Fagstoff

Jord

Publisert: 05.09.2017, Oppdatert: 04.10.2017

Miljøvern - ung plante

I dagligtale bruker vi gjerne ordet jord om blomsterjord eller matjord. Det finnes mange typer jord. Sand og grus er eksempler på ulike jordtyper. For de fleste planter er jord vekstmediet der plantene har sine røtter. For alle som dyrker eller steller planter, er det nødvendig å kunne noe om jord. De ulike typene jord har ulike egenskaper som påvirker forholdene for plantevekst.

Jord

Jord er alt løsmateriale av uorganisk og organisk opprinnelse over fast fjell. Hulromma (porene) mellom de faste partiklene er fylt med jordluft og jordvann.

Løsmaterialet kan inndeles i jordarter og jordsmonn. Jordarter deles inn etter kjemisk og mekanisk sammensetning, hvordan de har oppstått, og opphavsmateriale. De fleste av landets jordarter er avsatt i avsmeltingsperioden under og etter siste istid for 13 000–8500 år siden.

Etter at jordartene ble dannet, har klima og levende organismer formet ulike typer jordsmonn betinget av topografien og hvor lenge prosessene har pågått.

 

Jordarter

Jordart er jord som bestemmes ut fra mekanisk eller kjemisk sammensetning, geologisk dannelsesmåte og geologisk opphavsmateriale.

Mekanisk sammensetning

Mekanisk beskrives en jordart etter sammensetninga av partikler og diameteren av disse i grupper. De grøvste partiklene er blokk og stein. De finere partiklene som grus, sand og silt deles igjen opp i undergrupper som vist i tabellen. De aller fineste partiklene er leir.

 

Jordart 
 Diameter (mm)   
Blokk > 200
Stein 60 - 200
Grus 2 - 60

grov20 - 60

middels    
6 - 20

fin2 - 6
Sand 0,06 - 2

grov0,6 - 2

middels0,2 - 0,6

fin0,06 - 0,2
Silt 0,002 - 0,06

grov0,02 - 0,06

middels0,006 - 0,02

fin0,002 - 0,006
Leir < 0,002

 

Mineralske jordarter grupperes etter den dominerende andelen kornstørrelser. Grusjord består hovedsakelig av grus, den slipper vannet lett igjennom og har liten evne til å holde på vann. Domineres jordarten av kornfraksjon sand eller finere, bestemmer den prosentvise fordelinga mellom sand, silt og leir hvilken jordart den tilhører. Rein sandjord inneholder over 85 prosent sand (mest kvartskorn). Morenesand og morenegrus har blandet kornstørrelse, større eller mindre innhold av finpartikler og kan ha betydelig næringsinnhold. Sedimentær sand og grus har mer ensartet kornstørrelse, og er utvasket og næringsfattig. Rein siltjord inneholder over 80 prosent silt. Inneholder jordarten mer enn ti–tolv prosent leir, får jordarten -leire i navnet sitt (for eksempel siltig lettleire, sandig mellomleire og så videre).

Geologisk inndeling

De fysiske og kjemiske egenskapene til jordpartiklene blir bestemt av hvilket geologisk opphav jorda har, hvilke mineraler dette opphavet besto av, og hvordan jorda har forvitra fysisk og kjemisk. Jordartens fysiske og kjemiske egenskaper, geologisk dannelse og opphavsmateriale danner sammen utgangspunktet for hvordan klimaet og de levende organismene som seinere har kommet til, har utviklet de ulike jordsmonna vi finner i dag. Jordsmonndannelsen er også påvirket av topografien.

Ei geologisk inndeling av jordartene gir oss seks ulike grupper etter hvordan de er dannet:

  1. forvitringsjord (dannet på stedet)
  2. organisk jord (dannet på stedet)
  3. morenejord (flyttet med isen)
  4. sedimentær jord (flyttet med vann)
  5. flygesand (flyttet med vind)
  6. skredjord (flyttet ved hjelp av egen vekt)

Jordarter inndelt etter geologisk opprinnelse

 

Forvitringsjord

Forvitringsjord dannes på stedet ved kjemisk forvitring, for eksempel i møte med svak syre (som HCO3 i vann) eller fysisk forvitring, for eksempel ved frostsprenging. I Norge er forvitringsjord lite utbredt, men den finnes over bergarter som kalkstein og skifer. Dette er bergarter som forvitrer lett. Overgangen mellom underliggende berggrunn og forvitringsjord er gjerne uskarp, og jordarten er lite ensartet.

