Fagstoff

Sosiologiens grunnleggere

Publisert: 04.09.2018

Den engelske filosofen, biologen og sosiologen Herbert Spencer. Trykk.Engelske Herbert Spencer var både filosof, biolog og sosiolog.  

Det er mange som har bidratt til utviklinga av sosiologi som fag. Her er en kort introduksjon til noen av dem, fra 1800-tallet og 1900-tallet. 

Auguste Comte (1798-1857)

Franskmannen Comte var trolig den første som presenterte tanken om å bruke naturvitenskapelige metoder for å studere samfunnet. Han var spesielt interessert i hva som holdt ulike samfunn sammen, og hva som førte til endring i et samfunn. Han mente at en måte å få svar på disse spørsmålene, var å bruke vitenskapelige metoder for å studere problemene. Comte kalte sin nye vitenskap for sosiologi, læren om samfunnet. Derfor er han også kalt sosiologiens far. Han gikk sterkt inn for at menneskene skulle gjøre en aktiv innsats for å endre samfunnsforholdene, og han så på kunnskap om samfunnet som en grunnleggende forutsetning for at menneskene skulle kunne forbedre sine egne levekår.

Selv om Comte presenterte ideen om å bruke naturvitenskapelige metoder i studiet av samfunnet, brukte han aldri selv slike metoder i sitt arbeid. Men hans grunntanke om at vi må observere og klassifisere menneskelig aktivitet for å avdekke de fundamentale sammenhengene i samfunnet, er akseptert av alle.

Karl Marx (1818-1883)

Marx er en av de som har satt sterkest spor etter seg i samfunnsvitenskapene. Han var enig med Comte om at menneskene aktivt måtte arbeide for å endre samfunnsforholdene. Marx arbeidet innenfor flere fagfelt og skrev avhandlinger i historie, økonomi og statsvitenskap. Hovedbudskapet var at konflikt mellom klassene var den viktigste drivkraften i samfunnet. Han pekte på at alle samfunn hadde en overklasse, som kontrollerte økonomien og dermed hadde makten i samfunnet, og en underklasse - proletariatet - som måtte kjempe for rettighetene sine.

Han beskrev forholdet mellom de sosiale klassene i samfunnet som klassekampen mellom "dem som har" og "dem som ikke har". Det har gjort at han har fått ry som en av de fremste klassikerne blant sosiologene, selv om han ikke betraktet seg selv som sosiolog. Han introduserte også en av de mest sentrale sosiologiske teoriene, nemlig konfliktteorien.

Herbert Spencer (1820-1903)

Spencer tok utgangspunkt i Darwins utviklingsteori. Han mente at de lovene som gjaldt for de biologiske artenes opprinnelse og utvikling, også gjaldt for utviklingen av samfunnslivet fra de enkle nomadesamfunnene til det komplekse industrisamfunnet. Spencer var utviklingsoptimist. Han mente at den teknologiske og økonomiske utviklingen som fulgte med industrisamfunnet, ville gi menneskene en rikere tilværelse. 

Emile Durkheim (1858-1917)

Durkheim så på samfunnet som en "organisme" som var satt sammen av flere ulike deler, hver med sin egen funksjon. Når alle delene av samfunnet fungerte, var samfunnet i en "normal" situasjon. Uro og konflikt var derimot tegn på noe unormalt, at samfunnet var sykt.
Durkheim mente det skulle være en klar sammenheng mellom teorier og hypoteser, og alle stegene i forskningsprosessen skulle dokumenteres. Konklusjonen man kom fram til, skulle kunne etterprøves av andre forskere. Dette idealet gjelder fortsatt i dagens forskning.

Max Weber (1864-1920)

Weber arbeidet også innenfor flere fag. Han var enig med Marx i mye, men på ett punkt var han uenig. Mens Marx hevdet at økonomi var den faktoren som hadde størst betydning for endringer i samfunnet, mente Weber at religion var langt viktigere. Weber hevdet at det trossystemet som den romersk-katolske kirken bygde sin lære rundt, førte til at katolikkene levde et liv som sjelden brøt med tradisjonene. Protestantismen, derimot, oppmuntret menneskene til endring. Etter grundige studier av flere land, konkluderte han med at det var protestanismens ånd som skapte kapitalismen. Protestantismen krevde at menneskene skulle arbeide hardt, spare penger og investere dem for å tjene mer.

I Norge kjenner vi dette fra de religiøse vekkelsene Hans Nielsen Hauge stod for. Han forkynte kristendom gjennom sine reiser i Norge, og talte om at menneskene måtte arbeide hardt, være nøysomme, spare og investere pengene sine i nye virksomheter. Nesten overalt hvor han reiste, ble det skapt ny industri.

Selv om mange er kritiske til Webers teorier om protestantismen og kapitalismen, er det enighet om at han har betydd mye for fagets utvikling. Han viste hvor stor betydning religion og kultur hadde i menneskenes liv, og hvor viktig disse faktorene er i samfunnet.

Talcott Parsons (1902-1979)

I moderne samfunnsvitenskap har innflytelsen fra amerikansk samfunnsvitenskap vært betydelig. Parsons er en amerikansk samfunnsviter som har satt spor etter seg. Hans forskning har betydd mye for utviklingen av et samfunnsvitenskapelig begrepsapparat.
Parsons hadde en tverrfaglig bakgrunn, fra biologi, filosofi og økonomi i tillegg til samfunnsvitenskap. Denne brede bakgrunnen var muligens noe av årsaken til at han så på samfunnet på samme måte som Durkheim: som en mekanisme. 

Han var opptatt av hvordan samfunnet fungerte, og utviklet teoretiske begreper. Først for å studere indviduell handling, og etterhvert til sosiale systemer. Det var Parsons som ga begreper som "norm", "rolle" og "sosialisering" et navn, begreper vi anvender fortsatt i faget.