer. Samtidig egner de fleste temaene i faget seg for muntlig aktivitet.

I mange av læringsstiene i NDLA religion og etikk vil samtale, dialog og diskusjon være sentrale elementer. Det er viktig å delta aktivt i slike muntlige aktiviteter, blant annet fordi faget skal være holdningsdannende.

På en muntlig eksamen forventes det at du viser kunnskap om og forståelse for sammenhenger, samtidig som du viser evne til å bruke de ulike delene av faget. Hvis du for eksempel skal sammenlikne to religioners syn på kjønn og likestilling, bør du ikke bare redegjøre for religionenes standpunkt i saken. Du bør også vise hvordan disse standpunktene henger sammen med andre sider av religionene, som gudetro, skapelsesmyter, religionens organisering. På et enda høyere nivå kan du i tillegg se standpunktene i lys av etiske teorier og vurdere i hvilken grad religionene har tatt opp i seg humanistiske tanker og endret syn på kjønn over tid.

Fagbegreper

  • religion
  • filosofi
  • etikk
  • humanisme
  • livssynshumanisme