Organisk jord

Organisk jord dannes på stedet ved at opphopinga av organisk materiale er større enn nedbrytinga. Dette er ofte tilfelle der det er enten kaldt eller vått (lite oksygen), eller begge deler. For at jordarten skal kalles organisk jord, må innholdet av organisk materiale være høyere enn 40 prosent i minimum 40 cm tykkelse på udyrka mark. Av organiske jordarter i Norge er det torvjord som har størst utbredelse. Vi finner torv og myr særlig i høyereliggende strøk i Sørøst-Norge og i Finnmark, samt på noen øyer på Nord-Vestlandet.

Morenejord

Morenejord består av svært dårlig sortert materiale som isbreene har avsatt. Partikkelstørrelsen varierer fra leir til blokk, og alt er blandet sammen uten noen form for system. Derfor er det heller ingen lagdeling fra topp til bunn i morenejord. Det er vanlig å finne mye stein og blokker i norske morener, og de kan utgjøre 30–70 prosent av totalvolumet. Resten fylles opp av mindre partikkelstørrelser, men leirinnholdet er ofte mindre enn ti prosent. Det finnes sammenhengende tykke lag morenejord i Norge, og de utgjør 20–30 prosent av landarealet. De største kontinuerlig tykke morenedekkene finnes på Jæren, på Finnmarksvidda og i indre deler av Østlandsområdet. Morenejorddekket i Norge består likevel for det meste av usammenhengende tynnere lag på mindre enn én meter. Derfor forekommer ofte også bart fjell sammen med morenejord.

Sedimentære jordarter

Sedimentære jordarter er flyttet med vann, og karakterisert av godt sortert materiale som ofte har en tydelig vertikal lagdeling. De sedimentære jordartene deles opp i:

  1. breelvavsetninger (transportert og avsatt av smeltevann fra isbreer)
  2. bresjøavsetninger (avsatt i bredemte sjøer, ferskvann)
  3. strandavsetninger (utvasket og avsatt av bølger og strømninger i strandsona)
  4. elve- og bekkeavsetninger (transportert og avsatt av strømmende vann etter istida)
  5. hav- og fjordavsetninger (avsatt under marin grense, i hav)

Flygesand

Flygesand, eller vindavsetninger, har liten utbredelse i Norge – et eksempel er et flygesandområde nær Elverum. Dette er avsetninger av godt sortert finsand eller mellomsand transportert og avsatt av vinden.

Skredjord

Skredjord dannes når forvitret materiale i bratt lende raser nedover og samler seg ved overgangen til svakere fall i terrenget. Dette er ofte ansamlinger av stein og blokk i et såkalt blokkhav. På noen lokaliteter finnes også finmateriale under den stein- og blokkrike overflata.

Jordsmonn

Jordsmonnet er det øverste laget av alt løst materiale over fast fjell (løsmasser) som er påvirket av klima og levende organismer. Disse prosessene gjør at jordsmonnet skiller seg ut fra undergrunnsjorda. De jordsmonndannende prosessene påvirker jordsmonnet fra overflata og nedover. Jordsmonnet utvikler derfor gradvise variasjoner i sammensetning og farge nedover mot undergrunnsjorda.

 

Jordsmonndannende faktorer

Jordsmonndannelse er også bestemt av de jordsmonndannende faktorene. Disse faktorene er:

  1. klima
  2. organismer (vegetasjon + dyreliv)
  3. opphavsmateriale (hvordan jordpartiklene er dannet, og hvor de kommer fra)
  4. topografi
  5. tid
  6. menneskelig aktivitet

Disse faktorene kan være med på å bestemme hvordan de kjemiske reaksjonene i jorda foregår, hvor mye vann jorda kan holde på, risikoen for erosjon og den lokale meteorologien i området. 1