Fagstoff

Tegningstyper

Publisert: 17.11.2017

Det er viktig å kunne lese, forstå og følge enkle tegninger som skal brukes i produksjon og vedlikeholdsoppgaver innen bygg- og anleggsteknikk. Ulike tegningstyper blir brukt, alt etter formålet.

Skisse av Loftesnesbrui. Illustrasjon.Skisse av Loftesnesbrui i målestokk 1:100.  

Planlegging

Et svært viktig arbeid som må gjøres før en kan sette i gang med et byggeprosjekt, er god planlegging. For å synliggjøre og dele tanker og idéer er tegning den måten som er mest brukt. For alle fag som hører til bygg- og anleggsteknikk, er det derfor viktig å kunne både forstå og lage tegninger eller skisser.

Målestokk

Tegninger kan vise en reduksjon eller en forstørring av den virkelige størrelsen. Hvor mange ganger størrelsen er redusert eller forstørret, kaller vi målestokk.

Tegningstyper

Skisse

En skisse er et utkast til prosjektet. På dette nivået er det gjerne et samarbeid mellom den som skal ha broen eller bygget, og arkitekt. Med skissen blir planene visualisert og enklere å forstå, og den gjør det mulig å diskutere prosjektet. Denne tegningstypen er gjerne i målestokk 1:100.

Arealplan

Arealplan er en tegningstype som gjerne er i målestokk 1:1000, og som viser hva et større areal i en kommune skal brukes til. Arealet kan for eksempel være regulert til boligformål. Tegningen under er arealplan for den nye Loftesnesbrui i Sogndal. Den viser aktuelt område som gjelder for broen, og berørt område (areal). Slike arealplaner blir gjerne brukt som illustrasjon, for å vise og illustrere en «ferdig løsning».

Illustrasjonsplan med ny Loftesnesbrui med gang- og sykkelveg. Illustrasjon.Arealplan for Loftesnesbrui. 

Reguleringsplan

Reguleringsplanen viser hvordan et tiltak (bygg) skal plasseres i landskapet. Tegningen er en del av den offentlige styringen og gir grunnlag for å sette ut punkter i terrenget som viser nøyaktig hvor bygget skal stå. Sammen med reguleringen vil det også være gitt vedtak som byggehøyde og tilknytning til vei og vann og annen infrastruktur.

Reguleringsplan for Loftesnesbrui. Figur.Reguleringsplan for Loftesnesbrui. 

Tegningsliste

Tegningslisten er oppsummering av alle plantegninger og revisjoner i et samlet dokument for hele det regulerte og planlagde området.

Tegningsliste for Loftesnesbru prosjekt. Figur.Tegningsliste for prosjektet. 

Oversiktstegning

Oversiktstegningen gir totaloversikten over antall plantegninger. Denne viser to hovedplantegninger C001 (C1) og C002 (C2) for Loftesnesbrui.

Oversiktsregning for prosjektet Loftesnesbrui. Figur.Oversiktstegning for Loftesnesbrui.  

Detaljert arealplan

Den detaljerte arealplanen inneholder grenser til ulike eiendommer, og er slik med på å fortelle hvilke grunneiere som er, eller blir, berørt.

Detaljert arealplan for østsiden av Loftesnesbrui. IllustrasjonDetaljert arealplan for Loftesnesbrui. 

Gårds- og bruksnummer

Alle eiendommer er oppført med et gårds- og bruksnummer, eksempel gr/br 2/38. Her står alltid gårdsnummeret først (2/38) og deretter bruksnummeret (2/38). Dette systemetstammer fra gammel tid med store hovedeiendommer eller gårder. Bruksnummeret viser til bruk som er skilt ut fra hovedgården, enten ved arvedeling eller kjøp. 

Byggetegninger

Byggetegninger skal vise mer nøyaktig hvordan prosjektet skal se ut. Det omfatter fasadetegninger, plantegninger, snitt- og detaljtegninger.

Oppriss for Loftesnesbrui i målestokk 1:1000. Figur.Oppriss av Loftesnesbrui. Oppriss betyr å se forfra, eller den siden (hovedriss) som viser mest av bygningen, konstruksjonen eller delen.