Fagstoff

Digitale verktøy i naturfag

Publisert: 25.09.2017, Oppdatert: 11.05.2018
Tre ungdommer bruker mobil til artsbestemming ved elv. Foto. Utviklingen av ny teknologi har åpnet mange muligheter for læring, dokumentasjon og innsamling av data i naturfaget. Mobiltelefoner med kamera og utallige apper samt digitale kart og graftegnere er eksempler på nyttige hjelpemiddel i naturfaget.

 

Digitale kart

Digitale kart er nyttige verktøy til mange tema, ikke minst i forbindelse med feltarbeid. Du kan blant annet få informasjon om fredede områder, forurensing, vegetasjonstyper og arter. Opplysninger om klima, berggrunn og næringsforhold gjør det lettere å se sammenhenger mellom artsutvalget og de abiotiske forholdene. Se filmen Bruk av digitale kart i feltarbeid.

I det digitale kartverket Kilden kan du velge mellom 5 innganger (arealinformasjon, landskap, jordsmonn, reindrift og skogportalen). I Kart i skolen kan du velge mellom 16 ulike tema, som geologi, befolkning, forurensing, natur og miljø, og energiressurser.

Både Kart i skolen og Kilden tilbyr mange kartlag med informasjon under hvert tema, og du kan legge inn egne opplysninger og beregne avstand og areal. Unngå å ha mange kartlag aktive samtidig, da fargesymbolene kan dekke over hverandre. Symbolene blir også lettere å lese hvis du velger et bakgrunnskart i gråtoner. Tegnforklaringer for hvert kartlag viser hva de ulike symbolene betyr. De mange temainngangene og mulighetene for å lagre kartlag med egne tilføyelser gjør disse kartene anvendbare i mange sammenhenger i naturfagundervisningen.

Bilde av to karttjenester for Norge. Foto.Bilde av to karttjenester: Kilden fra NIBIO til venstre og Kart i skolen til høyre. Kartgrunnlag: Norge digitalt
Vi vil også nevne to karttjenester hvor du kan legge inn artsobservasjoner: Artsobservasjoner og Skandobs.

Mobiltelefon i felt og på laboratorium

Mobiltelefonen får stadig flere bruksområder, det gjelder også innen naturfag.

Mobilkamera

Bilder er nyttig dokumentasjon både fra forsøk og feltarbeid. Linsa på mobilkamera og nettbrett er godt egnet til å fotografere gjennom okularet på et mikroskop eller en stereolupe. Hvis du kan koble din mobil eller nettbrett opp mot en prosjektør eller en interaktiv tavle, er det lett å vise andre hva du ser i mikroskopet. Bruk gjerne en avklippet dorullkjerne for å holde telefonen på plass og i riktig avstand fra okularet.

Mikroskopbilder av løkceller, blodceller, planteceller og muskelceller. Foto.Celllebilder tatt med mobiltelefon gjennom mikroskop. Fra venstre: løkceller, blodceller, vannplanteceller og tverrstripet muskulatur. 

Spor i snø. Foto.Spor fra jerv – artsbestemt og redigert på mobiltelefon.

Feltarbeid

Bilder av spor og sportegn, eller andre spesielle funn, kan du geotagge ved hjelp av GPS på mobilen. Du kan også markere funnet eller finne koordinatene på et digitalt kart.

Ved å sette en lupe foran linsa kan du ta gode nærbilder av for eksempel et insekt. På samme måte kan du holde en kikkert foran kameraet, så har du en "telelinse".

Mange oppslagsverk er tilgjengelig på Internett. Disse kan du bruke til artsbestemming under feltarbeidet så lenge du har mobildekning. Se for eksempel Oppslagsverk om planter. Naturfakta, Bunndyratlas og Tree of life.

Apper og eksternt utstyr

En hånd med mobiltelefon. Foto. Utvalget av nedlastbare apper er enormt. Vi kan også koble til ekstra utstyr som skjermer, høyttalere og sensorer, eller bruke apper som styrer eksternt utstyr som et filmkamera.
Vi kan nevne apper som måler puls, desibel og lys. For eksempel kan en app for timelapse-foto være nyttig hvis du skal dokumentere en prosess over lengre tid, og en app med fuglelyder (gjerne supplert av bilder) kan brukes til å artsbestemme fugler. Det finnes også apper som kan identifisere arter ved hjelp av bilder du har tatt med din mobiltelefon. Se naturfagsenterets liste over Apper i naturfag.

Graftegnere

For å vise innsamlede data eller resultater fra et eksperiment på en måte som er lett å tolke, bruker vi gjerne tabeller, grafer og diagram. I et regneark kan du få flere typer diagram og grafer fra data som du har samlet i en tabell.

Skjermbilde fra Geogebra med lineær modellering. Grafikk.Geogebra lineær modellI Geogebra har du flere muligheter når du skal analysere grafen. Du kan for eksempel finne krysningspunkt mellom grafer fra to ulike situasjoner. Toppunkt, bunnpunkt og stigningstall kan også gi nyttig informasjon om den prosessen vi jobber med. Når du legger inn målinger i regnearket i Geogebra, kan du lett finne den grafen som passer best til målingene. Dette kalles modellering eller regresjon og gjøres på samme måte med data som er samlet ved hjelp av dataloggere.

Relatert innhold

Faglig